Studentmamma. Et svar på deltidsdebatten og tidsklemma?

[Anonym bruker]

Midt i all diskusjon om tidsklemma og småbarnsfamiliestress kjenner jeg at jeg er veldig glad for valget jeg tok for litt over fire år siden - å starte studiene med en graviditet. Jeg tror nok ikke vi var helt klar over hvor godt det valget kom til å være for oss, før nå. Jeg ser fler og fler av mine venninner som går ut i jobb.

 

Selv henger jeg litt bak, naturlig nok, med to barn som har forsinket meg med nærmere fire år etter tunge svangerskap og svangerskapspermisjoner. Allikevel gruer jeg meg til å gå ut i jobb. 8 timers arbeidsdager, og en hverdag fylt med stress. Som student har man en stressende eksamensperiode to ganger i året, men den er etterfulgt med måneder av ferie, særlig nå på sommeren. Det er først nå, den første sommeren hvor jeg får nyte denne ferien som student, hvor jeg hvis jeg hadde vært i jobb hadde måttet jobbe, at jeg setter ekstra stor pris på friheten og fleksibiliteten jeg har hatt de siste årene som studentmamma.

 

Joda, det er mye lesing og dårlig samvittighet over å ikke få lest det man skal lese. Allikevel føler jeg fordelene ved å få barn når man begynner å studere er sterkt underkommuniserte. For det første kan jeg og barna ha en rolig hverdag de første årene hvor jeg studerer, nesten frem til de begynner på skolen begge to. Blir det en sykedag er det ikke vanskelig å ta en dag eller to hjemme, det er stort sett bare hyggelig. Når jeg skal ut i jobb er barna over barnehagealder og på vei inn i skolen. Det er mye mindre sykdom og barna er eldre og klarer seg mere selv. I steden for å pause midt i en karriærestige kan jeg gradvis øke arbeidsbelastningen uten at det går utover barna og deres behov for nærhet de første årene. De vil jo etterhvert bli mer og mer selvstendige.

 

Jeg har tenkt for meg selv at jeg kanskje tilogmed vil stille forran andre kvinner i slutten av 20-årene når jeg skal ut å søke jobb. Jeg skal ikke ha flere småbarn, og er ferdig med permisjoner og all sykdom som følger av barnehagen. Jeg synes helt ærlig det er rart at man skal se med skråblikk på "unge mødre" som tar et annet valg enn det tradisjonelle der man har fast jobb og hus og bil, kanskje også en hund, før man kan begynne å tenke på å få barn. "Vi" slipper i hvertfall i stor grad både deltidsproblemet og tidsklemma og får en hverdag der endene møtes og familien får vært samlet ved middagsbordet nesten hver eneste dag.

 

Innlegget er skrevet som et innslag i debatten om deltid og tidsklemma som har rast de siste dagene, og som et alternativ til normen. Jeg undrer meg stadig over at det ikke er flere som ser fordelene ved å velge å starte med barn tidligere, også i et karriæreperspektiv, selv om noen "unge mødre" velger å ikke utdanne seg etter at de har fått barn. Det er i hvertfall det beste valget vi har tatt, dog kanskje ikke økonomisk sett... hmm..

 

Anonym poster: 1b93eca1bcf617856e0f8027e339e319

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig! Det er glimrende å være student samtidig som man er småbarnsmor! Man kan i større grad velge hvor lang arbeidsdag man vil ha. Jeg tok et veldig strukturert studium med mange obligatoriske timer, men de var heldigvis samlet midt på dagen. Mye av egenarbeidet kunne jeg ta hjemme.

 

Ulempen er dårlig betaling! Men det er forskjeller her også. Vi bodde utenfor byen og hadde barna i vanlig barnehage, og slet med pendlerutgifter og barnehagebetaling. Medstudenter i byen bodde billig i studentleiligheter, fikk ekstra støtte og gratis barnehage.

 

Jeg opplevde å stille svært sterkt på intervju fordi jeg var "ferdig" med å få barn, og hadde ingen problemer med å få meg relevant jobb. Men så viste det seg at jeg lurte både arbeidsgiver og meg selv, og nå er jeg hjemme i fødselspermisjon igjen Dette blir første gang jeg har baby og skal tilbake i full jobb, og jeg gruer meg litt.

