Ok, har slått meg vrang igjen...

[Anonym bruker]

Har i flere år slitt med å hente posten og åpne brev. Det har ført til at bittesmå dumper er blitt til høye fjell. I fjor høst tok jeg tak i situasjonen, tok kontakt med kreditorer og ordnet med nedbetalingsavtaler og fikk satt fast trekk fra kontoen min. Det har fungert ganske greit til nå, får mindre post og det meste går gjennom nettbanken. Bortsett fra to (nødvendige) abonnement jeg fikk meg rett etter at jeg ordnet med nedbetalingsavtaler. Den ene er sagt opp pga manglende betaling, den andre har forfallsdato i dag (inkassovarsel). Hentet posten i dag for første gang på omtrent 2,5 uke. Åpnet alle brev med det samme, som i seg selv er en enorm forbedring.

 

Vel uansett... Jeg tror jeg har nok penger til å betale den regningen med forfall i dag. Har omtrent 1900 kr på konto, regningen er på 864 kr og snart kommer barnetrygd innpå konto. Det skal gå greit, det er jeg ganske sikker på. Har en annen konto med litt ekstra penger i, så det burde ikke vært et problem. Har påingen måte et høyt forbruk. Det har jeg kvittet meg med for ett år siden.

 

Men så har jeg på en måte en indre sperre i meg. Om jeg slår på maskinen er jeg nødt til å face e-fakturaer, nye meldinger på nettbank, min mailkonto som kanskje også inneholder purringer og andre forsåvidt viktige mail. Finner på unnskyldninger til å utsette ting, som tv-serier, dusjing, husarbeid osv. Er villig til å gjøre det meste for å unngå å betale denne regningen akkurat nå. Det høres ekstremt dumt ut når jeg skriver det her, jeg vet det. Jeg skulle ønske jeg kunne skjerpet meg, for jeg har jo vært i inkassohavet tidligere og jeg vil ikke tilbake dit. Og jeg er heller ikke dum, jeg forstår konsekvensene av å ikke betale i tide.

 

Kan noen der ute forstå hva som foregår i hodet mitt? Jeg forstår det ikke riktig selv, til tider sliter jeg veldig med dette. Omtrent hele mitt voksne liv har jeg tidvis vært deprimert,og når jeg er på mitt laveste kommer denne "konvoluttskrekken".

 

Takker for svar. Jeg trenger noens andre meninger om dette, her hvor jeg er anonym. Er for flau til å snakke med mine nærmeste om det, tør ikke å snakke med psykologen min om det heller...

 

Anonym poster: 66c40b7b154489f647afa3602d995ab6

[Gjest FinogFjong]

Snakk med fastlegen din om dette. Du kan få hjelp, f.eks gjennom NAV til å håndtere dette. Dersom du er så dårlig i perioder at det kan være direkte ødeleggende for din privatøkonomi, kan du få bistand til å håndtere slikt. Mange kommuner har ordninger med psykiatrisk sykepleier e.l som kan istå i tøffe perioder.

Nøkkelen er fastlegen, han/hun henviser.

[Anonym bruker]

Snakk med fastlegen din om dette. Du kan få hjelp, f.eks gjennom NAV til å håndtere dette. Dersom du er så dårlig i perioder at det kan være direkte ødeleggende for din privatøkonomi, kan du få bistand til å håndtere slikt. Mange kommuner har ordninger med psykiatrisk sykepleier e.l som kan istå i tøffe perioder.

Nøkkelen er fastlegen, han/hun henviser.

 

Enig med denne. Samtidig, for å unngå mer trøbbel nå, er det ingen i familien du kan betro deg til, og som kan logge inn og bare betale den i bakken din? I morgen? Eller gå fysisk i banken og gjøre det?

 

Anonym poster: f6ded7f18427e38214308e64d566be8c

[Anonym bruker]

Jeg forstår det veldig godt, for jeg har det tidvis og delvis det slik selv! Brev utsetter jeg i det lengste, eventuelt ikke åpner i det hele tatt. Mail er jeg litt bedre på, men kan få totalt sperre på det og... Samme når det gjelder telefonen. Hender ofte at jeg ikke tar den fordi jeg ikke klarer/gidder å forholde meg til det... Meldingene i nettbanken tror jeg aldri at jeg har lest

 

Har ikke gått så langt som hos deg da, jeg gjenkjenner som regel inkassovarsel og purringer og har tatt det før det har gått virkelig galt. Har rett og slett innsett at enten så betaler jeg ting via kort eller paypal, eller så lar jeg være å kjøpe det. Regninger går på autotrekk så langt det går. De få tingene jeg må legge inn går stort sett greit nå, etter at jeg har sluttet å kjøpe ting på faktura.

 

Så du har min fulle forståelse! Anbefaler deg å finne mestringsstrategier for de dårlige periodene (dvs ikke gjør ting som medfører fakturaer, aliér deg med noen som kan legge inn ting for deg hvis det er krise), og heller ta litt tak i de gode periodene (det tar tross alt litt tid før regninger går til inkasso, så i mange tilfeller vil du rekke det).

 

 

Anonym poster: 12982dea4044850a4ee93974ecf43d1d

[Anonym bruker]

Jeg var slik i flere år.. Men fikk hjelp og støtte av min nye kjæreste.. Helt utrulig. Null anmerkning , null inkasso og sparer penger og betaler alt straks regningen kommer

 

Kontakt lege, banken? Psykolog eller noen nære som kan hjelpe deg. Og betal den regningen. Ok?? Ellers øker den enormt

 

Anonym poster: c2be674ae02e8bfb5ce4043b9b291290

[Anonym bruker]

 

oj... jeg er helt lik... tror det er en del av depresjonen.. en vegringsdepresjon...

Heldigvis sparker mannen meg i rumpa og tar seg av de fleste betalingene av regninger.

 

For min del så må jeg ofte nå bunnen før jeg klarer å klatre opp igjen.

Terapi hjelper meg.

 

 

Anonym poster: 810d0feee5b5f08fb213d20d1e0a72df

[Anonym bruker]

God klem til deg! Du har gjort en kjempejobb du kan være stolt av! Visualiser at det er deilig å få betalt regninger, at lykken er å kunne ha penger til å betale regningene sine, hverdagslykke :-) Og snakk med fastlegen, kan være godt å få hjelp og støtte, og noen å prate med. Stå på videre, dette klarer du!

 

Anonym poster: 1e985f55283b7ae3559c1cdae3162430