Noen som har blitt dumpa på en fæl måte?

[Sjokoman]

Inspirert av artikkel på db.no.

[Anonym bruker]

fant ut at han hadde blitt far ( poppet inn en gratulerer med gutten melding på telefonen hans da jeg lånte den for å ringe) etter 7 1/2 års forhold, hvor av forlovet i 7 av de. vi hadde prøvd å bli gravid i mange år uten hell, to spontanaborter. lite hyggelig....

 

Anonym poster: edd2f086b871305ead94136714c32f56

[Anonym bruker]

Vi hadde vært sammen i 5 år, forlovet i 1, akkurat kjøpt leilighet og holdt på å flytte sammen. Dagen før vi skulle sende ut bryllupsinvitasjonene, 6 uker før bryllupet, fortalte han at han hadde truffet en annen. Fantastisk timing, med andre ord.

 

Anonym poster: b9b067ab0ec60256b6e87f935b1b5711

[Anonym bruker]

Vi ventet barn og midt i svangerskapet ringer han meg og sier han har møtt en annen og han flytter sammen med henne for de venter og barn sammen. Han turte ikke å si det face to face. Han mener vår unge ikkw trenger en far..

 

Anonym poster: 452f349b25e45220dc0efdd907663edb

[Anonym bruker]

Tre uker etter at vår datter kom til verden var han nesten aldri hjemme. Jeg gikk i ammetåka så tenkte bare at han jobbet ekstra o.l. Inntil en venninne av meg forteller at han hadde begynte å "henge" med en venninne av henne. De hadde visst noe på gang, så min venninne lurte på om vi hadde gjort det slutt.

 

Jeg var så oppskaket at jeg klarte ikke ringe. Sendte mld til han om tingene jeg hadde hørt og fikk svar at de stemte. Han hadde møtt en annen jente og de hadde blitt kjent mens jeg gikk gravid og de hadde noe på "gang". Han hentet tingene sine et par dager etterpå. Det er nå over 8 år siden og vi har aldri snakket om forholdet, bruddet eller noe i den duren. Den nye jenta flyttet han sammen med rett etterpå, de fikk tre barn på rappen og jeg satt igjen som et spørsmålstegn.

 

Kan jo legge til at vi var 19 og 22 år på den tiden. Og barnet var ikke planlagt. Utrolig barnslig brudd, men sånn ble det. Fælt å få vite det på den måten hvertfall + sitte igjen med en nyfødt alene som man må levere fra seg til far og "stemor" jevnlig for at far skulle bli kjent med barnet sitt. Nei, huff det var en grusom tid. Ikke uten grunn til at jeg ikke skal ha flere barn. Har samboer nå som jeg har vært sammen i flere år, men det var en fæl start på voksenlivet, men det var min egen feil. Jeg "valgte" feil far til barnet mitt.

 

Anonym poster: 1f3201d4d3c80a5cc9cf2c0a3f8473e4

[Anonym bruker]

Vi hadde vært sammen i 10 år, siden ungdomsskolen, og forlovet i to. Vi begynte å få problemer i forholdet, og besteme oss for å ha litt avstand, men ble enig om å holde oss unna andre, og møttes flere ganger i uka hvor vi hadde sex og koset oss som kjærester. Snakket sammen hver dag.

Han begynte å henge med ei veldig ung jente, og uansett hvor mye jeg gråt og gråt så benektet han at det var noe mellom dem og at han likte henne. Vi så hverandre mindre, og alle varselslamper blinket.

Vi snakket sammen og jeg spurte om han ikke savnet oss, og da sa han "For å være ærlig så er det så lenge siden det var "oss" så tenker ikke noe særlig på det."

 

Det var et skikkelig slag i magen. Jeg tenkte på han hver dag, gråt over han og savnet oss, og han hadde bare gått videre uten å virkelig avslutte med meg.

Men heldigvis fikk jeg hodet ut av tåka etter det, og er i dag lykkelig gift med en fantastisk mann og har to nydelige barn Hva eksen holder på med aner jeg ikke, og jeg bryr meg heller ikke. Og det er DEILIG!

 

Anonym poster: 631182cdfd0625a771abc6bd85a94de2