Om å spørre om lov.

[BareMas]

Barnefar har enda kun dagssamvær, så det er ikke snakk om noe ordinært samværsordning. Han treffer jentungen hver onsdags ettermiddag i noen timer, og noe lengre annenhver lørdag.

 

Nå er saken sli at barnefar er eitrende forbandet for at jeg ikke spurte han om lov å dra på en ukes ferietur med ungen. Jeg informerte han i god tid om når vi skulle dra, hvor og hvor lenge vi skulle være borte. Jeg kom også med forslag om en annen samværsdag for lørdagssamværet som gikk bort pga turen, og oppfordret han å komme med forslag om andre tidspunkt for å ta igjen tapt samvær. Fikk aldri tilbakemelding på dette.

 

Spørsmålet: Spør dere samværsforeldre om lov til å dra på ferie? Evnt hvordan håndterer dere feriedilemmaet?

[Singelmamma og banden]

Jeg kommer vel bort i noe lignende til sommeren regner jeg med vedr de to yngste. Men normalt sett hos de fleste og slik jeg gjør det med de tre eldste barna så avtaler vi ferier oss partene i mellom og ofte også i god tid, selv om det er snakk om bare dagssamvær. Det gir gjerne også begge parter mulighet til litt ekstra "ferie", den ene med barna, den andre uten. Og fleksibilitet er nødvendig, også av hensyn til barna.

 

Lag en avtale, og legg inn ferier. Slik jeg ser det har du prøvd å lage en avtale, men han på sin side svarte jo aldri og kan muligens påstå du aldri spurte?

[BareMas]

Føler selv at jeg gjorde et forsøk på å få til ordnede former rundt denne ferieturen med tanke på samvær, problemet ligger vel i at bf mener jeg skulle spurt han om lov. Litt sånn "kan jeg få lov?", men jeg skal innrømme at det er for meg uaktuelt! Jeg mener at så lenge man gir beskjed i god tid, og det ikke kræsjer med hans planlagte feriesamvær, og legger til rette for at evnt tapte samværsdager taes igjen, så har jeg gjort mitt. Men jeg er jo rimelig fersk på dette med samvær, så jeg lurer litt hva andre praktiserer

 

Forstår det som at vi to muligens er på samme side her, singelmamma, velger å tolke det som et godt tegn

[Therese_79]

Vi har barna 50/50 og vi avtaler alltid hvis noen av oss skal ut å reise. Enten med eller uten barna.

Både jeg og bf liker å vite hvis noen av oss er bortreist i tilfelle rottefelle.

[BareMas]

Vi har barna 50/50 og vi avtaler alltid hvis noen av oss skal ut å reise. Enten med eller uten barna.

Både jeg og bf liker å vite hvis noen av oss er bortreist i tilfelle rottefelle.

Å avtale og gi beskjed så man vet hvor unga er, er jeg med på, men her mener bf oppriktig at jeg må si "kan jeg få lov ..." Dette gjelder jo i og for seg ikke bare ferier, men egentlig alt som er.

Greia er jo at uansett når jeg ønsker å ta med meg vesla bort en liten uke, er vi nødt til å flytte en eller to samværsdager, og jeg gjorde jo et forsøk på å avtale ny tid for dette samværet, men det gikk ikke da han heller fokuserte på å være eitrende forbanna for at jeg ikke spurte om lov. Personlig mener jeg at det er forskjell på å lage avtaler når det dukker opp endringer og det å spørre om å få lov.

[Anonym bruker]

Om jeg ønsker å reise bort med barna i samværstiden til far spør jeg selvsagt om det er greit og omvendt. Skulle bare mangle. Du har spurt og han hadde anledning til å komme med innspill, men lot være, så bare reis.

 

Forøvrig synes jeg man skal være rimelig sær for å nekte ungene ferie bare fordi det er ens egne dager. Fleksibilitet er lurt når man er skilt.

 

Anonym poster: 7bc26533005369bee3a76cb055d18165