Er det så og si ingen som får til amming her?

[Anonym bruker]

Synes det virker som så og si alle her inne ikke får til amming, og er så mot ammepress osv. Men det kan da ikke være slik at det bare er jeg som synes amming bare var kos og glede? Er det flere som synes ammingen gikk helt fint? Fullammet til 6 mnd, og delammet sålenge dere ville? Jeg har aldri gitt mme.

 

I min barselgruppe var det 2 av 7 som fullammet til 6 mnd, de andre "mistet" melka ganske tidlig. Noe jeg ikke synes er så rart siden de gav mme på kvelden fra ganske tidlig, både for å "få sove bedre" og fordi de trodde de mistet melka. Vet virkelig ikke folk at det er vanlig å ha mindre melk på kvelden, at babyen vil ha oftere da? Og at nattamming er gull for å holde produksjonen i gang? Dessuten har vi noe som heter økedøgn, og da henger jo ungen i puppen 24/7 nesten en liten periode. Men det er jo derfor vi har permisjon, for å kunne ta oss av og bla amme barna. Jeg har hvertfall ikke permisjon for å sove masse og ha masse overskudd til å sitte på kafe hver dag osv.

 

Ble litt oppgitt når disse damene satt og klagde på at melka ble borte, de skulle så gjerne ammet mer, men ved FØRSTE bittelille tegn på at det var lite melk (som det jo egentlig kanskje ikke var) så pøste de jo på med mme, og da øker jo heller ikke melkemengden. De tålte ikke en liten natt med litt mer amming. Også ved 3 mnd alder kom jo grøten og fast føde, og da mistet de resten av melka. Så rart.

 

Greit nok at noen ikke vil amme, men hvis de sitter og later som de ville fått det til, hvorfor prøver de ikke da? Jeg husker da mine økedøgn. Gutten var ikke fornøyd, ville ha mer pupp. Da var det bare å sette på en film, finne meg mat og drikke og la han suge til han sovna, og våkna igjen for mer. Etter en dag eller kanskje to med litt ekstra pupp så var alt ok igjen, og melka i puppene hadde økt.

 

Må bare presisere at det er jo noe annet om man sliter med amminga pga såre brystvorter, sopp, brystbetennelse, eller baby som ikke vil/greier ta tak osv. Men ingen av disse 5 damene var i den kategorien. Den ene ville ikke amme fordi hun ikke ville ødelegge puppene da. Hun var under 20 og hadde gitt mme fra dag en...

 

Jeg var heller ikke plaget med noe ammepress på sykehuset. Var ingen der som maste om amming. Men så gikk det jo av seg selv også da for meg, så sikkert litt derfor. Men ingen spurte hvordan det gikk heller...

 

Jeg mener ikke man skal amme for enhver pris altså, men hvis ammingen går greit, og det bare er det at man tror man har for lite melk og så gir mme, så sørger man jo selv for at det går i dass, for i mange av disse tilfellene kunne man berget amminga med litt mer innsats.

 

 

 

Anonym poster: 6563ed3210dfbeefcc2bd404c26bc20c

[Gjest sussie77]

Jeg fikk til ammingen med yngste. Litt start problemer, men det gikk seg fort til. Fullammet i nesten 7 måneder. Og ammet henne til hun var 17 måneder. Jeg har også hatt et flaske barn, pga av puppenekt, og har aldri følt det amme press som alle snakker om. Til og med på sykehuset kom de med flaske til gutten min. Men da hadde jeg prøvd hardt i 3 dager, og han hadde gått masse ned i vekt. Aldri følt noe press fra helsestasjonen heller.

[Monajenten]

Jeg ammet mine to første i hhv 18 og 19 måneder, fullammet i seks måneder.

 

Minstemann er født seks uker for tidlig og får foreløpig flaske fordi han ikke klarer å ta puppen (han blir fire uker på lørdag.) men jeg pumper for å opprettholde produksjonen og han får kun morsmelk. Håper å få til ammingen på sikt.

 

Jeg har ikke samme inntrykk som deg, har ingen venninner med flaskebarn, og det var heller ingen i de forrige barselgruppene som ikke ammet.

