Til dere i langvarige forhold. Var det helt rett fra starten av?

[Anonym bruker]

Visste dere at han var "den rette" fra dag 1 eller?

 

Anonym poster: ffe4cc18b54059bfd9c8ba02f2838f81

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Det var ingen bevisst greie, tror ingen av oss egentlig tenkte over det så veldig. Vi bare trivdes veldig godt i hverandres selskap, og siden den første dagen vi traff hverandre har vi vært sammen hver eneste dag bortsett fra når en av oss har vært bortreist (jobbreise, jente/guttetur el.l.). Vi snakket ikke en gang om at vi var kjærester, vi bare var det som den naturligste ting i verden. Nå har vi vært kjærester i over 13 år og gift i 6 år.

 

Anonym poster: 5c97b8b76a9b153d9f0481a14de152f6

[førskolelæreren]

Ja det gjorde jeg.

 

Første gang jeg møtte han visste jeg at det var mannen i mitt liv.

Men det tok 3 år før vi ble kjærester

 

Nå lykkelig gift i 5 år og sammen i 8 år.

[Anonym bruker]

Jepp

 

Anonym poster: de6e83bfc2d72906b6cfb65d236e3cf6

[Anonym bruker]

Ja her også. Vært sammen i 14 år, tre barn.

 

Anonym poster: e26849f224441c930e52dc6e22d7cc59

[Anonym bruker]

Vi hadde kjent hverandre i over et år da vi ble sammen, for meg kom forelskelse litt snikende...

 

Vi bodde 4 timer i bil fra hverandre så det endte med at jeg flyttet til han, det gjorde at første året som samboere ble vanskelig. Jeg hadde jo hjemlengsel og sleit med å finne meg til rette blant jentene i hans omgangskrets. Jeg passet ikke helt inn og de var ikke så overbegeistret for meg heller virket det som, vi var veldig forskjellige.

 

Det førte til at jeg mange ganger første året vurderte om dette var riktig, om følelsene var sterke nok til å trosse hjemlengsel og ensomhet. Jeg kom hver gang frem til at å flytte hjem og sitte der savne han ville bli verre enn å sove på armen hans om natta og savne gamle venner, så jeg ble (det var vanskelig for han å flytte til min hjemplass siden han har et yrke som krever sjøvann og jeg kommer fra midt inni landet).

 

Nå har vi vært sammen i 15 år og jeg er veldig sikker på at det var riktig å bli her sammen med han, jeg har fått meg min egen vennegjeng og har en jobb jeg trives godt i. Nå har jeg slått rot her og elsker fremdeles mannen veldig høyt

 

Anonym poster: bc0da23dae8f757d2c369f69ff2a552e

[Anonym bruker]

Nei, det visste jeg ikke. Forelsket? Jepp, men sikker på at vi kom til å ende opp sammen...? Niks.

 

Anonym poster: c622c8ae95ffd2fa9f432c1f9c85f185

[Anonym bruker]

Fra vi begynte å snakke sammen visste jeg det ja! Hadde aldri hatt den følelsen før. Vært sammen i snart 15 år.

 

Anonym poster: a253b875546274187157951de7c42066

[Anonym bruker]

Nei. Var veldig forelsket, men forholdet var noe turbulent det første året, mest pga avstand. Så flyttet vi sammen. Har ikke tvilt siden

 

Anonym poster: 77576b4af3ab456b55cd37d5a1d89f10

[Elsker livet]

Ikke helt fra starten, men alle kvaliteter tilsa det. Vi var vel aldri skikkelig kjærester pga. geografisk avstand og ønsket om å være intim først etter vi var gift. Men vi ble fort kjent på det mentale plan gjennom telefon og internett. Etter få uker ble vi begge rimelig sikre på at dette måtte være perfekt match. Vi giftet oss etter ett knapt år uten å ha overnattet sammen eller eller vært intime. Har aldri angret ett sekund.

[Anonym bruker]

Ja det gjorde jeg.

 

Første gang jeg møtte han visste jeg at det var mannen i mitt liv.

Men det tok 3 år før vi ble kjærester

 

Nå lykkelig gift i 5 år og sammen i 8 år.

 

Hvorfor tok det så lang tid?

 

Anonym poster: ffe4cc18b54059bfd9c8ba02f2838f81

[Anonym bruker]

Ja. Da jeg møtte han tenkte jeg " Der er han" og han sa at han tenkte akkurat det samme om meg.

Vært sammen i 13 år ( gift i 8 år) 2 barn.

 

Anonym poster: 945f67745dcb77d46af2cb426486ed10

[LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny.]

Dette høres nok teit ut, og jeg tror egentlig ikke på det selv en gang. Men det var faktisk kjærlighet ved første blikk.

 

Vi møttes da jeg var 16, og han 18. Var kjærester i fra første sekund. Etter 6mnd dristet vi oss til å fortelle hverandre hva vi tenkte om fremtiden, og hvor vi ville være om noen år.

