Anonym bruker Skrevet 6. juni 2013 #1 Skrevet 6. juni 2013 Det er så jævlig irriterende! Skjønner ikke hva som har skjedd med meg! Fikk ny jobb for et år siden og i starten gikk det bra, men nå er det helt på trynet. Når jeg våkner om morgenen starter jeg dagen med en stor klump i magen og jeg føler meg uvel. Det er så ille at jeg ligger lenge og kjenner etter det minste symptom på en årsak til å være hjemme. Finner jeg ikke noe på meg selv saumfarer jeg ungene for å sjekke om det er noe grunn for å holde en av dem hjemme fra skole eller barnehage. Når jeg først er på jobb er jeg der noen timer og da er jeg kjempe dårlig humør og vil bare dra. Orker ikke være der og så fort muligheten åpner seg, ja, da drar jeg :-/ Hva skjer med meg? Jeg har aldri vært sånn før! Anonym poster: a6e1529b1e2ecb9bf2c7366b724a591f
eplekart11&snørose14 Skrevet 6. juni 2013 #2 Skrevet 6. juni 2013 Høres ut som du ikke er helt på rett hylle. Søk nye jobber med en gang :-) Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2013 #3 Skrevet 6. juni 2013 Hvis du ikke trives med jobben bør du begynne å søke noe nytt med en gang, hvis det egentlig ikke er jobben det er noe galt med og du hverken er syk eller utbrent må du bare ta deg kraftig sammen før du blir oppsakt. Anonym poster: 1ae83c13458d4b492c31a9134d3cae53
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2013 #4 Skrevet 6. juni 2013 Jeg trives helt greit på jobben og har verdens beste kolleger. Jeg har alltid hatt høy arbeidslyst m.m., men etter barna kom til verden osv. har alt bare gått gradvis nedover Anonym poster: a6e1529b1e2ecb9bf2c7366b724a591f
Himmel og hav Skrevet 6. juni 2013 #5 Skrevet 6. juni 2013 Prøv å analysere ting litt for deg selv. Om du klarer å finne ut litt mer konkret hva problemet er, så er det lettere å finne ut hva man kan gjøre med det. Om du er helt sikker på at det er jobbe som er problemet, så analyser hva det er som gjør at du helst ikke vil være der: Er det kollegene? En bestemt kollega? Arbeidsoppgavene? Ansvaret? osv. Jeg ville også tatt en kikk på resten av livet mitt. Er du sliten, og gir jobben skylden? Er hverdagen for travel, slik at en fraværsdag fra jobb gir et velkomment pusterom? Sover du skikkelig? Spiser du nok? Kan det være noe fysisk galt med deg? Jeg hadde det på lignende vis for en del år siden. Jeg jublet, inni meg, om en av ungene hadde feber, og jeg måtte være hjemme en dag. Jeg skyldte også på jobben, men forsto, med litt hjelp, at det ikke var jobben som var problemet, men at jeg ikke hadde overskudd til hele livet mitt, og heller ikke til å gjøre en god jobb når jeg var på jobb, så samvittigheten gnagde. For meg ble løsningen en fridag i uka, jernpiller og D-vitaminer (hilsen legen!). Så forsøk å finne ut hva det er som gnager deg. Det er ikke sikkert svaret ligger der du tror
Gjest ronja røverdatter Skrevet 6. juni 2013 #6 Skrevet 6. juni 2013 Det høres ut som om du er i eller på vei inn i en depresjon av en eller annen grad, trenger ikke være så alvorlig som det høres ut, men en eller annen form for psykisk reaksjon. Eller kanskje mangler du noe, og da mener jeg ikke som å mangle noe oppe i hodet,men som vitaminmangel, mineralmangel, søvnmangel etc. Har du tatt på det for å mye å gjøre utenom jobb? Er det andre ting som påvirker deg i livet ditt? Feiler det deg noe? Hadde jeg vært deg, hadde jeg satt meg ned alene eller sammen med noen jeg stoler på og tenkt / snakket nøye gjennom livet og sett om jeg kunne finne hva som var galt. Og jeg ville gått til legen og fått sjekket at alt er som det skal være helsemessig, ev. prøvd på en eller annen vitamin-/mineralkur.
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2013 #7 Skrevet 6. juni 2013 Har vært sykmeldt for depresjon tidligere og fikk diagnosen bipolar som 15 åring etter mobbing, ensomhet og voldtekt, men trodde da virkelig dette var over. Anonym poster: a6e1529b1e2ecb9bf2c7366b724a591f
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #8 Skrevet 9. juni 2013 Leste det andre innlegget ditt samme dag hvor du utdyper og skriver at du hele tiden frykter at voldtektsmannen skal ringe inn og du ta i mot bestillingen osv. Du har helt klart PTSD etter det som har skjedd, og behøver hjelp til å få bearbeidet dette. Hadde det ikke vært for den informasjonen, og at du skriver at du trives og ikke egentlig feiler noe psykisk eller fysisk ellers, så hadde jeg tenkt at det var situasjonell angst utløst av mobbing på jobb. Anonym poster: be391c8870738ab7f3c16196ac335ca0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå