Betyr dette at jeg har få hjerneceller?

[Gjest Nerdens'mus]

http://www.dagbladet.no/2013/05/26/nyheter/hjerne/helse/hjerneceller/hukommelse/27351045/

 

Forskere sier man har få barndomsminner grunnet den store veksten i hjerneceller i tidlig alder noe som gjør at informasjon vi har samlet før et vist stadie bli utilgjengelig og sier at 3 år er det tidligste minnet man kan forvente å huske.

Jeg har minner tidsfestet og verifisert av mamma til ca 2,5 års alderen.

 

Kan jeg da konkludere med at jeg egentlig har liten hjerne og ikke har klart å overskrive så mye.

 

Kjenner en som ikke har barndoms minner fra før fylte 10 år han tilegner dette en kjip barndom før han kom i fosterhjem har han egentlig en enorm hjerne som har overskrevet seg selv lenge?

 

Ja jeg prokrastinerer på høyt nivå nå all annen forskning en den som hører hjemme i oppgaven er interesang. Økologi og bærekraft og slikt kan ta seg et stev.

[bIomstre]

Neida, betyr bare at hjernen din var raskere med å bli ferdig - tidlig utviklet altså

 

Mitt trege hode derimot skjønner ikke hvorfor det er sånn trafikk forbi her nå... Kanskje fordi det er rushtrafikken som har begynt, og at jeg burde være med i den?

 

Løper!

[ms.Pond]

Mitt tidligste minne er også fra 2 års alder, så mulig jeg også har en særdeles liten hjerne. Når jeg tenker meg om kan det stemme ganske bra. Mottoet i mitt hode er at ting tar tid. Ofte veldig lang tid.

 

Men hvis man tenker at mennesket bare bruker noen få prosent av hjernekapasiteten (dersom dette faktisk er sant og ikke bare nok en tullefakt som jeg har slukt med hud og hår) så bør det vel strengt tatt ikke ha så mye å si om den er litt mer rudimentær og røff i kantene? Kanskje vi som har tidlige minner (og små hjerner) får utnyttet plassen bedre, fremfor å ha en haug med tomme kontorpulter uten ivrige små hjernearbeidere? En mengde middelaldrende arbeidere uten evne til touchskriving med windows xp, telefaks og lange kaffepauser, fremfor noen få høyt utdannede konsulenter som surfer på windows 7 med ekstern serverløsning og virtuelle nettverk og skriver programkoder med en hånd mens de nipper til en latte med den andre.

[Iiiiik]

Næsj, det må da bety at hjernen din er stor? Den har så stor kapasitet at de gamle forbindelsene ikke er svekket selv om det er kommet til en hel haug med motorveier i ettertid. Jeg har fortsatt mest tro på at det er lagring og gjenkalling som er problemet - at små mennesker mangler forutsetninger til å lagre på et vis som gir mening for det samme mennesket når det er større.

[Gjest Nerdens'mus]

Næsj, det må da bety at hjernen din er stor? Den har så stor kapasitet at de gamle forbindelsene ikke er svekket selv om det er kommet til en hel haug med motorveier i ettertid. Jeg har fortsatt mest tro på at det er lagring og gjenkalling som er problemet - at små mennesker mangler forutsetninger til å lagre på et vis som gir mening for det samme mennesket når det er større.

 

Så det du sier at de samme impulsene som sier hopp når jeg ser en søledam er de som gir meg tilgang til minnet om lekekrokken under trappa.

Betyr dette at jeg etterhvert som jeg utøver mer og mer impulskontroll vil miste minner? Eller kan jeg anta at de er der for good eller til aldersbetinget hukomelsestap tar dem når jeg har berget dem til det 30 år?

[Iiiiik]

Det sviktende premisset i den argumentasjonsrekka, er jo at du fortusetter at du vil få mer og mer impulskontroll. Du er jo nokså voksen, så er usikker på hvorfor du tror at impulskontrollen vil komme rekende på en fjøl sånn plutselig

 

Men sånn bortsett fra det, er det vel ingen grunn til å tro at minner som er der når du er 30 forsvinner før du bli dement.

[Gjest Nerdens'mus]

Det sviktende premisset i den argumentasjonsrekka, er jo at du fortusetter at du vil få mer og mer impulskontroll. Du er jo nokså voksen, så er usikker på hvorfor du tror at impulskontrollen vil komme rekende på en fjøl sånn plutselig

 

Men sånn bortsett fra det, er det vel ingen grunn til å tro at minner som er der når du er 30 forsvinner før du bli dement.

 

I teorien kunne man jo si at jeg når jeg kom hjem fra working holiday som 24 åring var voksen.

I hvertfall i forhold til mine jevnaldrendes nivå på hjemmplassen.

Husker jeg kom hjem til realiteten at alle på hjemmstedet på min alder hadde hus, stasjonsvogn og barn. Jeg lurte da på hvordan de var blitt så gamle mens jeg stadig var ung. Nå 6 år etter føler jeg at voksentilværelsen har overrumplet meg. det eneste som gjør at jeg kan føle meg et snev av ung er tituleringen som student og også den tar slutt.

 

Kjenner det som det var i går at jeg var ung, singel og dum. Men det har vært en markant nedgang i impulshandlinger de siste årene. Ditt spørsmål om mine forventninger til impulskontroll gir meg håp om at det er håp om at det lekende menesket inni meg bevares.