 

Anonym poster: 19de490d1c19fa8f14223c184db167dc

[Anonym bruker]

Det er vel kanskje en viss fare for at jeg kommer til å lure meg selv litt på samme måten jeg også, og jeg tenker helt likt som deg. Å skulle gå fra permisjon til full jobb må være en mye større overgang enn å gå til studier. Jeg går et studie med rundt 20 undervisningstimer i uka, resten av tiden disponerer jeg fritt selv. Det er jo så fleksibelt som det går an, selv om det ikke er spesielt økonomisk. På den annen side så lærer jo kanskje barna at ikke alt kommer av seg selv når de får bli med å bygge opp familiens økonomi. De ser jo med egne øyne at man jobber seg oppover.

skjønner ikke at ikke flere tenker som oss hehe...

 

Anonym poster: 1b93eca1bcf617856e0f8027e339e319

[Anonym bruker]

Det var HI forresten, selv om det nok var ganske åpenbart

 

Anonym poster: 1b93eca1bcf617856e0f8027e339e319

[Anonym bruker]

Så fint at det funker for dere

Selv var jeg ikke klar for barn før jeg var 24 så utdannelsen var alt i boks og det økonomiske stabilt nok til å jobbe deltid mens ungene er små.

Slik passet det best for oss

 

Anonym poster: 10a57c40e1f7b5c2e42f8d722d77a59f

[Ziiona]

Utdanning og barn er en kjempefin kombinasjon. Man står mye friere til å disponere dagene selv, og får mye mer tid sammen med barnet.

 

Studerer selv og når jeg er ferdig utdannet er datteren 5 år. Studentbarnehage like ved universitetet, og med to dager uten undervisning i uken (det er et fulltidsstudie), så er det dager vi gjør akkurat hva vi vil.

 

Et annet kjempepluss er ferien på sommeren. Den er lang, og man får gjort mye. Jeg velger å spare penger slik at jeg ikke nødvendigvis trenger å jobbe noe særlig på sommeren. Vi storkoser oss, og jeg må innrømme at om det skal bli flere barn blir det under studietiden!

 

Økonomisk er det også (faktisk), og barnefaren får mye mer tid sammen med familien Han kunne søke permisjon på eget grunnlag, og fikk alle fellesukene siden jeg ikke hadde rett på foreldrepermisjon. Med så lite undervisning får vi alle mye tid sammen. Jeg fikk også alt lånet fra Lånekassen for 44 uker utbetalt dom stipend.

 

Student + barn = fantastisk!

[Anonym bruker]

Prøvde vi også på. 2 år etter og fortsatt ikke gravid. Nå skal jeg ut i full jobb, har hus og hund. Er gift. Kun 23 år. Er ikke alle som bare kan få barn

 

Anonym poster: 4342fc42439981be24183f734c22a0de

[Anonym bruker]

Det hadde ikke passet for meg å få barn i studietiden. Hadde et tungt studium som krevde mer enn 8 timer pr dag og sommerferien brukte jeg til å jobbe for å spe på med penger. Den tidsklemma er oppskrytt. Jeg og mannen bytter på levering og henting, etter arbeidstid har jeg helt fri! Ingen dårlig samvittighet for å lese mer etc. Helgene er fri, økonomien er god, jeg er voksen og ferdig med bylivet. Koser meg!

 

Anonym poster: 829206d7f99981ae126755a27039d2b6

[Anonym bruker]

Jeg fikk første barnet mens jeg var student, og vi hadde roligere dager enn vi har nå når jeg er i full jobb.

Men økonomisk har vi det mye greiere nå. Jeg måtte jobbe ved siden av studiene for å få det til å gå litt mer enn bare rundt, og dermed mistet jeg jo tid med barnet likevel, og det ble mer logistikk siden jeg da måtte jobbe kvelder og helger, kombinert med at også mannen jobbet turnus.

 

Du nevner ingenting om økonomi HI - kan jeg spørre hvordan dere har det økonomisk, siden dette tydeligvis ikke setter noen bremse på den gode studenthverdagen?

 

Anonym poster: ad633235f0c40a36ec90d00a573dfc82

[Anonym bruker]

Det hadde ikke passet for meg å få barn i studietiden. Hadde et tungt studium som krevde mer enn 8 timer pr dag og sommerferien brukte jeg til å jobbe for å spe på med penger. Den tidsklemma er oppskrytt. Jeg og mannen bytter på levering og henting, etter arbeidstid har jeg helt fri! Ingen dårlig samvittighet for å lese mer etc. Helgene er fri, økonomien er god, jeg er voksen og ferdig med bylivet. Koser meg!

