Blir dere ufrivillige barnløse provosert over folk som:

[Anonym bruker]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd?

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse?

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid?

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower?

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak?

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

[Anonym bruker]

1. Ja

2. Har aldri hørt noen si det

3. Bare hvis det hender ofte (av samme person)

4. Nei, det er jo hyggelig at venninner får barn

5. Har ikke opplevd det

 

Anonym poster: ad844438fa122e8033a12bb1a8f36b13

[Anonym bruker]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd?

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse?

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid?

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower?

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak?

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

 

1) Blir ikke provosert, men tenker vel mitt. Spesielt siden jeg er (en av de få som er?) åpen om at vi er prøvere og driver med IVF. Vi har for øvrig akkurat gjennomført vårt 3. forsøk og jeg fikk mensen i dag, så der gikk det også i vasken gitt.

2) Det har jeg aldri hørt noen si, men jeg har noen venninner som sliter md å få til søsken på barna sine, og som jeg føler stresser i overkant mye med at de ikke får til det. Da kan jeg bli litt sånn "hva er det du sutrer for, du har et fantastisk lite barn hjemme jo!", men samtidig så skjønner jeg jo veldig godt hva de går gjennom. Jeg prøver jo fortvilet å få barn selv, og har jo innlevelsesevne og empati for andres problemer også.

3) Blir ikke provosert av det heller, men velger veldig ofte å bare jatte med og så la det gå ut det andre øret igjen rimelig fort.

4) Har bare vært i en babyshower og syntes det var kjempekoselig.

5) Jeg har ikke opplevd at andre har gjort det til en fillesak, selv om jeg opplever vekslende grad av engasjement, noe jeg synes er naturlig egentlig.

 

Det som derimot provoserer meg, er alle de som klarer å fortelle meg at "det er ingen menneskerett å få barn". Jeg er til og med enig i dette, faktisk, men på hvilken planet er DET utsagnet der på noen måte hjelpsomt for en person som er midt i en prosess med barneforsøk og har gjennomgått 3 mislykkede IVF-forsøk og tosifret antal spontanaborter?? Jeg lurer ofte på hva folk ønsker å oppnå med å si det der. Skal det være en trøst? Skal det være en "skjerp deg og gå videre"-oppfordring? Jeg er sannelig usikker. Jeg er som sagt faktisk helt enig i at det ikke er noen menneskerett å få barn, men det er fortsatt lov å ta ta valget om å prøve å få barn, og jeg mener det ER en menneskerett å få lov å bli lei seg, og få leve ut den sorgen, når man mislykkes.

 

Anonym poster: be986367ca677773df8aa5782a6c5ced

[Anonym bruker]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd? Nei

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Ja

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid? Ja!!!

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower? Nei? Får være måte på bitterhet, jeg unner da mine venner å få barn uansett...

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak? Mer såret enn provosert.

 

 

Anonym poster: f55ad0b7b77409d3c72f646bcb019395

[Anonym bruker]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd?

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse?

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid?

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower?

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak?

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

 

1) Blir ikke provosert, men tenker vel mitt. Spesielt siden jeg er (en av de få som er?) åpen om at vi er prøvere og driver med IVF. Vi har for øvrig akkurat gjennomført vårt 3. forsøk og jeg fikk mensen i dag, så der gikk det også i vasken gitt.

2) Det har jeg aldri hørt noen si, men jeg har noen venninner som sliter md å få til søsken på barna sine, og som jeg føler stresser i overkant mye med at de ikke får til det. Da kan jeg bli litt sånn "hva er det du sutrer for, du har et fantastisk lite barn hjemme jo!", men samtidig så skjønner jeg jo veldig godt hva de går gjennom. Jeg prøver jo fortvilet å få barn selv, og har jo innlevelsesevne og empati for andres problemer også.

3) Blir ikke provosert av det heller, men velger veldig ofte å bare jatte med og så la det gå ut det andre øret igjen rimelig fort.

4) Har bare vært i en babyshower og syntes det var kjempekoselig.

5) Jeg har ikke opplevd at andre har gjort det til en fillesak, selv om jeg opplever vekslende grad av engasjement, noe jeg synes er naturlig egentlig.

