Flere her med stor aldersforskjell mellom barna?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 6 år. Jeg var alene med han i 3 år. Så traff jeg samboeren min, men siden vi bodde på forskjellige plasser pendlet vi i et par år. Nå har vi bodd sammen i et år.

I november sluttet vi med prevensjon da vi ønsker et barn til.

 

Men det ser ut som det kan ta litt tid. Så sønnen min vil i hvertfall bli 7 år, kanskje 8 år før vi får et barn til (om vi får det til).

 

Han ønsker seg veldig søsken, så jeg tror ikke det vil bli noe problem. Men samtidig så er jeg redd aldersforskjellen er for stor... Men det er jo mye positivt også. De vil jo være på forskjellige stadier hele tiden, så sjalusi kommer det kanskje ikke til å være noe av.

 

Men jeg er redd det er for seint. At de ikke vil få et nært forhold pga. alder. Men det kan jo endre seg når de blir voksne. Han vil vel ha mer glede av et søsken som er mye yngre, enn ingen søsken i det hele tatt?

 

Han vil så gjerne bli storebror, men slikt kan jo ikke akkurat bestilles. Men håper det klaffer snart! Pga. omstendighetene har jeg jo ikke kunnet gi han søsken før...

 

Erfaringer?

 

Anonym poster: e4ee040249872934d7d8dc7a4956867e

[Gjest Siklerotte]

Har ikke stor aldersforskjell mellom barna mine, men jeg har søsken som er yngre enn meg - han som er seks år yngre enn meg, har jeg et veldig nært forhold til, mye mer enn til min to år eldre bror. Jeg tror ikke at alder behøver å ha så mye å si, det er vel mer kjemien, og en på 7-8 skal jo fortsatt bo lenge hjemme. Har også søsken som er veldig mye yngre enn meg, jevnaldrende eller yngre enn mine barn, og vi har ikke akkurat et søskenforhold, men det blir jo noe helt annet hvis man vokser opp sammen.

[Monajenten]

Har to på 9 og 6 år og en baby på straks en måned. Nå er det jo litt vanskelig å svare helt på det du lurer på siden minsten er såpass liten, men foreløpig går det ihvertfall veldig bra. Ingen sjalusi i det hele tatt, de store har tålmodighet til å vente om det er nødvendig, de kan lage seg mat selv etc.

Skjønner at du tenker på det men tror ikke det er noe å bekymre seg for. Som Siklerotte sier så skal jo din største bo hjemme en god stund enda, så det går fint an å få et godt søskenforhold på den tiden. Min eldste er som sagt 9, og om hun flytter ut når hun er 18 har hun jo likevel bodd med minsten i 9 år.

 

Har en venninne son har en 15 år yngre bror som hun aldri har bodd med da hun flyttet ut tidlig, og hun har ingen forhold til ham, men det blir jo en helt annen situasjon igjen.

 

Lykke til, håper det klaffer for dere snart

[Skautrollet]

har ikke så stor aldersforskjell på mine barn selv heller, men jeg har derimot en bror som er 6 år eldre enn meg, så er det omtrent 2,5 år mellom meg og min yngre bror, så har jeg en lillebror som akkurat fyllte 11 år. vi tre eldste er alle flyttet hjemmefra

Endret 2. juni 2013 av Skautrollet

[Musemorbr /]

I går var min 7.5 år yngre søster min forlover. Hun er og har alltid vært en av de viktigste i livet mitt. Selv har jeg en på to og er i gang med prøving for å få en til. Uansett hvor lang tid vi måtte bruke denne gangen, vet jeg at det er andre faktorer enn aldersforskjell som styrer grad av vennskap og kontakt. Om man ikke er på samme nivå i barndommen, vokser man seg nærmere hverandre i voksen alder. Og søskenkjærligheten er der uansett.

[Anonym bruker]

Har en på 18 og en på snart 2 år, begge jenter og helsøsken. Eldste blir nok boende noen år til. De er veldig glad i hverandre Tror kanskje at samme kjønn er best for god kontakt i voksen alder?

 

Anonym poster: 90613288186dacf4ee1800bd0b8eab27

[Anonym bruker]

Takk så mye for svarene deres! Det var godt å lese det dere skrev :-)

 

Anonym poster: e4ee040249872934d7d8dc7a4956867e

[Anonym bruker]

Vi har en på snart fem, og her kommer ikke søsken før på ett år. De blir helsøsken, og vi gleder oss veldig. Jeg tenker at det er uansett for sent å tenke på at de ikke får samme kontakt som to tette muligens ville hatt. Det betyr ikke at de for en dårligere kontakt/relasjon, men kanskje en litt annen enn to tette?

