Skal man ikke si ifra?

[Anonym bruker]

Hvis man blir forsinket, ikke kan holde en avtale... Skal man ikke si ifra da? Er ikke det normal folkeskikk?

Hvis det skjer noe alvorlig, skjønner man jo i ettertid (når man får vite) hvorfor vedkommende ikke fikk sagt ifra, selvsagt. Men nå mener jeg forsinket eller ikke holder avtaler fordi man surret, var treg, gikk tom for strøm på tlf (men har pc tilgjengelig og kan nå folk via den), fant på noe som var mer moro...

Trodde man ga beskjed jeg da, slik at den man har en avtale med slipper å sitte der å vente i evigheter. Ikke hjelper det å ta kontakt med vedkommende heller, for noe svar får man ikke hverken pr tlf, mail, sms, facebook eller skype (selvom vedkommende er tilgjengelig).

 

Anonym poster: fbd12595b0a9196c56c8d70aa669ba1b

[Kaklehøna]

Om man har normal folkeskikk, så sier man ifra, så sant man har mulighet.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jo, det vil jeg si er normalt, og ganske uhøflig å ikke gjøre.

[Anonym bruker]

Det er det jeg også mener... Og når dette skjer gang på gang på gang, da føler jeg at vedkommende driter i hele meg, at jeg kun er ok når det ikke finnes noe annet å gjøre... Syns dere det er rart at jeg føler det sånn? Det har skjedd ihvertfall en 15-20 ganger på 5 mnd (både forsinkelse og avtalebrudd uten beskjed), og når jeg tar det opp får jeg beskjed om at jeg overreagerer... Ingen unnskyldning noen gang på hverken forsinkelser eller avtalebrudd, og overhodet ingen forståelse for at jeg føler som jeg gjør...

 

HI

 

Anonym poster: fbd12595b0a9196c56c8d70aa669ba1b

[Soon to be mum]

Da ville jeg bare latt være å inngå flere avtaler med denne personen rett og slett.

[Anonym bruker]

Det er forloveden min.... Og jeg er egentlig enig med deg, #5, men jeg vet ikke om jeg klarer å bare drite i han å gå....

HI

 

Anonym poster: fbd12595b0a9196c56c8d70aa669ba1b

[Soon to be mum]

Hvis det er forloveden din, så hadde jeg i hvertfall tatt dette opp (igjen, etter hva jeg forstår) og gitt klar beskjed om at dette ikke er akseptabelt. Vær klar over at dette er noe som ikke kommer til å bedre seg etter at dere evt er gift dersom du ikke får en slutt på det snarest. Skjønner han det ikke når du gir beskjed og dere snakker om det, så får du bruke eksempelets makt og gjøre det samme mot ham tilbake. Rett og slett. Noen menn er litt slik at de ikke skjønner ting før de føler det på kroppen... Irriterende nok. Litt respekt må man kunne forvente av sin framtidige ektemann synes jeg, og dette er faktisk ganske så respektløst.

[Anonym bruker]

Det er normalt å si ifra, og uhøflig å ikke gjøre det. Kanskje du er veldig "snill"- når noen kommer 1 time for sent til avtalen, sier du da "det går bra" med et smil eller sier du litt snurt ifra? Ville valgt sistnevnte løsning om det er noe som skjer gjentatte ganger med samme person. Jeg ville også følt at jeg ikke var noe viktig dersom dette skjedde. Kanskje er det en dårlig venninne som ikke setter pris på deg, eller kanskje det rett og slett bare er et surrehode som ikke tenker seg om og ikke synes det gjør noe om man ikke sier ifra (men da må du si ifra at du ønsker beskjed).

