Har de glemt hva de gjorde?

[Anonym bruker]

Da jeg gikk på ungdomskolen ble jeg mobbet. Hver dag var en kamp for å komme på skolen. Jeg var utfryst og fant jeg venner et annet sted så ødela de dette vennskapet også. Mobbingen var både fysisk og psykisk. Det verste var vel at samme hva mine foreldre tok opp med skolen ble det verre for meg. Til slutt orket jeg ikke mer, jeg prøvde faktisk å ta livet mitt, ble lagt inn på psykriatisk avdeling. Fikk 1 kort av klassen da jeg var der. Et flott kort som på konvolutten stod til .... god bedring. Inni kortet stod det; synd du ikke klarte det.

 

Familien flyttet mange mil unna og jeg begynte på nytt. Vidregående var noen flotte år. Fremdeles litt redd men ble tryggere og tryggere. Fikk få men veldig gode venner, kjæreste som jeg senere giftet meg med og nå venter barn med, så livet mitt har blitt veldig flott. Jeg er trygg, lykkelig og ser lyst på livet. Men av og til merker jeg det stikker litt ekstra i magen. Har blitt venn med noen av mobberene mine fra Ungdomskolen på Facebook. Av og til så legger de ut saker om mobbing gjerne da med kommentaren; Det gjør så vondt i mammahjertet mitt eller mammahjertet blør. Eller da vg hadde antimobbekampanjer og de skrev jeg er mot mobbing er du. Har de da glemt helt hva de gjorde med meg.

 

Bare et lite hormonielt innlegg som nettopp nå leste en artikkel som en av mobberene mine la ut. Som omhandlet det at vi voksne har et ansvar om å se den som ikke blir invitert på noe. Men selvfølgelig kommentaren: "Vi har et ansvar og se hver enkelt unge. Jeg får vondt i mammahjertet mitt når jeg leser om dette" Hadde så lyst til å kommentere så jeg kommentere så jeg kommenterer her i stedet: HALLO HAR DU GLEMT HVA DU GJORDE SOM BARN, HAR DU GLEMT HVA DU OG DINE VENNER GJORDE MOT MEG. Hilsen ho som fikk et kort som det stod synd du ikke klarte det

 

 

 

Anonym poster: f36699136f3eb198f2e301732d39dc1a

[Gjest Visten Vrangskapning]

Jeg vet ikke om jeg hadde greid å styre meg fra å komme med en spydig kommentar eller et stikk av noe slag. Selvfølgelig bryr ikke ignorante meg-meg-meg-mammahjerte-suss-klemz-dobbeltmoralske-damer seg om det, men jeg hadde følt meg bedre (helt til jeg hadde blitt skikkelig nevrotisk etterpå, men skittau).

[Nichotine]

Huff, jeg tror ikke jeg hadde klart å la være å kommentere!

[Nichotine]

Stå på!

[Gjest Sekretøsa]

Så utrolig stygt gjort å sende deg et sånt kort!!!

 

Ville kommentert slike statuser jeg. "Håper for guds skyld ikke ungene dine blir mobbet!"

[Anonym bruker]

Hi her!

 

Jeg har det veldig bra med mannen min og meg og vi gleder oss veldig over den lille som kommer om ca 6 uker. Har egentlig ikke brydd med over disse statusene til spesielt ho ene før nå, Er vel hormoner tenker jeg

 

Anonym poster: f36699136f3eb198f2e301732d39dc1a

[Nichotine]

*lykke*

[Himmel og hav]

Jeg tror du har rett, når du lurer på om de har glemt det. Mennesker glemmer lett, og det du ble utsatt for var veldig sterkt for deg, men antagelig ikke like minneverdig for dem. Selv har jeg glemt masse fra ungdomsskolen, det skjønte jeg da vi hadde jubileum i fjor, og folk nevnte lærere og episoder som var helt fremmede for meg. Jeg hadde til og med glemt en hel medelev!

 

At de er i mot mobbing nå er jo uansett en god ting, enten det er et resultat av refleksjon over egen fortid, eller av modning og glemsel. Hold fokuset på den du er og der du er nå, og tenk at det er fint at de er klokere nå, slik at de kanskje er våkne om deres egne barn skulle bli involvert i mobbing, enten på den ene eller andre måten.