 

Anonym poster: f7c0016493337a0919007d8843a739ae

[Urwa]

Mellom mine 2 eldste er det kun 16 måneder i mellom. Så fikk jeg nr tre etter 8 år, og det gikk kjempe fint Og nå skal vi få nr 4 etter åtte år igjen. Og storesøskene på 16,15 og 8 år gleder seg masse :)

[Anonym bruker]

6 år men føles veldig stort. Angrer på at jeg ikke fikk nr 2 kort tid etter

 

Anonym poster: 98d5d917111f20abb52923ff838a60a5

[hit og dit]

Jeg er eldre søster til to og vi har et fantastisk forhold. Da de var små var jeg mer en tredje forelder (det var såpass stor forskjell), og så flyttet jeg hjemmefra og ble en "kul tante".Nå begynner de å bli voksne og vi er i gang med å utvikle et nytt type forhold; voksenvennskap. Jeg er så glad i de to. =)

 

MEN: mine foreldre glemte meg litt da de kom til verden. Jeg ble pluselig veldig stor for de, og behandlet deretter. Men jeg var ikke så stor egentlig, det bare fremstod slik i forhold til de små. Jeg er ikke bitter på noen måte, men en del ting kunne vert løst anerledes i en perfekt verden.

[Anonym bruker]

Hos oss blir det 6 år mellom ungene. Jeg bekymrer meg for at den elste skal bli veldig sjalu eller slå seg vrang fordi hun er vant til å være alene med oss, men det har ikke vært mulig å få de tettere så jeg håper det kommer til å gå bra. Foreløpig gleder hun seg til babyen kommer, men jeg er fortsatt redd det blir noe annet når den faktisk kommer og hun må dele oppmerksomheten.

 

Anonym poster: d5eae8355114a3cd11bb5b101d2a2c12

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn på 8 år og er i samme situasjon som deg. Er ikke sammen med barnefar, men har ny samboer. Vi har vært sammen i snart 6 år men vi tar der rolig Bryr meg ikke noe om aldersforskjellen. Nr. 2 får komme når det passer. Det blir kanskje om 2-3 år. Stresser ikke

 

men nå har mitt barn to yngre søsken hos far, så enebarn er hun ikke uansett hva som skjer

 

 

 

Anonym poster: a1dc76cee44b86d9f7a43885fd881377

[Anonym bruker]

Jeg har søsken som er 6 og 8 år yngre enn meg. Da de var små var det en blanding av at det var stas med søsken og at de bare var irriterende og i veien. Ganske normalt tror jeg.

 

Nå har vi et veldig godt forhold, og jeg ville ikke vært uten dem for alt i verden. Og selv om jeg av og til tenker at det hadde vært gøy for barna mine å ha søskenbarn på samme alder, så er det jo praktisk å ha tanter som ikke har barn selv enda også.

 

Men jeg opplevde også som en over sier, at mine foreldre plutselig fikk litt for store forventninger til meg, og overså meg litt. Tror ikke jeg tok skade av det, men det var litt sårt av og til, så det er jo noe man kan være litt obs på.

 

Anonym poster: f49dc04870e5e9294fc6e0edbafa39d5

[Anonym bruker]

Jeg er eldre søster til to og vi har et fantastisk forhold. Da de var små var jeg mer en tredje forelder (det var såpass stor forskjell), og så flyttet jeg hjemmefra og ble en "kul tante".Nå begynner de å bli voksne og vi er i gang med å utvikle et nytt type forhold; voksenvennskap. Jeg er så glad i de to. =)

 

MEN: mine foreldre glemte meg litt da de kom til verden. Jeg ble pluselig veldig stor for de, og behandlet deretter. Men jeg var ikke så stor egentlig, det bare fremstod slik i forhold til de små. Jeg er ikke bitter på noen måte, men en del ting kunne vert løst anerledes i en perfekt verden.

Hvor mange år eldre er du enn de to ?

 

Anonym poster: 8cfd1499f385d06c31bf8141cc489e3d

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg har 2 søstere som er 10 og 13 år eldre enn meg og i dag er vi alle 3 bestevenner. Jeg var med de 2 overalt når jeg var liten,Jeg ble som en levende dukke for de .

[Anonym bruker]

Jeg ble storesøster som 8-åring og husker godt at det var så utrolig morsomt! Elsket den lille babyen. Og har fortsatt et godt forhold til han. Bedre enn jeg har til storebroren min som er nærmere meg i alder. Jeg har også en tante som var attpåklatten i den familien, og som fortsatt bodde hjemme hos besteforeldrene mine i nabohuset da jeg var liten. Hun er 14 år eldre enn meg men fungerte som storesøster for meg. Vi har også god kjemi fortsatt nå som jeg er voksen.