 

Anonym poster: 1561e017c24ae65c588d0e03c1af2c76

[Anonym bruker]

Jeg har sagt ifra mange ganger... Han er et surrehue... Hvis jeg ber han dekke på, fordi jeg straks er ferdig med maten, så sier han at han skal gjøre det. Men så begynner han å fly rundt og må bare ditten og må bare datten, og vips har det gått 30 min. Han er sånn mot datteren sin også. Han sier han skal komme hjem f.eks kl 23, men så er klokka brått 3 om nattan før han er hjemme. Dette har skjedd mange ganger. Han er stort sett alltid forsinket, fordi "han måtte bare ditten eller datten", men han sier sjelden ifra. De få gangene han har sagt ifra, så ringer han når han egentlig skulle vært et sted, og sier at han er på vei, men da blir han minst 20min forsinket uansett, siden han ringer i det han kjører. Det går utover kjæresteforhold, barnas rutiner, eldstejentas forventninger når faren lover noe (16 år gammel).

 

Flere ganger har han gått tom for strøm, og da sier han bare "Jeg visste ikke at tlf kom til å gå tom for strøm". Virker som han gjør seg dum, for alle ser på sin tlf om det er lite strøm eller ikke. Og han har alltid lader tilgjengelig. Han har alltid tilgang til pc også, så om han ikke får ringt/sendt sms, kan han skrive til meg på facebook eller mail, han VET at jeg får melding på tlf om slike ting. Når jeg foreslår det for han, sier han "men pc'n lå i bilen" (som han stod like ved), eller "jeg tenkte ikke noe på det". (hvis han er hjemme og sitter ved pc.

 

Så jeg føler virkelig at jeg ikke er verdt noe for han, jeg er liksom bare en 3-4-5.plass. Selvfølgelig går barna hans forann meg, akkurat som mine barn går forann han. Men hobby, øl med gutta på jobben, aktiviteter med gutta på jobben etter arbeidstid kommer alltid forann meg selvom vi har en avtale.

 

Jeg har også flere ganger sagt at i noen tilfeller er det greit å være forsinket (dersom det er en god grunn), men at jeg da vil ha beskjed. Han har en sykdom som ofte gjør han svært dårlig, og det er noe jeg blir bekymret for når han ikke holder en avtale, at han da kan ha blitt dårlig igjen (diabetes). Men han er sååå dårlig til å planlegge... Selvom han VET han har en avtale f.eks kl 15, hos meg, hos lege, med datteren el.l, han vet at det tar 20 min å kjøre uansett hvor han skal, han vet han ikke har spist siden f.eks kl 11, så sjekker han aldri blodsukkeret sitt før akkurat da han må kjøre. (nå er ikke dette ofte årsak altså, tar det frem som et eksempel bare), så går det fort en halvtime før han kan dra. Jeg fatter ikke hvorfor han ikke kan sjekke en halvtime tidligere da, så slipper han både å få føling og å bli forsinket....

 

Å hjelpes... Han er så treg, og vil ikke ta til seg tips for hvordan man kan endre på et par småting bare for å få dagen til å gli litt lettere.... Vi bor ikke sammen enda... Og jeg vet ikke lenger om jeg vil det heller...

Alt for han er jobb,jobb,jobb,jobb,jobb,jobb,jobb... Det sier x'n og datteren hans også. Datteren sier rett ut at "pappa bryr seg aldri, det har han aldri gjort".

 

Uff.... Hvordan kan jeg få han til å forstå?

 

HI

 

Anonym poster: fbd12595b0a9196c56c8d70aa669ba1b

[Anonym bruker]

Jeg har sagt ifra mange ganger... Han er et surrehue... Hvis jeg ber han dekke på, fordi jeg straks er ferdig med maten, så sier han at han skal gjøre det. Men så begynner han å fly rundt og må bare ditten og må bare datten, og vips har det gått 30 min. Han er sånn mot datteren sin også. Han sier han skal komme hjem f.eks kl 23, men så er klokka brått 3 om nattan før han er hjemme. Dette har skjedd mange ganger. Han er stort sett alltid forsinket, fordi "han måtte bare ditten eller datten", men han sier sjelden ifra. De få gangene han har sagt ifra, så ringer han når han egentlig skulle vært et sted, og sier at han er på vei, men da blir han minst 20min forsinket uansett, siden han ringer i det han kjører. Det går utover kjæresteforhold, barnas rutiner, eldstejentas forventninger når faren lover noe (16 år gammel).

