Trassanfall i offentlighet, hadde du reagert som meg?

[Anonym bruker]

Dette har vi gjort noen få ganger selv, så jeg synes ikke du gjorde noe galt.

 

Dette er mye bedre enn foreldre som bestikker seg fri fra trassen. Da har man det gående i mange år fremover. Men slikt er jo mindre synlig for folk flest, at barna får akkurat det de peker på i butikken mener jeg.

 

 

 

Anonym poster: 641e9919fcb0148d070666439c00ba37

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det samme selv. Ubehagelig men nødvendig. Og veldig virksomt. Kommentaren over her er unødvendig, noen barn er striere, mer utprøvende og mer energiske enn andre. Jeg vet om barn som alltid står på stedet hvil. Våre barn har oppdragelse, men er født med mye energi.

 

Anonym poster: 0a7471853a4a708ea25dbd867f205c7b

 

Det er så og si aldri hos barnet problemet ligger da, det er foreldrenes væremåte i forhold til barnet som lager krøll. HI her gir jo barnet masse oppmerksomhet for å "trasse". De drar hjem og barnet får kanskje all oppmerksomhet fra mor i lek der? Morsommere det enn å bare henge med rundt på noe han ikke hadde lyst til... Ergo, han fikk det som han ville.

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

 

Noen barn tester grenser mer voldsomt og markant enn andre barn, og trenger strengere, tydeligere og oftere regler. I en slik prosess med å blil kjent med barnet, så må foreldrene også prøve seg frem. Ergo, er det ikke noen sin feil, men en helt naturlig læringsprosess for alle parter.

 

Slutt å formuler deg så nedlatende! Dette er mitt tips til deg for at du skal lære deg mer om forumdialog. Nå har du feilet litt, og bør sanksjoneres av forumsamfunnet.

 

Anonym poster: 87460eeec1034b5d3c95be5666c656e6

 

Sanksjoneres faktisk. *Ler*

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

[Gjest sug lut]

Hadde - og har - gjort akkurat det samme. Det skjedde aldri igjen.

[Anonym bruker]

Godt det er flere som har sånne barn. Alle mine har hatt sykt med trass. Og ekkelt når folk stirrer som om det skjer en månelanding.

Men jeg taper heller ansikt enn å gi fullmakt til et trassbarn.

 

Anonym poster: 66022e4cc53f10ead3a3655e005adfe7

[Anonym bruker]

For noen dager siden var jeg og barnet mitt et offentlig sted med masse folk. Har hatt mye styr med barnet siste tiden, det hører ikke etter, stikker av, slår, og har et voldsomt temperement. Vi har begynt med belønning og premier.

 

Gjorde det klart for barnet at hvis det ble noe tull der vi var og det ikke hørte etter så kom jeg til å ta det med og reise med en gang. Etter en stund begynte barnet å stikke av. Jeg ga en advarsel og det fortsatte å springe og gjemme seg. Da gikk jeg bort til barnet og sa at nå går vi bort til bilen. Løftet barnet opp da det nektet å bli med. Det utløste et kraftig trassanfall. Barnet sprellet og skrek, jeg holdt på å miste taket på det 20 kg tunge barnet og måtte sette det ned. Barnet ville gå selv. Greit , sa jeg. Så begynte det å skulle stikke av igjen. Da bare løftet jeg barnet opp og bar det med meg på halv åtte gjennom en stor folkemengde. Alle skulte på meg. Jeg sa ingenting, bare gikk, mens barnet hylte og sprellet krakilsk i armene mine. Det var mange kjente fjes der så jeg synes det var veldig ubehagelig:-( de stirret og lurte vel på hva i alle dager jeg holdt på med. Jeg følte skam og er flau over episoden. Da vi kom bort til bilen la han seg ned mens jeg låste den opp og tisset. Måtte bare ta av han klærne og skifte, hadde heldigvis med. Måtte tvinge han ned i bilstolen og komme meg derfra. Herre Gudrun for et sirkus! Hvordan hadde du reagert i en sånn situasjon? Har bestemt meg for å være konsekvent, uansett, og da må det gjelde i offentlighet også.

 

Anonym poster: 0cf8896cefe1764810c5459d8e1b544f

 

Jeg og bruker å gjøre det med min 4-åring om hun blir krakilsk i butikken osv. Klart man får stygge blikk, men må man så må man.

 

Anonym poster: 700f478952439846a105d0430f7bbdf4

[Gjest Sekretøsa]

Mannen min bar jenta gjennom hele jævla kjøpesenteret mens hun hylte og bar seg. Mange blikk ja, men de får bare kikke. Når jeg ser andre gjør det tenker jeg bare at det er godt det ikke bare er oss!

[Anonym bruker]

Hadde en periode sånne turner når jeg henta i bhg. Endte med å løfte en hylende og sprellende unge til bilen og holde han så jeg fikk satt han fast. Ikke noe kult, og sikkert enda verre når det er enda flere folk rundt Men du gjorde det riktige!

 

Anonym poster: 11f804a172354585a1e96e0ea82f8d3c

[Caprica]

Jeg ville gjort akkurat det samme!

Ville kanskje, i det jeg slepet barnet med meg, snakket så høyt til barnet at andre kunne høre og sagt feks "Jeg sa til deg at dersom du ikke oppfører deg så reiser vi, og denne oppførselen din er ikke akseptabel! Så nå reiser vi hjem".