 

Vi er nå gift, har vert i lag i 14 år og er svært lykkelig i hverandres selskap

[moota m storebror&lillebror]

Det var kjærlighet ved første blikk fra begge 2. Vi tilbringte en hel helg sammen første gang og begge synes det var kjemperett

Etter 8 år ble det likevel brudd. Det tok så nesten 2 år før vi fant tilbake til hverandre og nå ble vi akkurat gift i helga Det viste seg at vi er uatskillige eller hva det heter

[Anonym bruker]

Nei. Men han var helt sikker. Han ga seg ikke før han fikk meg. Jeg er fremdeles ikke sikker på at dette er det riktige... Vi har bodd sammen i ni år

 

Anonym poster: 90df81741f73ad1813989ff9dbd34355

[Anonym bruker]

Nei, det første året var helt forferdelig. Vi kranglet hele tiden og brukte lang tid på å finne ut hvor vi hadde hverandre i forholdet. Sexen var på topp da, eneste tingen vi ikke kranglet om.

 

Nå har det gått fem år og det har gått bedre for hvert år fortsatt litt krangling, men ikke noe alvorlig. Litt futt må det jo være

 

Trodde aldri han kunne være den rette, men nå tror jeg han er EN av de rette. Tror ikke det finnes bare en rett mann, men flere. Så greit å finne en av de og slå seg til ro

 

Anonym poster: c6f5bf45a341fb39514bc3056dc9267e

[Anonym bruker]

Nei.

Jeg startet forholdet med den innstillingen at jeg skulle ha et par måneder gøy med han der.

Han startet forholdet overbevist om at jeg kom til å dumpe han etter et par måneder.

De første 2-3 årene vi var sammen, var nok ikke forholdet vår det beste heller. Vi kranglet mye.

 

Nå derrimot, har vi det perfekt ;-)

Vi har vært sammen i 16 år, og gift i 11

 

Anonym poster: b23521e0b364e4866fb17d2dfb450993

[Frøken Ubesluttsom]

Ja jeg følte det. Følte han var min sjelevenn.

Man går jo inn i et forhold med en tro at dette skal vare. Eller så kan man jo la være.

[Anonym bruker]

Overhodet ikke. I starten var vi bare elskere fordi ingen av oss var interessert i noe mer.

Etter noen måneder definerte vi oss som kjærester og det hadde utviklet seg en forelskelse der.

 

De første 8 (!) årene var egentlig ingen av oss særlig seriøse, mye snusk fra begge kanter.

Men så tok vi et oppgjør med vårt skakkjørte forhold og bestemte oss for å satse.

Det er seks år siden nå og har ikke angra et sekund.

 

Anonym poster: 6c23eecc12e92f5868bc781e6ef17a06

[Anonym bruker]

Ja, det var rett fra start og de første ti årene. Så ble det mindre og mindre rett, og etter 21 år var det helt feil og vi gikk fra hverndre.

 

Anonym poster: 183e7505fa8f48ececa7acc7d7a00ad0

[Anonym bruker]

Ja det var vel egentlig det. Vi møttes ute på et utested men han hadde allerede en kjæreste og jeg tenkte at det er jo bare typisk når jeg møter en jeg VIRKELIG likte. Men det var jo tydelig at det var kjærlighet ved første blikk for oss begge for vi stod egentlig bare og så på hverandre mesteparten av kvelden, men vi det skjedde ingenting den kvelden siden han hadde en kjæreste.

Den kvelden gikk han rett hjem og sa til kjæresten sin at han hadde truffet en annen..

 

Resten er egentlig historie: samboere etter bare noen dager, Forlovet etter 3 uker, gravid etter 1 mnd. Nå har vi vært sammen i snart 7 år, vi er gift og har 3 barn sammen. Vi har det fremdeles helt fantastisk sammen. Vi er bestevenner, elskere og kjærester. Vi elsker hverandre!

 

 

Anonym poster: 524b087dd8b429989cdd0d40b6c1318f

[Anonym bruker]

Tok meg vel ca en halvtime å vite at han ville jeg ha. Jeg kaller det kjærlighet ved første blikk, han kaller det kjemi

 

Anonym poster: 0c1e18c647be9622344f77d710cb7677

[Fomle84]

Ja nesten... Når vi ble kjent så var det det. Sa til en venninne på en fest etter å ha vært sammen med han i 1 mnd at jeg følte han var den rette.. Hun mente jeg ikke kunne si det så tidlig..

 

Men vips så var det gått 8 år og her sitter vi: hus, bil, gift og 3 flotte barn

[*SommerFrisk*]

ja Og det er helt sant

 

Men for søsteren min som har vært lykkelig sammen med sin mann i 25 år nå, var det ikke slik at det var kjærlighet ved første blikk.

MEN hun innså etterhvert som de var eldre og hun fikk sine tvil, at han hadde alle de kvaliteter hun letet etter. Så hun kvelte ganske kjapt tanken om en real badboy !

[MrsMilla]

Ja!