Når et familiemedlem dør, trenger litt synspunkter her

[Anonym bruker]

Min bestemor, 12-åringen sin oldemor ligger for døden.

Hvis vi nå får en telefon om at det er slutt, vil hele familien besøke henne på sykehuset for å si et siste farvel.

Jeg har spurt sønnen min, han vet ikke hva han vil. Jeg har vært opptatt av at dette må han finne ut av selv.

Mannen mener at gutten ikke bør være med, alt for masse folk og det bør heller være likskue etterpå. Vår familie har tidligere ikke hatt likskue.

 

-Kan jeg som ikke er nærmeste pårørende velge at jeg og mitt barn kan si farvel etter at hun er død, selv om resten av familien ikke vil?

-Er det feil av meg å la han velge om han skal være med å se henne på det aller siste?

 

Anonym poster: 25dcd6369f606e23827248477b30aba3

[Anonym bruker]

Som du sa, syntes han skal få velge det selv.

Men om det er på det aller siste, og hun enda er i live, ser jeg ikke helt hva som er problemet.. jeg var selv med å så begge mine oldemødre dager før de døde.. (Hadde ikke kjempekontakt da, så for meg og bror var det egentlig ganske "kjedelig" og vi gikk mest rundt på sykehuset og tittet)

Tror det blir verre for han om han skal se henne død.. Jeg har selv aldri sett noen døde, men hører at det ikke er en særlig fin opplevelse

 

Anonym poster: 55f5ccad105dec5cbea29de0385b2d53

[Gjest Gul stjerne]

Jeg synes han kan være med på syningen om han velger det. Hvis han ikke vil er det helt greit, det er ikke noe man absolutt bør være med på. Om du har lyst å si et siste farvel gjør du selvfølgelig det. Om din mann og de andre barna ikke vil, er det også helt greit.

[Anonym bruker]

Hva vil gutten da? er det mulig at dere kommer å besøker henne litt før resten av slekta kommer? Om hun er på sitt siste nå, så kan dere jo besøke henne nå og si farvel, så slipper han alt styret når hun er på sitt aller siste.. Og da slipper han likskuen og.

 

Anonym poster: ee01e62ae09190f096ab2b207a47ee07

[Anonym bruker]

Hvofor ikke ta turen med en gang? Da får dere gjort dette siste besøket uten at det er så mange andre der. Kanskje bestemoren din ogå ville få noe positivt ut av det. Det er ikke nødvendig å vente til dere får beskjed om at det står om timer.

 

Anonym poster: ae5d789c40e3eb4ad81481df5d075833

[DaTuMa]

Jeg lot min 9 åring velge selv

[Gjest Gul stjerne]

Og en ting til; det kan være utrolig sterkt og se et menneske som er døende. Det er noe med pusten, utseende, kjeven som henger, det er sterke bilder.

[Gjest Sekretøsa]

En død person som er stelt er ikke et stygt syn. Haken henger ikke ned med en gang heller. Spør om dere kan se henne etter stellet.

[Anonym bruker]

Jeg skal besøke henne i kveld, da kan jo gutten være med.

Hva hvis det skjer noe før i kveld?

Det å se en som er død, har jeg opplevd før og det er ikke ekkelt, siden pleierne da steller den avdøde på forhånd.

 

Anonym poster: 25dcd6369f606e23827248477b30aba3

[Anonym bruker]

Min bestemor døde i vinter, og 12 åringen her fikk tilbud om å bli med til sykehuset for å ta farvel. Dette ønsket han ikke, og det var bra. Hun lå på intensiven med slanger og apparater, og var litt ugjenkjennelig pga væskeopphoping og sånn. Etter hun døde så vi på henne, og da ville både 12 åringen, 5 åringen og noen andre barne/oldebarn se henne. De skrev brev/tegnet til henne, og det ble som en liten seremoni der vi sammen la over likkledet og la på lokket til slutt. En veldig fin opplevelse for alle som var med! Det viktigste er at ingen skal tvinges til dette, og at man må være forberedt på å takle alle mulige reaksjoner og spørsmål midt oppi sin egen sorg!

 

Anonym poster: 8d5f3e07f2ec32275a236440bd20ba07

[*Smiley*]

Han burde på en måte få velge selv, men han skjønner jo ikke helt hva dette innebærer egentlig, så du som forelder vet kanskje best hva barnet ditt tåler og ikke.Det er fint at barn får velge men de vet ikke hva de går til.

[Anonym bruker]

To av mine besteforeldre døde når jeg var rundt 9-10 år gammel. Jeg var på besøk rett før de døde (et par dager før, og dagen før), og så de etter at de var døde begge to. Vi fikk velge selv hva vi ville, og jeg har aldri angret på at jeg så de døde. Jeg syntes heller ikke det var ekkelt eller skummelt der og da.

 

Jeg synes du skal la han bestemme selv, også ang likskue. Og vil ingen andre i familien se din bestemor død, er det ingenting i veien for at dere kan likevel.

 

Anonym poster: 785224f9d3f4d43982d670475c267266

 

Anonym poster: 785224f9d3f4d43982d670475c267266

[Anonym bruker]

La gutten velge selv, men dra nå du og ta farvel :-)

 

Jeg ble "tvunget" til å være med til min oldemor da hun lå på dødsleiet og for meg var det dramatisk å i det hele tatt se henne i så dårlig forfatning... hun var ikke lenger oldemoren min slik som jeg kjente henne. Jeg var også 12.

 

 

 

Anonym poster: 409979c1e5ad06953950f07d9d057215

[Anonym bruker]

Jeg har latt ne barn velge selv, de var mindre enn din når oldeforeldrene deres døde. Oldefar besøkte vi dager før han døde, vi bor ikke i samme by så vi hadde ikke mulighet til å dra dit hver dag. Han var veldig syk, åpen hals og koblet til mange maskiner. Ungene fikk selv velge og de valgte å besøke han. De har bare gode minner fra han, selv når de så hvordan han hadde det den siste tiden. Jeg syns det var vanskelig, men barna mine så ikke maskinene men bare oldefar.

De fikk også valget å se han i kisten når han var død, det ville de ikke. Det ville heller ikke vi andre, vi gjorde det heller ikke med oldemor som døde litt etterpå.

 

La barna finne ut hva de ønsker. Om det er mange mennesker når dere er og besøker henne før eller etter hun dør så kan dere spørre om dere kan få være litt alene på rommet. Det tror jeg alle har respekt for.

Om barnet bestemmer seg for å besøk eller se, la det få angre seg. La det få tid til å bli sikker i sin mening.

 

Husker jeg var å besøkte min oldemor dagen før hun døde, det var ikke ett hyggelig syn for en så livet hadde gått ut av henne. Hun var ikke den hun engang var, men for meg har det vært godt å vite jeg tok ett forevell på mine og hennes premisser. Vi satt alene på rommet hennes og pratet vås. (Vitser, skrønehistorier og fleiper var vår lille ting, til resten av familiens irritasjon. Tenk at en dame på 95år lærte ett lite barn grove vitser... Og at ingen andre hadde hørt henne si sånne ting var også rart, for hun var en hyppig kirkegjenger)

 

Anonym poster: a3bf2afb08575ef9b66838c90be22c8e