Jeg har det ikke bra :(

[Anonym bruker]

Har det vanligvis veldig greit, men nå er jeg gravid 21 uker på vei, og jobber i butikk som butikkleder. Er ganske ny i denne stillingen, så det tynger veldig og jeg merker at jeg ikke takler stresset. Tenker at jeg etterhvert må finne meg en ny jobb for jeg klarer ikke dette i lengden, altfor mye press, stress og ansvar for meg.

Slik situasjonen er nå må jeg bare holde ut i denne stillingen frem til permisjonen hvertfall.

Men må være ærlig å si at jeg sterkt vurderer full sykemelding. Har ikke overskudd i det hele tatt etter jobben og ettermiddagen og kvelden går med til å sove, mesteparten av tiden. Når jeg ikke sover sitter jeg helst og gråter for jeg er så sliten og tåler såvidt at noen ser på meg. Full av hormoner og altfor mye press på jobb i forhold til budsjett, salg og ustabile ansatte som bruker sykemelding og egenmelding flittig. Hele arbeidsmijøet må gjøres noe med, men slik det er nå orker jeg ikke tenke på det, er altfor sliten.

Pga dårlig bekken, vondt i hodet omtrent hver dag etter endt arb.dag og ekstremt vonde føtter er jeg nå sykemeldt 30%, men merker at det av den grunn bare blir mer stress når jeg først er på jobb. Klarer ikke å henge med slik jeg burde. Og av de 6 timene jeg jobber 4-5 dager i uka må jeg sette meg ned minst 2 timer for å klare å gjennomføre dagen. Dette er i grunnen ikke akseptabelt i butikken, men har tilrettelagt for meg selv slik at jeg skal kunne gjennomføre. Men de andre ansatte blir småsure og gretne på meg fordi de mener at jeg ikke burde sette meg i det hele tatt i butikken. Er forsåvidt enig, det tar seg ikke bra ut, men jeg gjør det bare når kunder ikke er tilstede. De fleste dager er det derfor ikke mulig å få sitte så mye som jeg burde og formen blir mye verre enn den var i utgangspunktet. Er helt ødelagt når jeg kommer hjem til samboer og barnet vårt.

Nå vet jeg ikke om jeg holder ut stort lenger. Kjenner at dette tærer både fysisk og psykisk

 

Anonym poster: 062166379f8e3f31bb947e8b2071727d

[Anonym bruker]

Forklar legen din akkurat hvordan du har det. Jeg tror du trenger full sykemelding. Høres i hvert fall sånn ut.

 

Lykke til!

 

Anonym poster: a3652750d8f441c930c26d9df008220a

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Jeg gruer meg fælt til å måtte fortelle legen hvordan jeg har det for jeg har så vanskelig for å åpne meg for "fremmede" mennesker. Men jeg har nok ikke noe valg, slik jeg føler det nå.

Men jeg sliter VELDIG med dårlig samvittighet overfor jobben. Redd folk skal baksnakke meg, føle jeg er en dårlig leder osv osv hvis jeg sykemelder meg fullt nå. Har ikke hatt denne jobben mer enn et par mnd, men de som ansatte meg visste at jeg var gravid da jeg ble ansatt. Likevel...det er denne samvittigheten jeg sliter med. Føler jeg svikter.

 

HI

 

Anonym poster: 062166379f8e3f31bb947e8b2071727d

[Anonym bruker]

Tenk på deg selv nå. Er ikke så ofte man er gravid her i livet. Jeg skjønner hvordan du har det, jeg gråt nesten på tlf når jeg ringte å sa til sjefen jeg var sykemeldt. Gråt hos legen også når hun sa det var ingen tvil om at jeg skulle sykemeldes. Gråt helst for samvittigheten er så tung å bære, men du skjønner at det er verdt det når du endelig får være hjemme og slappe av. Ikke slit deg ut!

 

Lykke til videre.

 

Anonym poster: c7883767fc439fdde5195d5eefe416bd

[Anonym bruker]

Prøv å tenke på hva du trenger, og ikke hva de andre evt måtte tenke. Det er jo ikke unormalt at man blir sykemeldt i svangerskapet. Og når du trenger å sitte store deler av arbeidstiden/ ikke har overskudd hjemme etc, ja da mener jeg at du absolutt trenger å få full sykemelding. Det er jo ikke din feil at du har det slik du har det.

 

Ikke gå inn i permisjonstiden helt på felgen. Og du trenger også overskudd til resten av familien nå.

 

Anonym poster: a3652750d8f441c930c26d9df008220a

[Anonym bruker]

Takk for gode tilbakemeldinger

 

Jeg vet innerst inne at jeg må tenke på meg selv og min egen helse, men dette føles som et stort nederlag. Får klump i magen bare ved tanken på å ringe sjefen min (som har kontor på andre siden av landet) og si at jeg er fullt sykemeldt. Er redd han blir sint. Han kan virke litt hissig av seg i enkelte situasjoner, men jeg er egentlig altfor ny til å kjenne han og vite hvordan han reagerer på akkurat dette. Har kun truffet han to ganger. Ting hadde kanskje føltes litt lettere hvis det var en sjef jeg forholdt meg til hver dag. Huff...alt man skal plages med

 

HI

 

Anonym poster: 062166379f8e3f31bb947e8b2071727d

[Gjest yrild]

det høres ut som om du trenger ihvertfall delvis sykemelding!

[Anonym bruker]

Jeg ville sykemeldt meg og deretter brukt tida på å tenke på å finne meg en bedre jobb å gå tilbake til etter endt permisjon! Det meste du beskriver her høres ut som en håpløs arbeidsplass, med udugelig og fraværende sjef, dårlig arbeidsmiljø og sløve kolleger. Og butikkarbeid er generelt ei bakevje, beklager! Det virker kult, morsomt og "utadvendt" når du er ganske ung, etterhvert blir det mer og mer kjedelig, ensformig og lite utfordrende. Og det er rett og slett mye mas fra kunder, og en holdning om at kunden alltid har rett og du skal være slaven deres. Psykisk slitsomt. Fysisk slitsomt også, i slike butikker hvor man skal stå rett opp og ned bak disken hele tiden mens det er kunder i lokalet. Lønna er også dårlig! Ta etterutdanning? Kom deg vekk derfra!

 

Anonym poster: 34ee69934dd09f3acf626b2f97bb0c7e

[Fru Ugle]

Føler med deg! Men det er ingen tvil om at du behøver full sykemelding! Få hjelp av legen din til hvordan du skal si det videre til din sjef.