Hvordan er dere oppdratt?

[Anonym bruker]

Jeg er blitt oppdratt til å være en "snill pike". Min mor har alltid vært veldig opptatt av å være behjelpelig og står på pinne for alle andre. Hun ser det som sin oppgave å stille opp for alle som måtte trenge det, og strekker seg veldig lagt for å behage andre. Nå er hun veldig sliten, men stresser likevel så godt hun bare kan. Hun forventer nok at vi barna skal gjøre det samme som henne, for man må jo være greie må vite. Det har gått over alle støvleskafter innimellom, men det har hun vondt for å se selv......

 

Så slik er jeg også oppdratt til å være. Men i voksen alder har jeg skjønt at jeg må kjenne på mine egne begrensninger, og at man faktisk også blir utnyttet dersom man alltid står parat for alle andre hele tiden. Man trenger ikke alltid være så redde for hva andre måtte mene om en, selv om man sier nei iblant. Dette tror jeg nok min mor synes er både og.

 

Hvordan er dere oppdratt?

 

Anonym poster: 2c223c285b3c999a59301130384b1066

[Sølvpanter]

Jeg er oppdratt til å være ærlig og inkluderende. Mamma var ganske ettergivende og snill, mens jeg av personlighet er mer sta og selvstendig. Der mamma i større grad var slik som din mor, lærte jeg meg å sette grenser for meg selv fra jeg var liten av. Orker jeg ikke, sier jeg nei. Det viktigste var likevel å være inkluderende og ærlig. Ikke bare ærlig mot andre, men ovenfor seg selv. Ikke late som om noe var bra dersom det ikke var det, og tørre å konfrontere problemene.

[Anonym bruker]

Eneste jeg vet er at jeg IKKE skal bli som min mor eller far. Har vel egentlig oppdratt meg selv

 

Anonym poster: 122b3f456d59f9855e0e9c78160d4f95

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er oppdratt til å ha tro på meg selv og egne evner, til at jeg er verdifull og god nok slik jeg er. Mine foreldre har alltid vist og sagt at de er glade i meg og stolte av meg, at jeg alltid kan stole på dem og at de er der for meg uansett.

Det er ikke alltid de har vært enige i mine avgjørelser, og vi har hatt våre konflikter, men jeg har aldri tvilt på deres kjærlighet og de har alltid stått bak meg når det kom til stykket.

 

Jeg er oppdratt til å ikke finne meg i hva som helst, til å si ifra når jeg er uenig i noe, til å tørre å stå for den jeg er- fordi det er godt nok. Til å forvente å bli behandlet med respekt av andre, og ikke godta second best når det gjelder menn. Min far er, til tross for sine feil, "modellen" for menn jeg ser etter- en familiemann, trofast, kjærlig og en god far som alltid prioriterer hjem og familie.

 

Moren min er en tøffing av de sjeldne som har overlevd flere livstruende sykdommer, og kjempet seg tilbake til livet- alltid positiv, alltid med humør. Har jeg bare halvparten av hennes guts, er jeg heldig.

 

Jeg har mye å takke mine foreldre for, og den følelsen de har gitt meg av å alltid være elsket uansett hva, det ønsker jeg å overføre til mine barn. Jeg er fryktelig, fryktelig glad i foreldrene mine. <3

[Anonym bruker]

Jeg måtte strekke meg langt for å please min mor som liten, men det var vel mer påvirkning enn oppdragelse. Jeg har måttet mye med meg selv for å i det hele tatt vite hva JEG vil eller ønsker i møtet med dominerende mennesker.

 

Les om enneagrammet. Veldig spennende "system" av hvilke overlevelsesstrategier man velger som barn og som følger (og delvis hindrer en) en langt inn i voksen alder.

 

Ikke overstekk deg, sett grenser :-) har mange flink pike venninner som har møtt veggen og det er ikke noe å trakte etter.

 

Anonym poster: 0c121d219c27adf03d78a57100f3917a

[Anonym bruker]

Jeg er oppdratt til å være høflig og hjelpsom. bord-skikken ligger inne. MEN jg er- og har alltid vært, ALT for sjenert og konfliktsky.

 

Anonym poster: 973c18f486b9b7667e1ed948b07d46d4

[Anonym bruker]

Jeg er ikke oppdratt.

 

Det har en tendens til å medføre manglende tro på egen verdi, og anbefales ikke nevneverdig.

 

Anonym poster: eab09e734220099ef85fe82ac9f5288f

[Poetika med K]

Jeg tror faktisk ikke mine foreldre hadde noen strategi i oppdragelsen av meg, var vel mer Kardemommeloven som var gjeldende. Stort sett har jeg videreført det til oppdragelsen av mine egne, men jeg vet også hvilke områder jeg skulle ønske mine foreldre var mer eller mindre strenge enn de var og prøver å justere litt deretter.

[Trultemor85]

Vanskelig å forklare hvordan jeg er oppdratt , men er super fornøyd meg oppveksten og måten de var på hadde regler, men ikke altfor strenge. Hadde innetider og fikk høre det om jeg ikke holdt de.. Fikk aldri fysisk straff, fikk heller bare dårlig samvittighet.

 

De sa tidlig at hvis jeg røyker må jeg betale kjøretimer osv selv og det gjorde jeg stolt av å begynne jobbe ekstra som 15-16 år

 

Utrolig kjærlige foreldre og slapp høre mye krangling mellom de. Pappa har vært like flink og huslig som mamma.og nå er jeg en utrolig rettferdig person, som bare er fornøyd med oppveksten min.

 

Hadde en venninne som foreldrene var altfor overbeskyttende mot og hun flyttet fort ut og ble rett og slett total forandret og. En annen venninne hadde ingen regler og jeg vet hun gjerne ville hatt det litt strengere. Så jeg håper på å bli en mellomting selv