 

Anonym poster: 829206d7f99981ae126755a27039d2b6

 

Det er dette som også er situasjonen min. Studiet krever MYE av meg, og de to siste årene har jeg også jobbet minst en dag i helgen i tillegg til å være på universitetet fra ca 8-18 i hverdagene. Arbeidsmengden synes jeg er helt ok, og jeg elsker det jeg studerer. Skjønner ikke hvordan jeg skulle fått tid til et barn samtidig som dette.

 

Anonym poster: 239137e4bc7be9360019620eac0c1562

[Elsker livet]

Jeg var sykepleierstudent og kunne ikke tenkt meg å ha barn når jeg studerte, det var mye obligatorisk. Store deler av studiet var praksis delvis i turnus, der en måtte fortsette med papirarbeid etter var kommet hjem. Ville mye heller jobbet 100 %. Da har en i det minste rett på sykedager og velferdspermisjon, blir man syk slipper man begynne helt på nytt.

[Anonym bruker]

HI her

Det er jo selvfølgelig ikke alle studier der det passer godt å få barn, sykepleie, lege, journalistikk osv. er typiske studier som er vanskelige å kombinere. Allikevel er det veldig mange studier som er veldig enkle å kombinere med barn og kun et bittelite fåtall som velger å få barn under studietiden. Det jeg tenker er at fordelene kanskje er veldig underkommunisert i dag når standarden er å vente mye lengre for heller å gå ut i en deltidsstilling.

 

Elsker Livet: Man opparbeider seg rett til velferdspermisjon etter at sykemeldingstiden fra lånekassen er gått ut (6 mnd). Jeg har selv måttet gå over i arbeidsavklaringspenger de siste to mnd. av siste svangerskap og det fungerte overraskende bra. Man har også rett på sykemelding og permisjon fra lånekassen etter to uker, og kan jo fort da miste et semester, men på den annen side kan man jo være syk en god del før det er slik at man ikke lengre klarer å stå på en eksamen. Jeg føler meg på mange måter mer fokusert i studiene nå som jeg har noe(n) å jobbe for, selv om jeg er mye syk da barna er i bhg.

 

Økonomisk har vi det faktisk overraskende åpent. Vi sitter med boliglån på over 2mill i vanlig bank og jobber kun mellom 10 og 20% ved siden av studiene i vanlig arbeidstid. Ikke noe helg eller kveldsarbeid. Vi ser jo at økonomien selvfølgelig kunne vært bedre, barna arver mye klær, får leker på bursdager og ikke så mye utenom og jeg og mannen bruker lite penger på ting og tang, men allikevel er det ikke sånn at vi sitter i slutten av hver mnd og er bekymret over hvordan vi skal klare oss frem til neste lønning. Ved siden av det vanlige studielånet kommer tillegsstipend for barn, barnetrygd og bostøtte. Det gjør jo at vi har litt mer enn den vanlige student. Meeen jeg sier ikke at det ikke skal bli godt økonomisk å komme ut i jobb, det blir det absolutt!

 

At det er noen som ikke får barn, noen som har studier hvor det er svært hektisk og mye obligatorisk, noen som ikke har funnet drømmemannen osv. er jo helt naturlig, alle er ikke klare eller har muligheten samtidig. Det er bare så fryktelig få som velger å forsøke og det er det jeg tenker er litt underlig, at det er så få...

 

Anonym poster: 1b93eca1bcf617856e0f8027e339e319

[Anonym bruker]

Mens jeg var student så var det helt uaktuelt og fjernt for meg å få barn, men etterpå har jeg tenkt at det faktisk hadde vært ganske ideelt. Jeg hadde et rimelig fritt studium uten noe obligatorisk, og sjelden mer enn 4 forelesningstimer på en dag. Jeg har faktisk vurdert å finne meg et studium igjen så jeg kan ha mer tid til barna Men på den andre siden så hadde det blitt et helt annet studentliv med barn. Jeg var aktiv i studentforeninger, hadde deltidsjobb og ellers en enorm frihet. Med barn hadde det vært studiene og ikke alt annet som følger med det å være student. Det var en stor del av studietiden min. Om jeg ble student på nytt nå ville det vært noe annet, da ville studiene og barna vært hovedsakene. Måtte nok vært mye mer strukturert, og lese jevnt i stedet for 12-timersdager rett før eksamen....

