Lurer på om mannen er lei av babyen

[Anonym bruker]

Jeg har en baby som er 2,5 mnd, som er en ganske aktiv baby, hun liker å se på ting, følge med, og det skal hele tiden skje noe for at hun ikke skal bli sutrete.

 

Enkelte dager er veldig tunge. Hun sover ikke særlig lenge i løpet av dagen i strekk, noen ganger maks et par timer (og det er jo fint, det), men enkelte dager har hun kun kortere lurer (kanskje maks en halvtime), og ellers bare lurer på ti min hvor jeg sliiiiter med å få henne til å sove (sover 5-7 timer om natta da). Det er med andre ord slitsomt! Det er tungt å måtte holde henne oppe i lufta, "fly" med henne, bære henne rundt på armen i huset, den ene turen etter den andre, og ellers prøve å blidgjøre henne med litt roligere aktiviteter, som blikkontakt, berøring osv. Dagene kan virke uendelig lange (slitsomme), selvom jeg også koser meg.

 

Mannen kommer hjem 16-17, og vi spiser middag. Han hilser på babyen når han kommer hjem med mindre hun sover, men utenom det så gjør han aldri noe med henne med mindre jeg ber han om det. Begynner hun å gråte når vi spiser, er det alltid jeg som må ha henne på fanget selv om han kunne roet henne ned like godt (kan like å sitte rolig på fanget korte perioder om gangen). Det er nesten bare jeg som har henne om ettermiddagen og kvelden også, med mindre jeg sier noe sånt til tulla "Skal du litt til pappa nå, du? Skal han ha deg litt nå, ja?" Da tar han henne imot, og skifter bleie om hun gjør fra seg på hans fang, eller så er det alltid jeg som gjør dette også.

Men når han får henne på fanget, vil han gjerne at hun bare skal sitte der, slik at han kan fortsette med det han drev med (pc, tv, mobil...). Jenta er glad i tv, men jeg liker dårlig at når han først har henne, vil han glo på tv sammen med henne, fremfor å være oppmerksom på HENNE! Blir hun lei av tv, kan han gjerne prøver å "fly" litt med henne, men så går han fort lei av det, og legger henne på babygymmen. Den dulter han borti hele tiden, slik at hun skal bli fornøyd (må være bevegelse i det), og når hun går lei, prøver han vippestolen, og vipper henne i den til hun går lei. Da er det ofte jeg som må ha henne etter det.

Hvis jeg trenger litt tid med armene fri, og han sitter med pcen på fanget, kan jeg godt legge henne ned på babygymmen. Begynner hun å gråte, kan han kanskje dulte litt borti den, men når hun går lei av dultinga også (overstimulert kanskje), kan han prøve videre til hun virkelig setter inn med gråten, og han kan fremdeles prøve litt til. Da klarer ikke jeg høre mer, da tar jeg henne ofte opp, og forbanner i mitt stille sinn faren hennes, som ikke engang plukker henne opp.

 

Jeg skulle teste her nå, jeg ville sitte her å skrive dette innlegget mens hun lå på babygymmen. Jeg har allerede kommentert til mannen at han faktisk ikke har holdt henne idag (ikke at han brydde seg noe videre om det da, og måtte tenke seg lenge om før han innså at jeg snakket sant). Bleie var nylig skiftet, hun hadde nettopp spist, sovet for ikke lenge siden, og var i godt humør da jeg la henne ned. Babygymmen funket som vanlig i 5-10 min uten bevegelse, og etter det begynte hun å lage maselyder. Han sitter nesten rett ved babygymmen, og dultet borti den når maselydene gikk over til "nå skriker jeg snart-lyder". Dette var greit for henne i ca like lang tid, og da begynte hun å gå skikkelig lei. Hun begynte å lage "nå er det nok-lyder", og jeg kviet meg intenst for å ikke plukke henne opp, skjerme henne for inntrykk så lenge hun trengte det. Han ga meg et blikk i ny og ned, og sa "det varte ikke lenge, nei". Han fortsette å prøve, og jenta ble mer og mer frustrert og fortvilet. Så satte gråten inn, og han sluttet å bevege babygymmen. Hun sluttet å gråte så intenst, og lagde mer klagegråt-lyden sin. Hun lagde denne lyden i nesten et kvarter før han bøyde seg ned til henne, og "spurte" henne om hvorfor hun var så sint.... Og hun smilte bredt til ham, og jeg kunne ikke dy meg med å si "hun ville bare se deg, å ha oppmerksomheten din". Jeg sa det selvfølgelig ikke som kritikk, og han tok det heller ikke som det. Han tok henne dermed opp i fanget, og nå sitter hun der, lager litt lyder, prøver å sparke fra med beina, og veiver med armene, - han sitter på pcen. Han skyver pcen lengre ned mot knærne "hun sparker så", sier han.