 

Det som derimot provoserer meg, er alle de som klarer å fortelle meg at "det er ingen menneskerett å få barn". Jeg er til og med enig i dette, faktisk, men på hvilken planet er DET utsagnet der på noen måte hjelpsomt for en person som er midt i en prosess med barneforsøk og har gjennomgått 3 mislykkede IVF-forsøk og tosifret antal spontanaborter?? Jeg lurer ofte på hva folk ønsker å oppnå med å si det der. Skal det være en trøst? Skal det være en "skjerp deg og gå videre"-oppfordring? Jeg er sannelig usikker. Jeg er som sagt faktisk helt enig i at det ikke er noen menneskerett å få barn, men det er fortsatt lov å ta ta valget om å prøve å få barn, og jeg mener det ER en menneskerett å få lov å bli lei seg, og få leve ut den sorgen, når man mislykkes.

 

Anonym poster: be986367ca677773df8aa5782a6c5ced

 

Herlighet, jeg blir helt sjokkert her jeg sitter, hvem er så blåst i topplokket at de sier "det er ingen menneskerett å få barn" til en prøver?!

Uansett, jeg hadde en foreleser i biologi en gang som snakket om akkurat dette temaet, og da kom temaene prøverør og surrogatmødre opp. Noen av biologistudentene påstod at det ikke var naturlig dermed burde det heller ikke være lov. Foreleser var helt uenig, han sa det tvert imot var det mest naturlige av alt å prøve å få barn. En av våre største "drivere" er å få barn, dermed vil de fleste gjøre alt for å få det til. Så jeg vil si det er en menneskerett å prøve å få barn!

 

Lykke til videre!

 

Anonym poster: 509af851c86bb04ee5258995a3518747

[Hjertefru]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd?

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse?

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid?

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower?

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak?

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

 

1) Blir ikke provosert, men tenker vel mitt. Spesielt siden jeg er (en av de få som er?) åpen om at vi er prøvere og driver med IVF. Vi har for øvrig akkurat gjennomført vårt 3. forsøk og jeg fikk mensen i dag, så der gikk det også i vasken gitt.

2) Det har jeg aldri hørt noen si, men jeg har noen venninner som sliter md å få til søsken på barna sine, og som jeg føler stresser i overkant mye med at de ikke får til det. Da kan jeg bli litt sånn "hva er det du sutrer for, du har et fantastisk lite barn hjemme jo!", men samtidig så skjønner jeg jo veldig godt hva de går gjennom. Jeg prøver jo fortvilet å få barn selv, og har jo innlevelsesevne og empati for andres problemer også.

3) Blir ikke provosert av det heller, men velger veldig ofte å bare jatte med og så la det gå ut det andre øret igjen rimelig fort.

4) Har bare vært i en babyshower og syntes det var kjempekoselig.

5) Jeg har ikke opplevd at andre har gjort det til en fillesak, selv om jeg opplever vekslende grad av engasjement, noe jeg synes er naturlig egentlig.

 

Det som derimot provoserer meg, er alle de som klarer å fortelle meg at "det er ingen menneskerett å få barn". Jeg er til og med enig i dette, faktisk, men på hvilken planet er DET utsagnet der på noen måte hjelpsomt for en person som er midt i en prosess med barneforsøk og har gjennomgått 3 mislykkede IVF-forsøk og tosifret antal spontanaborter?? Jeg lurer ofte på hva folk ønsker å oppnå med å si det der. Skal det være en trøst? Skal det være en "skjerp deg og gå videre"-oppfordring? Jeg er sannelig usikker. Jeg er som sagt faktisk helt enig i at det ikke er noen menneskerett å få barn, men det er fortsatt lov å ta ta valget om å prøve å få barn, og jeg mener det ER en menneskerett å få lov å bli lei seg, og få leve ut den sorgen, når man mislykkes.

 

Anonym poster: be986367ca677773df8aa5782a6c5ced

 

Herlighet, jeg blir helt sjokkert her jeg sitter, hvem er så blåst i topplokket at de sier "det er ingen menneskerett å få barn" til en prøver?!