 

Anonym poster: 7d24fa8e6c9a9d654d158cab413bccd0

[Gjest Thunder Road]

Jeg hadde barn da jeg studerte og syntes det var pyton Følte jeg aldri hadde fri, dårlig samvittighet for noe hele tiden og dårlig råd.. så hver sin opplevelse.

[Anonym bruker]

Jeg hadde barn da jeg studerte og syntes det var pyton Følte jeg aldri hadde fri, dårlig samvittighet for noe hele tiden og dårlig råd.. så hver sin opplevelse.

 

Selv om jeg ikke hadde barn så følte jeg også at jeg aldri hadde fri som student. Så med barn hadde nok dette blitt ekstra slitsomt. Men man lærer seg kanskje å være mer strukturert, og bruke den tiden man har og ta fri når man må ta fri. Men tror jeg hadde slitt med motivasjonen til å ta fram pensum etter barnas leggetid nå...

 

Anonym poster: 7d24fa8e6c9a9d654d158cab413bccd0

[Anonym bruker]

Jeg signerer denne!

 

Nyter virkelig livet som studentmamma til fler små barn. Da første ble født var både jeg og mannen min studentforeldre - og økonomisk sett gikk det helt greit, selv om ingen av oss jobbet ved siden av studiene. Barnet var godt planlagt. Vi ville bruke tiden vår på barnet, og ellers bare konsentrere oss om å fordype oss i våre fagfelt.

 

Angående økonomi så tenker jeg at det gjelder å ikke bruke mer enn man har, og spare inn der man kan. Alt av barneutstyr og møbler til hjemmet vårt er arvet eller kjøpt brukt. Engangsstøtnaden ble satt rett på sparekonto. Vi spiste alltid den maten vi hadde lyst på, trengte ikke å vri på kronestykkene sånn sett. Vi søkte også bostøtte hos husbanken, og fikk da bo billig i en flott leilighet litt utenfor byen. Til sammen tror jeg vi fikk inn ca 21 000 kr i mnd (husbanken, stipend/ lån x 2, og barnetrygd). Ferier tilbringes hos familie som bor spredt utover landet, så får vi heller dra på mer eksotiske ferier når vi begge er i jobb. Jeg tenker at større barn har mer glede av den type ferie enn småttiser, uansett

 

Da mannen min var ferdig utdannet hadde vi klart å spare opp nok egenkapital til å kjøpe oss bolig . Jeg er fortsatt student (masterstudent) og nyter lange ferier og korte dager. Nå som mannen er i jobb og tjener godt har vi en mye bedre økonomi enn da første ble født, men vi er ikke mer lykkelig nå enn vi var da vi begge studerte.

 

Jeg har fler studentvenninner med barn, og det er deilig å omgås andre mødre som har en fleksibel hverdag og som har tid til å LEVE livet med små barn.

 

 

 

 

Anonym poster: c8856ed2e3dba8513def3da4a3dbfb85

[Anonym bruker]

Synes det var slitsomt nok med dårlig samvittighet for å ikke lese, nå har jeg i tillegg dårlig samvittighet for å ikke være med ungen min når jeg endelig sitter og leser. Eksamensperiodene som gjerne varer i flere måneder hver gang byr på 12 timers dager og helgelesing. Og så må jeg også forsøke å kombinere kveldsjobbing med et fulltidsstudie og en mann som jobber turnus. Nei, ikke ideelt spør du meg!

 

Anonym poster: 21b950f4953f8d9dbbfbefcb8a8c7545

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an på hvilket studie man velger. Jeg er nettopp ferdig med tre år på høyskolen og vi har hatt 50% med praksis. Dvs jeg har gått i en 80% stilling halvparten av disse tre årene, dag/kveld/natt/helg, i tillegg til å ha jobbet 50% ved siden av.

 

Jeg er veldig glad for at jeg ikke har hatt tre små barn oppi alt dette Praksis, innleveringer hver uke(mens man er i praksis, logg/refleksjonsnotat hver dag/ukeplan osv), man blir sliten i disse periodene og i tillegg ha en deltidsjobb.

 

Men de som kun er på forelesninger og har selvstudium så skjønner jeg at det fleksibelt å studere med barn.

 

Selv har jeg ett barn og begynte studiene da hun var 5 år, nå er hun 8 år. Det har passet veldig fint. Lite sykdom og stor nok til å bli passet av andre her og der i hektiske perioder når det har kræsjet med samboers jobb.

 

Anonym poster: 5a73d9b3803d098d6375719cdb54070a