 

Beklager langt og rotete innlegg, jeg er bare frustrert. Jeg skulle så gjerne ønske han kunne avlastet meg litt når han var hjemme, men jeg skulle også så gjerne ønske at han ville ha henne, for hans egen skyld! Ikke minst for hennes skyld også.

 

 

Anonym poster: f1bb148365278c43db9431b0fda097d6

[Anonym bruker]

For det første - barn på 2.5 måneder LIKER ikke å se på tv. De skal heller ikke se på tv.

 

For det andre er det på tide å riste litt i mannen din, og be ham skjerpe seg og fokusere på barnet. Kanskje trenger dere litt veiledning, dere høres litt unge ut...

 

Anonym poster: 3701bcf3e9439b697b710f0c3d30bf08

[Anonym bruker]

Jeg tror nok at for mange menn faller det ikke helt naturlig med babyer. Vi duller og tuller med dem, men strengt tatt gjør ikke en liten baby mer enn å spise, drite og sove.

 

Min mann var litt som din, og er det fortsatt nå med ny baby, men det tar seg opp når de blir litt større og kan kommunisere litt mer

 

Skjønner at du ønsker avlastning, men du får bare fortsette å be om det selv om det er litt kjedelig. Så lenge mannen ikke klager over det, er jo det greit.

Jeg må fortsatt be mannen om å hive sine sure sokker til vask og rydde fatet sitt, og det etter åtte år. DET er irriterende det, men det faller bare ikke inn i tankene hans å gjøre det.

 

Anonym poster: af716e55d72662548ddc2cdd864208ea

[Anonym bruker]

Hva om du rett og slett sier at han bør legge bort pc'en til kvelden og bruke de få timene etter jobb til å være sammen med babyen sin?

 

Noen ganger kan klar tale være det som skal til.

 

Anonym poster: 1928970c8a061a23e6888d91f64c6cc6

[Anonym bruker]

Mannen min syntes babytiden var grusom. Ungen likte bare meg, ammet hele tiden, hylte hvis han holdt henne etc. Nå er hun tre år og pappa gullklump. Ikke fortvil! Fedre får ikke det samme forholdet til babyer som mødre før de blir litt større. Rundt 8-10 mnd snudde det hos oss.

 

Anonym poster: 4a8ce170c5facdd5b3b55949ea2bcd5f

[Anonym bruker]

For det første - barn på 2.5 måneder LIKER ikke å se på tv. De skal heller ikke se på tv.

 

For det andre er det på tide å riste litt i mannen din, og be ham skjerpe seg og fokusere på barnet. Kanskje trenger dere litt veiledning, dere høres litt unge ut...

 

Anonym poster: 3701bcf3e9439b697b710f0c3d30bf08

 

Tro meg, hun liker å se på tv. Masse bevegelser, farger og lyder. Hun virkelig liker det. Har hun mulighet til å se på tven, gjør hun det. Hun snur seg mot den, selv når lyden er av. Jeg vet godt at det ikke er anbefalt at babyer skal se på tv, men står den på, gidder ikke alltid jeg flytte meg inn på et annet rom. Jeg har heller ikke noe ønske om å krangle med mannen, og så lenge babyen synes det er ok, så er det ok. Det er vårt valg.