Uansett, jeg hadde en foreleser i biologi en gang som snakket om akkurat dette temaet, og da kom temaene prøverør og surrogatmødre opp. Noen av biologistudentene påstod at det ikke var naturlig dermed burde det heller ikke være lov. Foreleser var helt uenig, han sa det tvert imot var det mest naturlige av alt å prøve å få barn. En av våre største "drivere" er å få barn, dermed vil de fleste gjøre alt for å få det til. Så jeg vil si det er en menneskerett å prøve å få barn!

 

Lykke til videre!

 

Anonym poster: 509af851c86bb04ee5258995a3518747

Fornuftig foreleser! Helt enig. Lykke til fra meg også.

[Anonym bruker]

Ja til alt unntatt babyshower, det er da bare koselig. Synes det er mye verre å bli utelatt fra ting pga ufrivillig barnløshet, i allefall hvis det er for å "skåne" meg.

 

Anonym poster: eb3a04188790fc8c075533bf0381582b

[klishe89]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd? Ja

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Ja

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid? Ja

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower? Nei

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak? Ja

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

Jo, det er faktisk en menneskerett å få barn. Hvis vi ikke skulle fått barn ville verden aldri gått videre. Både mennesker, dyr, insekter osv reproduserer jo for å holde bestanden oppe. Vi er skapt for å kunne få barn så det er ihvertfall 100 % biologisk korrekt.

[☆☆☆]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd? Ja

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Ja

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid? Ja

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower? Nei

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak? Ja

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

Jo, det er faktisk en menneskerett å få barn. Hvis vi ikke skulle fått barn ville verden aldri gått videre. Både mennesker, dyr, insekter osv reproduserer jo for å holde bestanden oppe. Vi er skapt for å kunne få barn så det er ihvertfall 100 % biologisk korrekt.

Eg er ikkje einig i dette. Vi har sjølv eit barn ved hjelp av ICSI og eg meinar det er heilt på sin plass å hjelpe naturen litt når ting ikkje går av seg sjølv. Det å dra fram dette utsagnet om at barn ikkje er ein menneskerett til nokon som står i ein prosess med å prøve å få barn er ufølsomt og heilt på jordet.

 

Men om det å få barn skulle vere ein menneskerett, kor går da grensa? Er surrogatiindustrien ok? Er det greit om private klinikkar behandlar dei som ikkje oppfyller krava til staten om å vere personleg eigna til å ta seg av barn?

 

Det som er ein menneskerett slik eg ser det er å ønske seg barn, prøve å få barn innen dei grensene lovverket setter og ikkje minst å få føle sorg om ein ikkje lukkast. Det å bagatellisere savnet etter barn på andre sine vegne er direkte ondskapsfullt.

Endret 4. juni 2013 av ★

[Hjertefru]

Vil fortsatt si at det på mange måter er en menneskerett å få barn innenfor visse grenser... Men ikke når man tramper på andres menneskeretter( jfr surrogatidiskusjonen). Utsagnet " det er ikke en menneskerett osv " tror jeg for det meste er en frase enkelte kaster utav seg uten å tenke.

[Anonym bruker]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd? Ja

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Ja

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid? Ja

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower? Nei

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak? Ja

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

Jo, det er faktisk en menneskerett å få barn. Hvis vi ikke skulle fått barn ville verden aldri gått videre. Både mennesker, dyr, insekter osv reproduserer jo for å holde bestanden oppe. Vi er skapt for å kunne få barn så det er ihvertfall 100 % biologisk korrekt.

Eg er ikkje einig i dette. Vi har sjølv eit barn ved hjelp av ICSI og eg meinar det er heilt på sin plass å hjelpe naturen litt når ting ikkje går av seg sjølv. Det å dra fram dette utsagnet om at barn ikkje er ein menneskerett til nokon som står i ein prosess med å prøve å få barn er ufølsomt og heilt på jordet.

 

Men om det å få barn skulle vere ein menneskerett, kor går da grensa? Er surrogatiindustrien ok? Er det greit om private klinikkar behandlar dei som ikkje oppfyller krava til staten om å vere personleg eigna til å ta seg av barn?