[Rose04]

Er veldig enig med deg, altfor mange "gir opp" fullammingen for lett og begynner med MME eller grøt for tidlig fordi de tror baby trenger det. Men dem om det, sier nå jeg. Baby her hang i puppen stort sett hele tiden første tiden og jeg har heller aldri hatt melkespreng, men sålenge baby legger på seg, så trenger han ikke MME eller grøt. Jeg synes det var så praktisk å fullamme at det var litt nedtur å måtte begynner med grøt bed 6 mnd alder. Så ville gjort alt for å slippe mme og grøt/mos tidligere enn anbefalt. Men noen liker kanskje ikke å amme, og synes det er gøy/praktisk å begynne med mat tidligere, så bryr meg egentlig ikke.

[Anonym bruker]

jeg ammer jenta mi på 16 mnd enda, og har tenkt å fortsette en stund til;) Har vært student på heltid og bf har hatt all permisjonen med unntak av de første ukene. Likevel har jenta mi bare fått min melk;) Hadde en skikkelig kamp med amminga da hun var rundt fire mnd og følte ingenting fungerte lenger, men i dag er jeg veldig glad for at jeg ikke gav opp. Det var verdt å kjempe de dagene det var verst.

 

Anonym poster: 58e7497a59a45fc4ba23950890f1f489

[Poetika med K]

Så flott for deg at du fikk det til og bare synes det var glede og kos! Ingenting er vel bedre enn at du er fornøyd!

 

Selv har jeg inntrykk av at de aller fleste "får det til", men for min egen del er ikke "å få til ammingen" synonymt med å fullamme til 6 måneders alder.

 

Med begge mine delammet jeg fra hhv 2 og 3 måneders alder. Det var det som for meg var den løsningen som var mest glede og kos. Ammepress har jeg aldri opplevd, og hvis noen hadde prøvd å rakke ned på mitt valg om å gi erstatning i tillegg så tror jeg nok jeg hadde bedt dem ta seg en bolle eller to

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Her full ammet 7 av 8 damer på barselgruppa mi, jeg var eneste som ikke fikk ammet ungen min :-/ Jeg ble psykisk påvirket mens vi lå på barselen i 6 dager, hadde alt for vonde minner der ifra osv, også hjalp det lite når det alltid sto en dame over meg for å "hjelpe" som nesten brølte til meg om jeg spurte om jeg gjorde det rett, eller om jeg kunne få tips om noe.. Jeg mistet melka mi pga psykisk stress med første, med nr 2 så viste det seg at hun reagerte, både på morsmelka og mme, vi er ikke helt sikre på hvorfor, men alle tester tydet på en feil der, så hun startet på kumelk når hun var ca 4 mnd, og strikt diet for å få i henne jern..

Jeg sitter med inntrykk av at "alle" får til ammingen jeg, men det går kanskje på hva man selv gjør.. Ja, hva man legger merke til mener jeg..

[Anonym bruker]

Jeg har ammet tre barn til langt over året, enkelt, koselig, problemfritt og nært.

Sovet natta gjennom med alle tre, fordi vi har samsovet, og knapt åpnet et halvt øye når barnet har vært sultent. Aldri kjøpt mme. Pumping var ikke noe problem, gikk fint å ha barnevakt noen timer.

 

Men det er vel en naturlig grunn til at ammetrådene ikke handler om sånne som meg? Hva skal jeg opprette en ammetråd om?

 

Anonym poster: 9dde37cacca1a18b9e0bfcece0b62bef

[Anonym bruker]

Ammer min andre nå. Fullammet første til 6 måneder, og ammet til 14 mnd.

 

Det går kjempefint. Har heller aldri opplevd noe ammepress, men det kan jo selvsagt ha med at alt går bra. For min del har jeg heller opplevd anti-ammepress. Type: "Får ikke ungen grøt!?" "Får h*n nok mat enda?!" "Hvorfor gir du ikke mme så får du sove bedre", "mine fikk grøt fra 4 måneder, fatter ikke at du gidder fullamme" osv, osv.... Nesten som det er en sensasjon at jeg "orker" å fullamme så lenge jeg kan. Jeg synes det er kjempekoselig, og dessuten utrolig lettvint. Men det er merkverdig mange som reagerer når man sier man fullammer til 6 måneder.