 

Jeg vil ikke egentlig kalle oss unge lengre, og jeg lurer på hvorfor vi trenger veiledning?

 

Anonym poster: f1bb148365278c43db9431b0fda097d6

[Anonym bruker]

For det første - barn på 2.5 måneder LIKER ikke å se på tv. De skal heller ikke se på tv.

 

For det andre er det på tide å riste litt i mannen din, og be ham skjerpe seg og fokusere på barnet. Kanskje trenger dere litt veiledning, dere høres litt unge ut...

 

Anonym poster: 3701bcf3e9439b697b710f0c3d30bf08

 

Tro meg, hun liker å se på tv. Masse bevegelser, farger og lyder. Hun virkelig liker det. Har hun mulighet til å se på tven, gjør hun det. Hun snur seg mot den, selv når lyden er av. Jeg vet godt at det ikke er anbefalt at babyer skal se på tv, men står den på, gidder ikke alltid jeg flytte meg inn på et annet rom. Jeg har heller ikke noe ønske om å krangle med mannen, og så lenge babyen synes det er ok, så er det ok. Det er vårt valg.

 

Jeg vil ikke egentlig kalle oss unge lengre, og jeg lurer på hvorfor vi trenger veiledning?

 

Anonym poster: f1bb148365278c43db9431b0fda097d6

 

Hvorfor må du gå inn i et annet rom? Er det ikke bare å slå av tv? Og du spør jo om råd her, er ikke det også veiledning?

 

Anonym poster: 4ef0df6e50bbdc775fcf3a52df64984c

[mylittlecat]

Jeg tror nok at for mange menn faller det ikke helt naturlig med babyer. Vi duller og tuller med dem, men strengt tatt gjør ikke en liten baby mer enn å spise, drite og sove.

 

Min mann var litt som din, og er det fortsatt nå med ny baby, men det tar seg opp når de blir litt større og kan kommunisere litt mer

 

Skjønner at du ønsker avlastning, men du får bare fortsette å be om det selv om det er litt kjedelig. Så lenge mannen ikke klager over det, er jo det greit.

Jeg må fortsatt be mannen om å hive sine sure sokker til vask og rydde fatet sitt, og det etter åtte år. DET er irriterende det, men det faller bare ikke inn i tankene hans å gjøre det.

 

Anonym poster: af716e55d72662548ddc2cdd864208ea

 

Å "dulle" med babyen er vel så viktig som både mat og søvn.

[Anonym bruker]

For det første - barn på 2.5 måneder LIKER ikke å se på tv. De skal heller ikke se på tv.

 

For det andre er det på tide å riste litt i mannen din, og be ham skjerpe seg og fokusere på barnet. Kanskje trenger dere litt veiledning, dere høres litt unge ut...

 

Anonym poster: 3701bcf3e9439b697b710f0c3d30bf08

 

Tro meg, hun liker å se på tv. Masse bevegelser, farger og lyder. Hun virkelig liker det. Har hun mulighet til å se på tven, gjør hun det. Hun snur seg mot den, selv når lyden er av. Jeg vet godt at det ikke er anbefalt at babyer skal se på tv, men står den på, gidder ikke alltid jeg flytte meg inn på et annet rom. Jeg har heller ikke noe ønske om å krangle med mannen, og så lenge babyen synes det er ok, så er det ok. Det er vårt valg.

 

Jeg vil ikke egentlig kalle oss unge lengre, og jeg lurer på hvorfor vi trenger veiledning?

 

Anonym poster: f1bb148365278c43db9431b0fda097d6

 

Hvorfor må du gå inn i et annet rom? Er det ikke bare å slå av tv? Og du spør jo om råd her, er ikke det også veiledning?

 

Anonym poster: 4ef0df6e50bbdc775fcf3a52df64984c

 

Jeg liker ikke at barnet ser på tv, det skrev jeg også i innlegget øverst. Derfor hender det jeg går i et annet rom, finner på noe som ikke er i stua. Ser mannen på tv, liker ikke han om jeg skrur av tven, og for å ikke starte en diskusjon lar jeg tven være på.