 

Flere ganger har han gått tom for strøm, og da sier han bare "Jeg visste ikke at tlf kom til å gå tom for strøm". Virker som han gjør seg dum, for alle ser på sin tlf om det er lite strøm eller ikke. Og han har alltid lader tilgjengelig. Han har alltid tilgang til pc også, så om han ikke får ringt/sendt sms, kan han skrive til meg på facebook eller mail, han VET at jeg får melding på tlf om slike ting. Når jeg foreslår det for han, sier han "men pc'n lå i bilen" (som han stod like ved), eller "jeg tenkte ikke noe på det". (hvis han er hjemme og sitter ved pc.

 

Så jeg føler virkelig at jeg ikke er verdt noe for han, jeg er liksom bare en 3-4-5.plass. Selvfølgelig går barna hans forann meg, akkurat som mine barn går forann han. Men hobby, øl med gutta på jobben, aktiviteter med gutta på jobben etter arbeidstid kommer alltid forann meg selvom vi har en avtale.

 

Jeg har også flere ganger sagt at i noen tilfeller er det greit å være forsinket (dersom det er en god grunn), men at jeg da vil ha beskjed. Han har en sykdom som ofte gjør han svært dårlig, og det er noe jeg blir bekymret for når han ikke holder en avtale, at han da kan ha blitt dårlig igjen (diabetes). Men han er sååå dårlig til å planlegge... Selvom han VET han har en avtale f.eks kl 15, hos meg, hos lege, med datteren el.l, han vet at det tar 20 min å kjøre uansett hvor han skal, han vet han ikke har spist siden f.eks kl 11, så sjekker han aldri blodsukkeret sitt før akkurat da han må kjøre. (nå er ikke dette ofte årsak altså, tar det frem som et eksempel bare), så går det fort en halvtime før han kan dra. Jeg fatter ikke hvorfor han ikke kan sjekke en halvtime tidligere da, så slipper han både å få føling og å bli forsinket....

 

Å hjelpes... Han er så treg, og vil ikke ta til seg tips for hvordan man kan endre på et par småting bare for å få dagen til å gli litt lettere.... Vi bor ikke sammen enda... Og jeg vet ikke lenger om jeg vil det heller...

Alt for han er jobb,jobb,jobb,jobb,jobb,jobb,jobb... Det sier x'n og datteren hans også. Datteren sier rett ut at "pappa bryr seg aldri, det har han aldri gjort".

 

Uff.... Hvordan kan jeg få han til å forstå?

 

HI

 

Anonym poster: fbd12595b0a9196c56c8d70aa669ba1b

 

Når datteren sier at "pappa bryr seg aldri" da ringer det alarmbjeller hos meg. Jeg tenker at dette forholdet kommer man bare til å sitte igjen med en dårlig selvfølelse av.

 

En ting er at kona havner i andre rekke bak barn. En helt annen ting er når barna havner i andrerekken bak ditt og datt som måtte gjøres.

 

Ja, det samme føler jeg. Og det var noe datteren skrev lenge før jeg kom inn i bildet, så det har tydeligvis vært sånn lenge. X'n hans ble det slutt med for flere år siden, og de var sammen i mange år også, og hun har sagt det samme, at det bare er jobb,jobb,jobb....

 

Jeg tok det opp med han igjen nå, at det er normalt å si ifra om ting, fortalte igjen hva jeg føler når han gjør sånt...

Han svarte at jeg kom med et ultimatum, og da gadd han ikke snakke om det (fordi jeg sa det er normalt å si ifra når man blir forsinket/ikke kan holde avtaler)....

Haff... Vet ikke jeg... Dette er ikke enkelt....

 

HI

 

Anonym poster: fbd12595b0a9196c56c8d70aa669ba1b

[mylittlecat]

Det virker til at denne mannen ikke er interessert i å forandre seg, dessverre. Så enten må du akseptere å leve slik som dette, eller så må du gå.

 

Jeg hadde aldri orket å ha det slik...