 

Jeg har aldri sett på klokka og de har fått mat når de vil - om det har gått 5 timer eller 10 minutt siden sist gang er irrelevant.

 

Litt såre brystvorter i begynnelsen, men mine har faktisk fått bedre sugeteknikk etter at de begynte med smokk. Har hatt skikkelig brystbetennelse en gang. Og det må jeg si - har ALL forståelse for at de som får gjentatte brystbetennelser slutter å amme. Det var grusomt!

 

Anonym poster: 991eeea4a68b7a88e641a693ff754fed

[Anonym bruker]

Stor forskjell på å ikke få til amming, og å være imot ammepress.

 

Jeg er imot ammepress og mener at dette er noe mor skal få avgjøre helt selv, uten å måtte føle dårlig samvittighet pga sitt valg. Hvorfor hun velger å ikke amme, delamme, eller slutte tidlig må være opp til henne.

.

Jeg har heller ikke inntrykk av at så og si ingen får til amming, de fleste jeg kjenner prøver, får til, og de ammer så lenge det måtte passe for dem.

 

Så langt har jeg møtt to damer som har valgt å ikke prøve, begge to fordi de med tidligere barn har kjempet som krigere for å få til, og endt opp med depresjoner fordi de ikke har nok melk.

 

Selv har jeg valgt å fullamme langt utover 6 måneder, og slår knockout på Tine meierier når som helst.

For meg har det vært lett, det betyr ikke at jeg ikke skjønner at det kan være vanskelig for andre.

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: d5000f30dcae0c1d798cab84c4dba63e

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Det skal sies, jeg ga IKKE mme til sønnen vår de ukene jeg ammet han, det var kun mm, hver eneste 20 minutter var det snakk om at han var sulten de første dagene, det kom bare dråper fra meg, han sugde meg sår, blødde stygt osv, men jeg SKULLE få det til.. Men etter 3 uker, så hadde han gått ned 600 gram, ikke gått opp i det heletatt, og ammingen gikk da på hver eneste 10 minutt, da hadde vi startet med mme på natt, men jeg pumpet meg like ofte uansett, i håp om at det hjalp.. Her var det ammehjelpen på sykehuset som ba meg stoppe "galskapen", jeg hadde ikke mer melk, jeg måtte bare akseptere det, og gi han beste alternativet.. Jeg dro på meg barseldepresjon fordi jeg ikke klarte å amme han..

[Anonym bruker]

Ammet ja! Null problem! Var vondt i begynnelsen, og jeg fikk også soppinfeksjon på brystene fordi babyen hadde trøske - det var grusomt smertefult, men ammet likevel. Sluttet ikke helt før jentungen var 3 år faktisk. Melkeproduksjon som en ku! Har inntrykk av at mange vil slutte så tidlig som mulig forid de synes det er stress.. Bare tull, og nokså egoistisk, synes jeg... Snakker ikke om de som ikke har melk, men de som bare ikke "gidder mer", og de er mange!

 

Anonym poster: 2d8a52d090956eef6e986d307b20fee0

[Anonym bruker]

Fullammet minstejenta til hun var 7 mnd, og ammet videre til hun var 11 mnd. Gikk veldig greit. Ikke noe problemer med sårhet eller noe, og hadde mer enn nok melk. Hun fikk ikke mme i denne perioden, men fikk mme etter ammingen ettersom vi skulle avvente kumelk til hun passerte 2 år.

Mine to eldste ammet jeg ikke noe spesielt. Gikk på medisiner som ikke var forenlig med amming da.

 

Anonym poster: 4f4f38b4348c49ee308921eed06878f3

[Gjest Antarctica]

Fullammet alle tre til 7 måneders alder, og ville det, på tørre møkka. Pga allergier i familien osv. Det var ikke BARE kos og glede, men jeg så aldri på erstatning eller grøt som et alternativ før den alderen. Dermed var det aldri snakk om å "miste" melka osv.