 

Du har jo rett i at jeg ber om råd, veiledning, når jeg skriver her. Men jeg lurte på hvorfor den personen syntes vi trengte det. Er det noe hun synes vi gjør galt? Hva var det hun reagerte på?

Vi er førstegangsforeldre, vi gjør helt sikkert feil hver eneste dag, og kanskje vi bør gjøre enkelte ting annerledes. Ikke vet jeg. Er det noe vi gjør galt, vil jeg gjerne vite det, for jeg ser det i så fall ikke selv.

 

Anonym poster: f1bb148365278c43db9431b0fda097d6

[Anonym bruker]

For det første, SLÅ AV TVEN! Så tar du deg en lang prat med mannen om dette.

 

Anonym poster: f300da4d17696a0f903e9f3f84ab0856

[Anonym bruker]

Gi babyen til mannen og ta deg en tur ut en times tid. Hver kveld.

 

Og som de andre sier: skru av tv'en!

 

Anonym poster: 963b1d7f1bb8d61e4366653165a9e02b

[Ladybird2014]

Når man har en liten baby kommer babyens behov først, ikke en sutrete pappas behov for å se på tv.

 

Du spør om råd, da må du også være villig til å ta i mot det du etterspør.

[Anonym bruker]

Når man har en liten baby kommer babyens behov først, ikke en sutrete pappas behov for å se på tv.

 

Du spør om råd, da må du også være villig til å ta i mot det du etterspør.

 

Dere som har babyer som nesten ikke sover på dagen og ammes hele tiden, hva gjør dere egentlig mens ungen henger i puppen? Glaner i en vegg?

 

Anonym poster: 282216943ea1f63802c51dbf3ae46043

[Anonym bruker]

Kjenner meg såå igjen i det du beskriver... å til dere som skriver at hun må slå av tv'n.. innlegge handler ikke om tv'n , men om hvor lite oppmerksom mannen er på babyen... jeg har 2 unger, å de har vært helt forskjellige fra fødselen av.. hun minste på 3 mnd skal holdes hele tiden.. hun begynner å skrike med en gang jeg legger henne ned..kolikk, og når hun ikke har vondt i magen vil hun bli holdt pga nærkontakt osv.. mannen er veldig flink med gutten på 1,5 år, men ikke med babyen på 3 mnd.. er ikke bevist men... når han kommer hjem er jeg så sliten, å vil han skal gi henne litt oppmerksomhet igjennom prat osv, for det er det jeg blir sliten av i lengden når jeg bærer henne konstant hele tiden.. når jeg gir henne til han prøver han å få henne til å sove hele tiden, enda hun nettopp har våknet ...

 

Anonym poster: d8383c7124be18e2fe0d27dc6171ad15

[Anonym bruker]

Skru av tv og pc.

Det er ikke anbefalt at de plasseres foran tv eller pc, og det er en grunn til det. Fargene, lydene og det som foregår overstimulerer dem og sliter dem rett og slett ut.

 

 

 

Anonym poster: 161420369a6b8e8d239daaf1c0cc6177

[Gulltopp&Lillebjørn]

Skru av tv'en som de andre sier

Om mannen din er sutrete, så får du be ham ta seg sammen.

 

Foreslå felles aktiviteter som dere alle kan få nytte av Gå en tur sammen i skogen, eller fjellet for eks.

Foreslå at pc og tv skal slås av for dagen, og så tilbringer dere tid med barnet på gulvet eller hvor som helst, hvor dere leker og aktiviserer henne.

[Tingenes Herre]

Ja, kom dere ut, gå lange turer, vekk fra den digitale -og ut i den virkelige verden.

[Anonym bruker]

 

Dere som har babyer som nesten ikke sover på dagen og ammes hele tiden, hva gjør dere egentlig mens ungen henger i puppen? Glaner i en vegg?