 

Sønnen min er 9 år eldre enn lillesøster, og de har likevel stor glede av hverandre. Sjalusi finnes ikke!

 

Anonym poster: b962b6a1a50e0d38837773700198e9d8

[Anonym bruker]

Jeg er 12 år eldre en min søster (vi er helsøsken) og vi har altid hatt ett kjempefint forhold

Fra hun var ganske liten tok jeg henne med på ting, badeland, tusenfryd, kino osv. Da vi ble litt eldre begynte jeg å ta henne med på helgeturer også. Hun husker knapt at jeg bodde hjemme, men vi har ett veldig fint forhold, og det har vi alltid hatt

 

 

Anonym poster: a66b39908495a022ec42c819145f85ff

[Anonym bruker]

Mine er det tretten år mellom, og de har et veldig fint forhold! Stor stas med den største for den minste, og den største vokser på å få litt ansvar for den minste. De forguder hverandre :-) Kjempeartig å se for oss foreldre også.

 

Anonym poster: 6b77708994ffce670151662ef5d1c62c

[spiresnart]

Min mor er 37 år og har en datter på 4, en på 14 og meg som er 21

[Anonym bruker]

her er det 6 år mellom nr 1 og nr 2. Ikke samme far, pappan til nr brukte litt lang tid på å klare å bestemme seg for når starte "babylaging". Har både positive og negative ting ved seg.

 

Anonym poster: 2e65b15ec220fe63b0e68219985fd77f

[hit og dit]

Jeg er eldre søster til to og vi har et fantastisk forhold. Da de var små var jeg mer en tredje forelder (det var såpass stor forskjell), og så flyttet jeg hjemmefra og ble en "kul tante".Nå begynner de å bli voksne og vi er i gang med å utvikle et nytt type forhold; voksenvennskap. Jeg er så glad i de to. =)

 

MEN: mine foreldre glemte meg litt da de kom til verden. Jeg ble pluselig veldig stor for de, og behandlet deretter. Men jeg var ikke så stor egentlig, det bare fremstod slik i forhold til de små. Jeg er ikke bitter på noen måte, men en del ting kunne vert løst anerledes i en perfekt verden.

Hvor mange år eldre er du enn de to ?

 

Anonym poster: 8cfd1499f385d06c31bf8141cc489e3d

 

13 og 14

Endret 3. juni 2013 av hit og dit

[Anonym bruker]

Mine søsken var 15,13 og 10 da jeg ble født. Har aldri følt noe søskenforhold da den siste flyttet ut da jeg bare var 7 år.

Jeg er gravid med min nr 2 nå, og da er nr 1 10 år når babyen kommer. Tror alt kommer ann på hva man gjør det til. Jeg har vært alenemor i mange år så aldersforskjellen måtte bli sånn. Er man flink til å skape gode relasjoner tror jeg man får et bra søskenforhold til tross alder.

 

Anonym poster: de5bcde9bddfdcea5cb748b74c9ccdff

[hit og dit]

Jeg er eldre søster til to og vi har et fantastisk forhold. Da de var små var jeg mer en tredje forelder (det var såpass stor forskjell), og så flyttet jeg hjemmefra og ble en "kul tante".Nå begynner de å bli voksne og vi er i gang med å utvikle et nytt type forhold; voksenvennskap. Jeg er så glad i de to. =)

 

MEN: mine foreldre glemte meg litt da de kom til verden. Jeg ble pluselig veldig stor for de, og behandlet deretter. Men jeg var ikke så stor egentlig, det bare fremstod slik i forhold til de små. Jeg er ikke bitter på noen måte, men en del ting kunne vert løst anerledes i en perfekt verden.

Hvor mange år eldre er du enn de to ?

 

Anonym poster: 8cfd1499f385d06c31bf8141cc489e3d

 

13 og 14

 

Denne aldersforskjellen er litt ekstrem da. Men det å glemme at den eldste er fortsatt liten har jeg sett tendenser til et par ganger, hos flere. Jeg tror det er vanskelig å la være, og en god ting å være bevisst på. Svigerinnen min sliter veldig nå med sitt barn, hun har blitt behandlet som stor og fornuftig, for de små som er 5 år yngre har vert så veldig mye mindre og mer bråkete.

[Mammatil1prins]

Her blir det 5 skuleår i mellom de. Det er ikke så stor forskjell, men selv har jeg småsøsken som er 20 år mindre enn meg. Hun eldste er 6 og jeg er 25 og hun minste er 3.

Jeg syns det er veldig kjekt med de, men blir mindre kvalitetstid med småsøsken i og med at gutten min er 5 og jeg venter en til.