[lowe+spire]

Vet du, da hadde jeg vært så frekk at jeg hadde kommentert under "ja, vi får inderlig håpe at dine barn ikke blir like ille til å mobbe som deg da du var barn"

[Anonym bruker]

Jeg ble også veldig mobbet på barne- og ungdomskolen.

Jeg slet veldig med dette i mange år. Og sliter faktisk med å stole mennesker den dag i dag. Over 20 år etter.

Brukte mange år hos psykriater for å innse at jeg faktisk er verdt noe. At jeg har rett til å ha det bra og leve.

 

Har de senere årene også blitt FB venn med noen av de jeg gikk på skolen med. Har prøvd å legge fortiden langt bak meg.

Men kjenner også den følelsen av å ville svare når jeg ser det blir lagt ut slike statuser av disse, forhåpentligvis, tidligere mobberne.

 

Anonym poster: a7b8565b485f40edd376f1ab9803cbac

[Gulltopp&Lillebjørn]

Herregud for et grusomt kort de sendte til deg :(

 

Jeg hadde ikke klart å dy meg. Jeg hadde skrevet noe. Enten som kommentar eller som en privat melding.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok slengt inn en liten kommentar, ja.

 

Anonym poster: acd69737ec8116f8087ebf0542eb1de4

[Major HotLips Houlihan]

Mennesker har gjerne en tendens til å mene ting uten å sette det i sammenheng med seg selv og sine egne handlinger. Vær stolt over det mennesket du har blitt, på tross av mobbingen, og hev deg over det!

[Anonym bruker]

Mit aller største problem hadde jeg vært deg, er å bestemme meg for hvilken kommentar jeg skal velge å kommentere med.

 

"Ja det var den rette ræva som feis"

"Er det samvittigheten som tynger på?"

"Glemmer du virkelig så lett?"

"Skal jeg fortelle deg en historie om ei jeg kjenner ekstremt godt"

"Skal vi mimre litt om gamledager sammen? Tar gjerne den delen her på Face også"

 

Anonym poster: 090fe54968470dbe02943bfa3d28b6f5

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du reagerer på dette, og det er flott at du har kommet deg gjennom så grov mobbing! Jeg har aldri mobbet selv, men jeg må også si at det kan hende de som mobbet skammer seg i dag. Kanskje de har skjønt at det de gjorde var helt forferdelig. Kanskje det er deres måte å "gjøre opp". Det er nok ikke så lett heller å be om tilgivelse for det de har gjort mot deg, selv om det kanskje er det de burde gjøre. Man blir eldre, voksne og skjønner at mye man har gjort tidligere er galt. Jeg forsvarer ikke det de gjorde, men det er jo også bra de ikke er mobbere idag og lærer sine barn noe annet enn det de gjorde selv.

 

Anonym poster: 4729c6f20d029e39837ef91f8de7ebde

[Gjest meg&mini]

Dette er helt forferdelig å lese.

Jeg forstår ikke at noen vil være så slemme mot andre..

Jeg hadde kanskje kommentert: Ja, jeg er i hvertfall HELT enig!

Eller: Disse mobberne får vel barn en dag de også, og får kjenne i sitt mammahjerte på hvor vondt det er å se andre barn blir mobbet..

Eller noe i den duren. Hehe, jeg er så dårlig på å ordlegge meg ser jeg:)

 

Forferdelig å tenke på hva du gikk gjennom.. Du er sterk!

Stor klem:)

[Anonym bruker]

Hvorfor er du venn med disse på fb når du tydeligvis ikke har tilgitt dem for det de har gjort? Jeg skjønner at du må ha hatt det ufattelig vanskelig på skolen, og det er ingen unnskyldning for slik oppførsel de hadde mot deg.Men, er det ikke bra at de nå er mot mobbing? At de tar avstand fra det? Kan jo være fordi de veldig godt husker hva de gjorde. Hva mener du de skulle gjort? Støttet mobbing? Skrevet at de engang var mobbere selv? Tror du må legge dette bak deg og være glade for at disse folka ikke lenger mobber noen. Du burde nok ikke være venn med de på fb når du fortsatt er så bitter. Jeg hadde ikke villet ha de som venner, men vært glad de nå har tatt til fornuft. De husker nok hva de har gjort.

 

Anonym poster: c54fa248cd05ada896f62072b53cac9d