 

Anonym poster: 282216943ea1f63802c51dbf3ae46043

 

Er du så kort at å se på TV er det eneste alternativet ditt til å glane i en vegg? Du høres særdeles oppegående ut Ungen din har økt sjangs for ADHD og lærevansker om du har på TV mye, men det er vel ikke så viktig bare du får med deg Dr. Phil og Home and Away...

 

Anonym poster: 60fc1dd5c30207cfad6e60ee117a3361

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg har sjeldent tven på på dagtid, og lar henne aldri få se tv når jeg har henne. Ikke pc heller, for den saks skyld. Hun ammer ganske lenge når hun ammer (opptil en time), og da leser jeg bok, eller JA, SITTER PÅ PCEN!

 

Jeg tar imot råd og tips, for den som skrev at jeg ikke gjorde det, - men med måte. Mannen er også sliten etter en lang dag på jobben, og han har en krevende jobb. Han skal få lov til å se litt på tv når han kommer hjem, jeg ønsker bare ikke at han setter ungen foran den. Problemet i seg selv er ikke at ungen ser på tv, det er at pappaen setter henne foran den. Jeg har ikke noe i mot å gå på et annet rom om barnet bare vil se tv (som jeg har skrevet tidligere, er hun veldig opptatt av tven).

 

Når det gjelder å komme oss ut, kan det være vanskelig. Jeg er jo ute med henne hver dag, vi har hund som trenger tur, men vi bor veldig landlig, med biler som kjører i 120 på en vei hvor det såvidt er plass til to normal-store biler ved siden av hverandre. Heldigvis har vi en lang innkjørsel, så jeg går helt ut til hovedveien starter, og leker med hunden på jordet der fremfor å gi den en skikkelig tur (apport, søk osv). Skogen her er heller ikke noe særlig å gå i, gjørmete, tettpakket, og null turstier.

Det jeg vil frem til er at det er skummelt å ta med barnevogn på disse veiene. Særlig når man har hunden med i tillegg. Jeg venter en bæresele i posten, og da skal det bli andre boller mtp turgåing. Det er halvannen mil til nærmeste tursti....

 

Jeg har allerede forsøkt å få mannen til å være med å aktivisere henne, og som jeg har skrevet, så virker det tildels så lenge jeg ber han om det, hele tiden. Det virker bare som om han går fort lei, og kjeder seg. Noe jeg selvfølgelig kan forstå til en viss grad (mye av det samme dag ut og dag inn er ikke alltid det gøyeste man vet, men det er jo slik det er med barn), men jeg synes det er dumt at han ikke vil ofre litt tid sammen med henne uansett hvor kjedelig han synes det er, og så synes det faktisk er moro samtidig! I det minste koselig.

 

Jeg takker for gode råd og tips! Forhåpentligvis, og jeg tror nok det også, vil han bli mer interessert når hun blir litt eldre.

 

 

 

Anonym poster: f1bb148365278c43db9431b0fda097d6

[Anonym bruker]

Men da må du faktisk sette den ned og snakke ordentlig med han. Det nytter ikke å spørre han om å ta henne når han kommer hjem. Du må få han til å forstå at han må gi henne oppmerksomhet og da må pc, tc, mobil osv være skrudd av.

 

Anonym poster: e88b1c352b74b6d55098fc192173dcfe

[Rivjernet]

Når man har en liten baby kommer babyens behov først, ikke en sutrete pappas behov for å se på tv.

 

Du spør om råd, da må du også være villig til å ta i mot det du etterspør.

 

Dere som har babyer som nesten ikke sover på dagen og ammes hele tiden, hva gjør dere egentlig mens ungen henger i puppen? Glaner i en vegg?

 

Anonym poster: 282216943ea1f63802c51dbf3ae46043

Det er der mine gode venner Netflix og Sumo kommer inn i bildet!