 

Det som er ein menneskerett slik eg ser det er å ønske seg barn, prøve å få barn innen dei grensene lovverket setter og ikkje minst å få føle sorg om ein ikkje lukkast. Det å bagatellisere savnet etter barn på andre sine vegne er direkte ondskapsfullt.

 

 

Ja, det er litt sånn jeg tenker også. Og jeg kan bare fortelle dere at det er flere enn man skulle tro som slenger ut av seg det der til meg i alle fall. Heldigvis er jeg ganske robust, og ikke redd for å si ifra (på en ordentlig måte) hvis jeg synes folk er litt for tankeløse. Ofte blir det en god diskusjon av det, og folk får ofte litt å tenke på.

 

Det er jo også litt sårt når folk (de som ikke enda vet at vi prøver) "stadig" spør om vi ikke snart skal tenke på å få barn, vi blir jo ikke yngre med årene. Jo takk du....

 

Så generelt kan man vel si at disse sikkert velmenende, men dog tankeløse og til tider ganske sårende utsagnene og spørsmålene nok er det som er mest slitsomt, utenom det åpenbare slitet det er å være en prøver.

 

Men jeg vet med meg selv at om vi ikke lykkes med dette, så kommer jeg til å forsone meg greit med det, siden jeg har den holdningen at sånn er livet nå en gang. Og kanskje får vi lov å adoptere et barn eller to som trenger et godt hjem med voksne som ønsker VELDIG å ta vare på dem. Det er jo bra både for oss, barnet og samfunnet egentlig.

 

Anonym poster: be986367ca677773df8aa5782a6c5ced

[valkyrien]

Jeg er ikke barnløs lenger, men vi var prøvere i mange år før vi fikk barn, så jeg tillater meg å svare.

 

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd? Ja, jeg ble provosert av det før, og det blir jeg faktisk enda. Så lenge det er ansett som normalt at det går inntil et år før man blir gravid, så kan man la være å syte så tidlig.

 

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Ja. Har man barn så er man ikke barnløs...

 

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid? Noen av de provoserer, kommer litt an på hvordan det blir lagt frem, og hvilken situasjon de som kommer med det er i. De som ble gravide på første forsøk kan godt holde kjeft.

 

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower? Ikke provosert, men ville nok ikke gått heller.

 

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak? Ja, det provoserer.

[Anonym bruker]

Nei, ikke over akkurat dette. MEN, det provoserer meg sterkt når kvinner sutrer over at barnet er av "feil kjønn" , eller når de vurderer å forlate sin mann (og barnas far) fordi han ikke ønsker seg barn nr. 4...

 

Anonym poster: 035e48e07a1e09eee400f7dff7b0a4a6

[klishe89]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd? Ja

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Ja

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid? Ja

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower? Nei

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak? Ja

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

Jo, det er faktisk en menneskerett å få barn. Hvis vi ikke skulle fått barn ville verden aldri gått videre. Både mennesker, dyr, insekter osv reproduserer jo for å holde bestanden oppe. Vi er skapt for å kunne få barn så det er ihvertfall 100 % biologisk korrekt.

Eg er ikkje einig i dette. Vi har sjølv eit barn ved hjelp av ICSI og eg meinar det er heilt på sin plass å hjelpe naturen litt når ting ikkje går av seg sjølv. Det å dra fram dette utsagnet om at barn ikkje er ein menneskerett til nokon som står i ein prosess med å prøve å få barn er ufølsomt og heilt på jordet.

 

Men om det å få barn skulle vere ein menneskerett, kor går da grensa? Er surrogatiindustrien ok? Er det greit om private klinikkar behandlar dei som ikkje oppfyller krava til staten om å vere personleg eigna til å ta seg av barn?

 

Det som er ein menneskerett slik eg ser det er å ønske seg barn, prøve å få barn innen dei grensene lovverket setter og ikkje minst å få føle sorg om ein ikkje lukkast. Det å bagatellisere savnet etter barn på andre sine vegne er direkte ondskapsfullt.

 

Tror du misforsto meg, poenget mitt er at det er en menneskerett å reprodusere så lenge man får det til biologisk, altså med eget egg og egen manns sperm i egen mage.

