Pokker! Har så lyst å gifte meg...

[Anonym bruker]

Er først nå de siste årene den lysten har meldt seg (uten at jeg helt vet hvorfor) For det burde jo ikke være så viktig med den metallbiten på fingeren?

Har vert sammen i 10 år og har 3 barn. Var innlagt på sykehus for noen uker sider. Hver gang legene spurte om jeg var gift og jeg sa samboer/kjæreste, følte jeg meg nesten som en "fjortiss". Mannen vil absolutt ikke gifte seg, så er liksom like langt.

 

Anonym poster: 2f6f4178f774bead534b6769926cb3f1

[Anonym bruker]

Samma her. Jeg har egentlig aldri følt at det er så viktig at jeg gifter meg, men nå har vi vært sammen i maaaange år og har en datter på 8 år. Alle rundt spør når vi skal gifte oss, og får sjokk når jeg sier at samboer ikke er klar. Han føler seg for ung. Han er jo trossalt 27 år Ja, vi var unge når vi fikk barn(ikke planlagt). Føler at det er litt ubehagelig å si at vi ikke er gift når folk spør, siden vi har alt annet på stell. Hus, bikkje, barn, stasjonsvogn. Så forstår følelsen din. Mange av mine venninner har giftet seg for 2-3 år siden og de har ennå ikke fått barn osv. Så har gått i litt feil rekkefølge.

 

Anonym poster: dfa832e5c0f23175a04ed88d3d5318aa

[Anonym bruker]

Samma her. Jeg har egentlig aldri følt at det er så viktig at jeg gifter meg, men nå har vi vært sammen i maaaange år og har en datter på 8 år. Alle rundt spør når vi skal gifte oss, og får sjokk når jeg sier at samboer ikke er klar. Han føler seg for ung. Han er jo trossalt 27 år Ja, vi var unge når vi fikk barn(ikke planlagt). Føler at det er litt ubehagelig å si at vi ikke er gift når folk spør, siden vi har alt annet på stell. Hus, bikkje, barn, stasjonsvogn. Så forstår følelsen din. Mange av mine venninner har giftet seg for 2-3 år siden og de har ennå ikke fått barn osv. Så har gått i litt feil rekkefølge.

 

Anonym poster: dfa832e5c0f23175a04ed88d3d5318aa

 

Lurer på om han ikke orker alt styret rund. Tuller med at ingen skal få "lure" han til alters. Samtidig er jo selvsagt det å få barn en mye større forpliktelse.

Drømmer om at han vil fri.

 

Anonym poster: 2f6f4178f774bead534b6769926cb3f1

[Anonym bruker]

Hva er det du ønsker da, bryllupet eller bare ideen om å være gift? Og hva er det mannen ikke ønsker? Prøv å kartlegge det først (hvis du ikke vet det alt)

 

Festen kan dere arrangere uten vielsen, altså at dere feirer kjærligheten, sammen med familie og venner. Det kan gjøres like stort og fint som et bryllup og er en fin hyllest til årene dere har hatt sammen, og årene som kommer og vil binde dere enda sterkere sammen.

 

Er det det å være gift, men at bryllupsfesten ikke er så farlig, kan det være en mulighet å snakke mannen rundt feiringen? At dere f.eks drar ned på rådhuset og gifter dere en ettermiddag med kun familie til stede, eller tar dere en sydentur og gifter dere på en strand?

 

Er det tyngden av det å skulle være gift som er vanskelig så må han nok få litt tid ja Det går uansett ikke an å tvinge noen som ikke vil til å gifte seg, men det går an å lodde litt stemning til bakgrunnen for det, og om det er muligheter for at han kan endre mening i framtiden? Lykke til, og håper det går veien for deg etterhvert

 

Anonym poster: 56034a2c42e6fa29644afff1c89b61ec

[Anonym bruker]

Hva er det du ønsker da, bryllupet eller bare ideen om å være gift? Og hva er det mannen ikke ønsker? Prøv å kartlegge det først (hvis du ikke vet det alt)

 

Festen kan dere arrangere uten vielsen, altså at dere feirer kjærligheten, sammen med familie og venner. Det kan gjøres like stort og fint som et bryllup og er en fin hyllest til årene dere har hatt sammen, og årene som kommer og vil binde dere enda sterkere sammen.

 

Er det det å være gift, men at bryllupsfesten ikke er så farlig, kan det være en mulighet å snakke mannen rundt feiringen? At dere f.eks drar ned på rådhuset og gifter dere en ettermiddag med kun familie til stede, eller tar dere en sydentur og gifter dere på en strand?

 

Er det tyngden av det å skulle være gift som er vanskelig så må han nok få litt tid ja Det går uansett ikke an å tvinge noen som ikke vil til å gifte seg, men det går an å lodde litt stemning til bakgrunnen for det, og om det er muligheter for at han kan endre mening i framtiden? Lykke til, og håper det går veien for deg etterhvert

 

Anonym poster: 56034a2c42e6fa29644afff1c89b61ec

 

Jeg bryr meg ikke om festen. Orker faktisk ikke anken på kirkebryllup og hvit brud, og det vet samboeren min. Er nok bare tanken på å være "oss to" jeg liker. HI

 

Anonym poster: 2f6f4178f774bead534b6769926cb3f1

[Anonym bruker]

Samma her. Jeg har egentlig aldri følt at det er så viktig at jeg gifter meg, men nå har vi vært sammen i maaaange år og har en datter på 8 år. Alle rundt spør når vi skal gifte oss, og får sjokk når jeg sier at samboer ikke er klar. Han føler seg for ung. Han er jo trossalt 27 år Ja, vi var unge når vi fikk barn(ikke planlagt). Føler at det er litt ubehagelig å si at vi ikke er gift når folk spør, siden vi har alt annet på stell. Hus, bikkje, barn, stasjonsvogn. Så forstår følelsen din. Mange av mine venninner har giftet seg for 2-3 år siden og de har ennå ikke fått barn osv. Så har gått i litt feil rekkefølge.