[Anonym bruker]

åhoi... høres ut som min mann det, når ungene var små hos oss gikk det på at han ikke følte de ville være hos han likevel, han hadde jo ingen pupp. Og jeg så han var ukomfortabel med å høde en bitte liten baby. men etterhvert som måndene gik, og an mat kom inn i bilde, så kom han mer på banen angående vanlig stellet rundt ungen, og dermed falt alt mer naturlig for han i det å ha en far-sønn forhold og når jeg så det...herregud jeg ble glad!!! og skrøt uhemmed av han, at han var verdens beste pappa osv... og vips, så kunne jeg vaske huset i fred, ta meg en tur, lese avisen i fred osv. og da var førstemann blitt 7-8 mnd. Og til alle dere som nå tenker at herregud, man skal jo ikke trenge å skryte til mannfolka, de skal jo liksom være verdens beste fra første stund... Men slik var det ikke hos oss, og min mann trenger å få høre fine ting når han har gjort noe han ikke har gjort før eller gjør så ofte, der er ofte mannfolk som barn, elsker å høre hvor flinke de er var litt likt når vi fikk nr 2, men det satt ikke så langt inne for han den gangen, og da hadde han jo allerede storebroren, men da tok han med seg begge det den eldste har spesielle behov og nå venter vi nr 3, og har to skolegutter i hus, og nå gleder han seg en hel haug til en ny baby i hus. Så til Hi, alt vil komme til sin tid... du gikk ni mnd med henne i magen, han fikk henne servert etter noen timer fødsel, så kan vel si det slik at han sikkert ikke var helt forbredt :) lykke til!! det viktigste er at du el forteller han hva du føler rundt dette, at dere klarer å holde en god kommunikasjon god klem fra ei som har vært der du er nå

 

Anonym poster: 446a5a5e8d959fea1195d09c83861cea

[Anonym bruker]

Problemet til mannen din er antagelig det samme som for mange andre menn, han ser babyen alt for lite hver dag. Du går alene med babyen i mange timer hver dag, så du kjenner babyen mye bedre. Når hun kommer med "begynner å bli lei" lydene sine, så hører du med en gang at det er det hun mener og du vet hva du må gjøre for at hun skal bli glad. Mannen hører bare at hun nok en gang er sutrete, fordi han ikke hører forskjell på lydene like godt.

 

Snakk med han en gang uten å "teste" han først, ta babyen på fanget selv mens dere prater sånn at han kan konsentrere seg om praten, så forteller du hva du trenger når han kommer hjem fra jobb (og legg til at du skjønner at han er sliten også, men at dere må dele jobben mellom dere på kveldstid siden du har hatt en lang dag alene hjemme). Jeg ville også sagt at hvis han er usikker på hva han skal gjøre, så kan du godt komme med litt tips, men at han også må prøve seg frem, sånn du har gjort på dagtid. Du kan jo passe på å gjøre ting et annet sted i huset mens han har babyen, sånn at han vet du er i nærheten, uten at du passer på hver liten ting han gjør.

 

Og det som mange kommenterer, Tven, er det minste problemet her. En baby på 2,5 mnd legger seg gjerne samtidig med foreldrene og hvis man aldri skal ha tven på, så kan man jo skru den av før fødsel og ikke ha den på igjen før babyen passerer 6 mnd...

 

Anonym poster: 21c9094eab6de4a66d13fb29bdd2a871

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Takk for forståelse, og oppmuntrende ord! Og takk for gode tips. Idag har han badet henne på eget initiativ (jeg sa tidligere idag at jeg ønsket at det var han som tok kveldsbadet hver dag fordi hun stort sett henger i puppen før leggetid), men han gjorde det uten at jeg trengte å si ifra om at leggetid nærmet seg!

 

 

 

Anonym poster: f1bb148365278c43db9431b0fda097d6

[Gjest Antarctica]

Mannen min syntes babytiden var grusom. Ungen likte bare meg, ammet hele tiden, hylte hvis han holdt henne etc. Nå er hun tre år og pappa gullklump. Ikke fortvil! Fedre får ikke det samme forholdet til babyer som mødre før de blir litt større. Rundt 8-10 mnd snudde det hos oss.

 

Anonym poster: 4a8ce170c5facdd5b3b55949ea2bcd5f

 

Får det ikke??? Får det ikke gratis, nei. Men denne fyren prøver jo ikke en gang.