jeg kom nettopp på et vondt barndomsminne :(

[Anonym bruker]

Jeg kan huske vi var på puben. jeg gikk på barneskolen... mamma og pappa ble så fulle og bekynte å krangle... pappa begymte å slå mamma. hun som drev baren tok meg hjem til seg (hun bodde i huset ved siden av)

der sov jeg til dagen etter, hun smurte frokost og lunsj på meg og sendte meg på skolen...

 

er maaange slike episoder, men dette dukket plutselig opp i hodet mitt i går.. siden ar jeg vært i sååå dårlig humør! ingenting er koselig!

 

jeg hadde håpet jeg klarte å egge det litt til siden, i allefall frem til mandag, for da skal jeg til psykologen min... skal ut med jentene i morgen, og vil ikke la dette legge en demper på humøret mitt

 

Anonym poster: 66e2e8d13a224d79ae433354b4c91b3a

[Anonym bruker]

Det er leit :/

 

Har selv maaaange dårlige barndomsminner og mange av de består av fyll og krangling.

 

Jeg har slitt mye med det, men takler det på min måte og er glad for at jeg har blitt den jeg har blitt.

Har min egen familie nå og overlevd den vonde oppveksten, noe som på en måte har gjort meg sterkere.

 

Alle takler ting forskjellig da og når det påvirker deg så mye så er det helt klart behov for å bearbeide det, så kjempebra at du skal til psykolog.

Det blir nok tøft en stund, men lettere etterhvert

 

Anonym poster: 4b6721093d7b71e1ada877d87bc734fd

[Anonym bruker]

ja, det er mange minner. fyll, krangling, mamma som skrapte seg på hånleddene for å skremme stefar (MASSE blod!) politi som kom, en farfar som missbrukte meg, en biofar som kom når han følte for det, og som tok overdose på rommet til sønnen min to mnd etter at mamma døde!

klarer å takle ting, er ikke det. har jo altid gjort det, men dette minnet kom så brått på! plutselig satt jeg bare å fortalte det til samboeren min og kompisen hans! vet ikke hvor det kom fra engang...

 

blir satt så tilbake føler jeg...

 

hi

 

Anonym poster: 66e2e8d13a224d79ae433354b4c91b3a

[Anonym bruker]

Har vært der du er nå, det er fryktelig vondt og minnene værre.. Men det går over til slutt, la psykologen få jobbe med deg, og vær ærlig. Det er ikke alltid de svarene en vil høre, men jeg hadde en periode der jeg følte meg som et offer, nå føler jeg meg som en overlever. for jeg er stolt over hva jeg har fått ut av livet mitt. Nå er oppveksten en bør jeg kan bære med letthet, minnene er der, men de er de minnene jeg nå selv lager som betyr noe for meg. Det er her og nå jeg lever og ikke da. håper du får god hjelp, anbefaler deg å ta kontakt med VBA (voksne barn av alkoholikere ) for å få snakke med andre som har hatt en oppvekst med mye fyll og bråk.

 

Masse lykke til, og en god og varm klem til deg! Du er en overlever!

 

Anonym poster: 77e2ac3e652bcf73f61ee36bf2b37565

[Anonym bruker]

tuen tak, damer

 

jeg har alltid klart meg, og skal komme over denne kneika her også

 

TROSS ALT, JEG KLARTE MEG

 

HI

 

Anonym poster: 66e2e8d13a224d79ae433354b4c91b3a