Da jeg ble innlagt akutt på sykehus (minste var en uke gammel) ga mannen min litt mme til ham før babyen også fikk lov å legges inn sammen med meg. Utover det anså vi begge to at morsmelka var maten deres, og at så lenge de gikk opp i vekt, var alt OK.

Men noen mødre veier jo ungene nesten hver dag også, og tror de mister melka fordi babyen vokser i rykkog napp, eller har levert en blytung bleie nylig eller noe. Man kan bli for flink også.

[Anonym bruker]

Fullammet i 6 måneder, og ammet videre til 15 måneder. Masse stress i begynnelsen, men jeg ga ikke opp (som det virker som mange andre gjør) Opplevde ikke noe ammepress heller.

 

Anonym poster: 978073956e2faa317a7ba2e830e22b9f

[Anonym bruker]

Jeg ammet min eldtse til han var 3 år og 2 mnd Og tenkte at på neste skulle jeg gi meg myyye før. Nestemann endte jeg opp med å amme til 3 år og 5 mnd.

 

 

 

Anonym poster: f9b5357d43e37aa079ed28c057e715db

[Anonym bruker]

Fullammet til 4 mnd med første, delammet videre. Samme med nr to. Har det slått deg at de som får det til og synes det er kos kanskje ikke annonserer det like mye som de som sliter? Kjenner mange som ammer.

 

Anonym poster: fc104719f15f113a5d2a65147d1223ee

[Gjest Antarctica]

Jeg ammet min eldtse til han var 3 år og 2 mnd Og tenkte at på neste skulle jeg gi meg myyye før. Nestemann endte jeg opp med å amme til 3 år og 5 mnd.

 

 

 

Anonym poster: f9b5357d43e37aa079ed28c057e715db

 

Hihi... motsatt ammeproblem, kanskje? "Hvordan avvenner man dem, hjeeeelp!"

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Selvsagt er det mange som får til ammingen! Bl.a meg, men jeg skriver da ikke innlegg om hvor greit det gikk for oss å amme denne gangen?

 

Ofte når man poster et innlegg er det jo for å søke råd og trøst, og når ting fungerer trenger man jo ikke det.

 

Vi har slitt litt med å få han til å sovne godt om kvelden, så da har jeg spurt om råd vedr det her inne - det betyr jo ikke at det ikke er noen som har det enkelt ved leggetid?

 

Det er jo fint at du koser deg med ammingen og at det fungerer for deg, men det var da en veldig ovenfra-og-ned holdning du viser i innlegget ditt. Vi er alle forskjellige og har forskjellige grenser for hvor mye vi orker å kjempe for å få til f.eks amming. Om man syns det er greit å fylle på med mme etter amming, er det greit. Om man syns det er ok at baby henger i puppen 24/7 er det også greit. Det blir flotte, friske barn av de uavhengig av mme eller mm.

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg, sitter med samme opplevelse. Føler at "trenden" går mot flaske, og at det har vært en (negativ) utvikling i løpet av de siste årene. Fikk min første i 2007 og min 3 nå i januar. Fullammet de første i 6 mnd og har planer om det samme nå. Hadde startvansker med sårhet, sopp og noen brystbetennelser, men det går jo over, og jeg tenkte aldri tanken på å kutte ut ammingen pga dette. Ammet også til ca 1 1/2 år. Har ikke opplevd noe ammepress, heller omvendt fra både sykehus, hs og omgivelsene. På barsel ville de faktisk gi tillegg til siste, da hun hadde lav fødselsvekt, noe jeg nektet... I barselsgruppa på hs er vi bare 2 av 8 som ammer, og hs støtter "flaskemødrene" med at "mme er et veldig godt alternativ". 3 stk ville ikke amme i det hele tatt og 3 stk "mistet" melka tidlig... Fra familien (og særlig den eldre generasjonen) har det vært mye mas om at jeg har for lite melk fordi jeg har sittet og ammet stort sett hele kveldene. Blir overhode ikke hørt når jeg forklarer at det er vanlig og hvorfor. Jeg har en baby som legger godt på seg så jeg er ikke i tvil om at det er nok melk. I tillegg begynner jeg nå når baby er 4 1/2 mnd høre et enormt "grøtpress". Det mases om velling og grøt fordi baby "trenger" ordentlig mat må vite! Og så må vi jo kutte ut nattamming! I tillegg skal jo alle gi smaksprøver fra 4 mnd med både frukt og middag og på forum for 0-1 år føler jeg at det stresses voldsomt rundt innføring av fast føde lenge før 6 mnd.

