Noen andre som sliter med de rette følelsene for mannen?

[Anonym bruker]

Føler at alt bare har dabbet av. Han har vært hjemme i flere mnd, og begynte for en uke siden å jobbe. Kjenner litt på det å være alene med baby, og det kjennes egentlig helt greit.

 

Før når han kom hjem fra jobb så var det glede og "forelskelse", men nå er det liksom bare hei, og god natt. Aldri at vi sender meldinger lengre når han er på jobb, har ikke fått en eneste èn, men før så kunne jeg få flere..

 

Jeg føler at vi bare bor sammen som venner på en måte.. Jeg gjør mitt og han gjør sitt..

 

Vet jo også at jeg hadde hatt mer penger igjen av og bo alene..utvidet barnetrygd og barnebidrag f.eks. Så slipper jeg i tillegg og betale mat for han og hans barn også de ganene de er her (ikke missforstå meg, jeg har ingenting i mot de altså!).

 

Følte bare at jeg måtte få ut mine tanker. Tenker konstant på å bare hive han ut og leve alene, har ingen glede og kjærlige følelser ovenfor samboeren min lengre.

 

Anonym poster: 0dc2ac796364cec5e02d841de3652816

[Anonym bruker]

Der skjer jo stadig vekk at folk forlater sine utkårede. Om det er det beste vet man jo best selv, helst i dialog med den andre part.

 

Anonym poster: c8d25bce567a269516db4c89196ea2f2

[Anonym bruker]

Der skjer jo stadig vekk at folk forlater sine utkårede. Om det er det beste vet man jo best selv, helst i dialog med den andre part.

 

Anonym poster: c8d25bce567a269516db4c89196ea2f2

 

Vel, vel.. Ønsket bare å komme i prat med noen som har det på samme måten.

 

Anonym poster: 0dc2ac796364cec5e02d841de3652816

[Anonym bruker]

Jeg hadde en periode som var helt pyton. Trodde egentlig at vi var over. Perioden varte i 8 mnd. Og nå er vi jo som nyforelskede turtelduer igjen :-)

 

Anonym poster: 78061399f2cf50ec0a843c64ce7b997c

[Anonym bruker]

Føler at alt bare har dabbet av. Han har vært hjemme i flere mnd, og begynte for en uke siden å jobbe. Kjenner litt på det å være alene med baby, og det kjennes egentlig helt greit.

 

Før når han kom hjem fra jobb så var det glede og "forelskelse", men nå er det liksom bare hei, og god natt. Aldri at vi sender meldinger lengre når han er på jobb, har ikke fått en eneste èn, men før så kunne jeg få flere..

 

Jeg føler at vi bare bor sammen som venner på en måte.. Jeg gjør mitt og han gjør sitt..

 

Vet jo også at jeg hadde hatt mer penger igjen av og bo alene..utvidet barnetrygd og barnebidrag f.eks. Så slipper jeg i tillegg og betale mat for han og hans barn også de ganene de er her (ikke missforstå meg, jeg har ingenting i mot de altså!).

 

Følte bare at jeg måtte få ut mine tanker. Tenker konstant på å bare hive han ut og leve alene, har ingen glede og kjærlige følelser ovenfor samboeren min lengre.

 

Anonym poster: 0dc2ac796364cec5e02d841de3652816

Har det sånn selv. Men har dessverre ikke økonomi til å flytte fra mannen... Usj. Vet hvordan du har det!

 

Anonym poster: 1d102c141669249fb56206e7c44bacc9

[Gjest Antarctica]

Men syns du ikke likevel at "mangel på forelskelse" er en litt slapp grunn til å sette i gang en skilsmisse?

[Anonym bruker]

Har det på samme måte jeg synes det er godt når han er ute.Men å trakte etter å bli alene mor er ikke bra.Jeg har vært det mange år de pengene du snakker om er ikke mye da dyrt å ha barn.Etter noen år mister du overgangsstønad da er det kun farsbidrag , barne trygd og pluss en lønn da.Jeg må si å være alene mor er veldig tøft økonomisk .Jeg har ikke den store forelskelsen lenger men vil heller være sammen med mannen

både for barna sin del og det økonomiske så lenge han er snill da.

 

Anonym poster: 7cd0a73fc417d0db85f3376f3886ac2c