 

Anonym poster: dfa832e5c0f23175a04ed88d3d5318aa

 

Lurer på om han ikke orker alt styret rund. Tuller med at ingen skal få "lure" han til alters. Samtidig er jo selvsagt det å få barn en mye større forpliktelse.

Drømmer om at han vil fri.

 

Anonym poster: 2f6f4178f774bead534b6769926cb3f1

 

Ja, ikke sant. det er jo en mye større forpliktelse å få barn enn å gifte seg. Men menn tenker nok annerledes. De kan jo bare gå ut døra uansett og få samvær. Er man gift så er det styrete å skille seg først. Jeg vet hvertfall at min samboers familie forventer STORT bryllup og min samboer sier han ikke er klar til å stå foran kamerater og prest og hele pakka og si "I DO" hehe.. jaja.. jeg har sagt at jeg ikke er noe opptatt av bryllupet og at vi godt kan droppe hele greia, men det vil han ikke gjøre mot familien sin. Men jeg har ikke lyst til å være skrukkete brud heller. Jeg orker ikke stor bryllupsfest med masse styr når vi er godt voksne. Syns ikke noe om å bruke masse penger på det egentlig.

 

Drømmen om et frieri har jeg lagt på hylla. Det kommer jeg nok aldri til å oppleve. Håper du får oppfylt din drøm. Men jeg har nok mast for mye til at han noen gang kommer til å fri på en gammeldags måte..

 

Anonym poster: dfa832e5c0f23175a04ed88d3d5318aa

[Gjest Sekretøsa]

Ta det på tinghuset? Det gjorde vi. Mannen orket ikke tanken på stort selskap, kirke osv osv. Vi hadde kun nærmeste familie til middag etterpå, og det var veldig hyggelig dere kan gifte dere alene og gå ut å spise alene? Dere blir gift, og han slipper selskap

[Julie (:]

Vi hatet tanken på å være midtpunkt på en stor fest, så gjorde det i kirken med kun forlovere tilstede.

Ønsket å være gift, ikke å ha et bryllup.

Tror muligens det var noen gamle tanter og bestemødre som ble litt snurt, men de respekterte valget vårt.

[Anonym bruker]

Ta det på tinghuset? Det gjorde vi. Mannen orket ikke tanken på stort selskap, kirke osv osv. Vi hadde kun nærmeste familie til middag etterpå, og det var veldig hyggelig dere kan gifte dere alene og gå ut å spise alene? Dere blir gift, og han slipper selskap

 

Ja, vil ikke mase, men trenger å nøste opp i dette merker jeg. Å gjort det i utlandet hadde nok vert det greieste

 

Anonym poster: 2f6f4178f774bead534b6769926cb3f1

[LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny.]

Vi reiste til Spania med familien. Det ar veldig koselig =) Da fikk vi gifte oss i kirken, og samtidig var det naturlig at bare de nærmeste var der. Jeg fikk gå med brudekjole, og min mann slapp alt presset med taler og være midtpunkt i en stor forsamling(noe han virkelig ikke likte tanken på).

 

Det ble jo litt mer ut av det en vi hadde tenkt. Men det var en eventyrdag fra ende til slutt selv om det ikke ble feiret som et typisk bryllup, og vi angrer ikke på å ha familien med.

 

Og vi synes det er veldig deilig å bare ha delt det med våre aller nærmeste.

 

Så kan anbefale sjømannskirken i Callahonda. Det er nydelig fint der, veldig koselige folk og ypperlig feriedestinasjon for familie med barn.

[Anonym bruker]

Vi reiste til Spania med familien. Det ar veldig koselig =) Da fikk vi gifte oss i kirken, og samtidig var det naturlig at bare de nærmeste var der. Jeg fikk gå med brudekjole, og min mann slapp alt presset med taler og være midtpunkt i en stor forsamling(noe han virkelig ikke likte tanken på).

 

Det ble jo litt mer ut av det en vi hadde tenkt. Men det var en eventyrdag fra ende til slutt selv om det ikke ble feiret som et typisk bryllup, og vi angrer ikke på å ha familien med.

 

Og vi synes det er veldig deilig å bare ha delt det med våre aller nærmeste.

 

Så kan anbefale sjømannskirken i Callahonda. Det er nydelig fint der, veldig koselige folk og ypperlig feriedestinasjon for familie med barn.

 

Takk for tips

 

Anonym poster: 2f6f4178f774bead534b6769926cb3f1

[Anonym bruker]

Vi leste oss opp på det å være gift vs det å være samboere rent juridisk i forhold til kommende barn, lån etc og ble enige om å gifte oss. Skaffet prøvingsattest og giftet oss et par mnd senere på en spesiell dato for oss. Ingen tilstedet bortsett fra de ansatte på tinghuset som var vitner. Gikk ut og spiste treretters på kvelden. For oss var det helt perfekt, og jeg har aldri vært så lykkelig som jeg var den dagen i hvit 100 krs kjole fra HM. Er den fineste kjolen jeg har :-) Ingen i familiene vet at vi er gift, men kommer nok til å ta en liten fest på datoen om noen år uten å fortelle på forhånd hvorfor vi inviterer til fest.

 

Så selv om det var strictly business var det den største kjærlighetserklæringen jeg kunne fått. Det samme sier typen. Og fokuset var bare på oss og vårt, ikke på kaker, gaver og taler. Da hadde jeg nok ikke vært like lykkelig den dagen :-)

 

Anonym poster: bdec3f069766be4f7c4b7e7bdf40c158