 

Nå blir jeg sikkert slaktet, men jeg opplever faktisk at mange mødre har vansker med å sette sine egne behov til side når de får baby. Man vil leve som før og være sosial på kafè og kjøpesenter, og babyen skal være med som pynt.

 

Anonym poster: cb05a9af8ce3f77244957e422ad77442

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke barselgruppa di er representativ... Jeg har fullammet ett barn uten større problemer annet enn de aller første dagene (hadde jo noen ups and downs underveis, men ikke kriser), og andremann gikk ammingen rett til h**** med, et mareritt fra A til Å, sluttet helt etter to mnd.

 

Du kan heller ikke si at du ikke har opplevd ammepress når du selv har ammet ganske problemfritt - det er de som IKKE ammer problemfritt, eller som velger å slutte av andre årsaker, som opplever ammepress. Det blir som å si at man opplever stort slankepress når man selv er slank uten å slanke seg eller "jobbe" for det, og er fornøyd med vekta man har.

 

Jeg synes ammepresset er stort, men har heldigvis ikke blitt møtt med ekle kommentarer eller fordømmelse selv, av noen. Vi prøvde jo, men det gikk ikke. Ting lå mye bedre til rette for at amming #2 skulle fungere enn #1 - jeg hadde god ammeerfaring, kunne mye om amming, slapp akutt ks med komplikasjoner etterpå slik jeg hadde med #1. Likevel var det altså den ammingen som ikke fungerte. Det var også endel andre kompliserende familiefaktorer med i bildet, slik at jeg faktisk ikke KUNNE ofre alt i månedsvis for å kjempe med en ikke-fungerende amming. Da måtte jeg ha satt bort den eldste sønnen min til barnevernet, og lagt mannen inn på psykiatrisk.

 

Jeg har i alle fall lært at amming ikke er svart-hvitt, om jeg kan si det slik.

 

Anonym poster: a9ea31023c750c66baa8ee25da1d5799

[Siamese Hellhound]

Jeg plundret i ei uke m førstemann, m nr to er det problemfritt. Opplevde masse ammepress på sykehuset da jeg ikke fikk det til, og det var veldig stressende. Med nr 2 kunne jeg bare føyse dem vekk og si at det gikk fint.

 

Men man har vel større behov for å skrive om ammingen hvis man ikke får det til enn hvis det er problemfritt?

[Lille- MO]

joda, ammingen gikk fint den. slet litt med betennelse i starten, men etter antibiotika kur, gikk det så det suste i over 2 år.

[Anonym bruker]

Jo da, jeg fikk til ammingen. Fullammet i seks måneder. Men "kos" det var det pokker ikke, med en baby som sugde i seg og kastet opp nesten mer blod enn melk fordi brystvortene mine var helt herpa. Ikke spesielt kos var det heller med en baby som fra han var tre til seks måneder våknet HVER ENESTE TIME natta igjennom, noen ganger oftere, for å få mer mat.

 

Trodde jeg i etterkant skulle slå meg på brystet og føle på hvor flink jeg hadde vært, men nå tenker jeg bare på hvilken idiot jeg var som ville meg selv så vondt. Blir det flere barn så kommer jeg IKKE til å legge like mye energi i ammingen. Og det med verdens beste samvittighet.

 

Anonym poster: e6355fd734ba40e003e46af60fc0bc79

[me_87]

I min barselgruppe ammet alle untatt meg.

Har inntrykk av at de fleste ammer jeg.