 

Jeg syns ikke det er greit med surrogati osv, har aldri syntes det. Mannen og jeg er sterkt imot alt som er ikke 100 % oss i hjelp med å få barn. Vi har selv prøvd i lang tid og trenger prøverør for å lykkes, men vi har også diskutert hva vi gjør dersom en av oss ikke kan pga egg eller sæd, og da blir det adopsjon eller å leve uten barn. Donor er uaktuelt, surrogati er i mine øyne bare absurd.

[Anonym bruker]

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd?

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse?

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid?

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower?

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak?

 

Anonym poster: a49bfda609e6681d82c9046b31585eca

 

- klager etter å ha prøvd i 3 mnd? ....spyr litt inni meg...

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Det kalles da "sekundær barnløshet" og sorgen over å ikke få et søsken er vel så sterk som sorgen over å ikke få barn i det hele tatt. Man vet jo da HVA man går glipp av, ser savnet til barnet etc.

- de som kommer med "gode" råd og tips til hvordan du kan bli gravid? Spyr litt inni meg...min barnløshet KAN ikke fixes på annet vis enn ved medisinsk assistanse...

- når du blir invitert for femte gang i et babyshower? Smiler matt, takker "ja" til invitasjonen og blir "syk" rett før det starter... Selv om jeg gleder meg og unner alle mine venner og familie å bli foreldre, er det sårt å glede seg over andres "vellykedhet" når egne prøverørsforsøk går i dass.

- når andre du forteller det til fnyser av det og gjør det til en fillesak? Like merkelig hver gang, HVEM SOM HELST tillater seg å fortelle meg dette. Jeg har hatt kolleger, ledere, venner, familie og fastleger som har tillatt seg dette... "har hatt..."

 

Anonym poster: eaddab3b9068cb19ac5102fb698b5a2b

[Anonym bruker]

- de som har barn fra før og likevel kaller seg ufrivillig barnløse? Det kalles da "sekundær barnløshet" og sorgen over å ikke få et søsken er vel så sterk som sorgen over å ikke få barn i det hele tatt. Man vet jo da HVA man går glipp av, ser savnet til barnet etc.

 

Anonym poster: eaddab3b9068cb19ac5102fb698b5a2b

 

Synes det er rart at du kan si at sorgen over å ikke få flere barn er like stor som sorgen over å ikke få et eneste? Betyr det at barnet man allerede har bare kan dø da, for sorgen er jo like stor uansett? Og at "man ser sorgen til barnet"? Et barn vil vel sørge like mye over å ikke få en ponni det ønsker seg som et søsken det ønsker seg, trr det oftest er mors sin sorg som smitter over på barnet fordi man projiserer sine egne følelser over på det. Synes det er rart at en ufrilvillig barnløs synes det er like ille eller verre enn å ikke kunne få et eneste barn?

 

Anonym poster: f55ad0b7b77409d3c72f646bcb019395

[Anonym bruker]

Vi prøvde i 4,5 år før vi fikk barn. Det var knalltøft, og det hjalp lite å høre om de som klager over at det ikke klaffet "etter planen". Folk som spurte om de burde la være å prøve en mnd, for de ville ikke ha barn i desember osv..

 

Etter at det endelig klaffet for oss og vesle snuppa ble født, så fikk jeg et enormt stort ønske om en til. ( det kan ha noe med det å gjøre at det egentlig var tvillinger i magen min, men at den ene gikk til grunne, jeg følte at jeg manglet et barn) Så da jeg ble gravid naturlig 6 mnd etter fødsel var gleden fantastisk stor. Og de påfølgende 4 spontanabortene var uendelig vonde. Jeg kalte meg ikke barnløs da, og det er fryktelig vondt å ikke få til å lage søsken, men ingenting slår smerten uten barn.

 

Det var aldri noen som visste at vi prøvde, så det kom ikke noen gode råd heller.

 

Babyshower var ikke så vanlig før jeg fikk barn, så det slapp jeg unna, heldigvis. Vet ikke hva jeg hadde gjort, hvis jeg hadde blitt invitert.

 

Har ikke fortalt det til noen, så jeg har ikke opplevd at det ble kalt en fillesak.

 

 

 

Anonym poster: d8a17cd647fd7e3a4124d90183616ade