JEg ville sikkert også vært en av de i "publikum" som så på dere, men jeg ville ikke tenkt "dårlig mor, ring bv", jeg ville tenkt "ah, så bra med foreldre som virkelig tar kontroll over situasjonen"

Det er slett ikke sikkert at folk tenkte negative tanker vet du HI :-)

[Trultemor85]

Både har gjort og ville gjort det samme selv

Var en periode i barnehagen hvor gutten min som var 3 bare skulle huske litt til, og så gjøre ditt og så gjøre datt. Og han hørte ikke på meg, så til slutt løftet jeg ungen opp og bar han mens han skrek. Igjennom hele uteplassen og hjem (bor ved siden av nesten)

Det var sommer og midt i hente tiden så var Maange som glante.

Følte det som flaut og grusomt.

 

Men da jeg kom i barnehage dagen etter kom to av de voksne rett bort og skrøt av meg sa at mange foreldre ikke tør å gjøre sånt foran andre, men at det var riktig gjort

 

Barn vil som regel på et tidspunkt prøve å styre oss, og blir gjerne igjen mange ganger for å se barnet leke jeg, men det skal fortsatt høre på meg.

 

 

[sillyfilly og Olivia]

Jeg hadde tenkt: Oi hissig unge, og bare gått videre uten å tenke mer på det(hvis jeg var publikum). Jeg synes du gjorde det riktige. Om jeg hadde hatt noe for hånden så hadde jeg simpelthen lagt det i stolen og latt ungen sitte med det tisset i buksa til vi kom hjem. For å ikke gi det oppmerksomhet og så h*n kjenner hvor ubehagelig det er og at det hjelper null og niks. Men nå blir jeg vel slaktet her.

[Anonym bruker]

Jeg gjør omtrent akkurat det samme. Forrige gang bar jeg barnet hylende, gaulende, sparkende og slående ut av en restaurant. Og hun fikk IKKE det hun ville ha (dessert).

 

Vi fikk faktisk applaus fra de andre gjestene fordi vi tok hensyn nok til dem til å avslutte diskusjonen der og da....

 

Anonym poster: fd71ab8e6071907d6cc70130160004f4

[Gjest sussie77]

Vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon. Har aldri latt mine barn bli så ville og uoppdragne. Vi har alltid kommet veldig langt ved å snakke sammen, toveis, ikke bare snakke TIL barnet.

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

 

Hvis en 2 åring løper avgårde og senere får trassanfall så har det ikke noe med oppdragelse å gjøre da. Nå vet jo ikke jeg alderen til dette barnet. Men husk at barn er forskjellige.

[Trultemor85]

Vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon. Har aldri latt mine barn bli så ville og uoppdragne. Vi har alltid kommet veldig langt ved å snakke sammen, toveis, ikke bare snakke TIL barnet.

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

 

Hvis en 2 åring løper avgårde og senere får trassanfall så har det ikke noe med oppdragelse å gjøre da. Nå vet jo ikke jeg alderen til dette barnet. Men husk at barn er forskjellige.

 

Enig!!

Men noen er så "perfekte" vettu

Tror normale unger får trassanfall. Ihvertfall en gang.

[Anonym bruker]

Vi gjør akkurat det samme. Det vil si, vi gjorde akkurat det samme, for han har skjønt at han ikke kommer noe vei med slike anfall for offentlige steder; for meg er hensyn til de andre rundt faktisk viktigere enn å la sønnen min teste grenser, oppfører han seg ikke fint reiser vi hjem. Å ignorere uønsket atferd er greit nok hjemme, men jeg har vært usatt mange nok ganger for foreldre som ignorerer hyling på restaurant/fly/butikken til å vite at slik vil jeg ikke at poden skal oppføre seg.

 

Nå er det nok å spørre han om han foretrekker å oppføre seg fint eller gå hjem med en gang.

 

Som nevnt av en over, enkelte barn tester grenser mer enn andre. Da er det ingenting man gjør som foreldre som er riktig: enten er man for ettergivende eller for streng, ikke respekterer barnets integritet eller oppdrar en liten konge. Jeg prøver å se på det positive: jeg var også en vanskelig unge som utfordret alt av autoritet og alltid ville bestemme selv, og mine foreldre var nok ganske stenge med meg mår jeg var liten. Men som tenåring var jeg absolutt til å stole på og jeg fikk masse frihet fordi de visste at jeg hadde god indre disiplin. Håpet er å gjøre en like god jobb med neste generasjon.

 

 

 

Anonym poster: e403d98d56a275ca178b88cb456e3bd9

[Anonym bruker]

Godt det er flere som har sånne barn. Alle mine har hatt sykt med trass. Og ekkelt når folk stirrer som om det skjer en månelanding.

Men jeg taper heller ansikt enn å gi fullmakt til et trassbarn.

 

Anonym poster: 66022e4cc53f10ead3a3655e005adfe7

 

Alle dine har sykt med trass sier du. Hvorfor går du da ikke litt i deg selv og ser hva du gjør feil/hva du kan gjøre bedre for at barna skal slippe å ha det slik?

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

[fire pluss en]

Jeg har faktisk ved ett tilfelle gått bort til en mor som gjorde det samme som deg. Fortalte henne at det var flott det hun gjorde, det var ikke alle som ville vært konsekvent . Ville gjort det samme selv med mine barn.

 

Enhver mor kjenner sitt barn best, vet hva som fungerer og ikke fungerer. Noen barn "trasser" mer enn andre. Men det viktigste er at har man sagt noe så må man som mor følge opp, ellers er det tapt.

[Anonym bruker]

Godt det er flere som har sånne barn. Alle mine har hatt sykt med trass. Og ekkelt når folk stirrer som om det skjer en månelanding.

Men jeg taper heller ansikt enn å gi fullmakt til et trassbarn.

 

Anonym poster: 66022e4cc53f10ead3a3655e005adfe7

 

Alle dine har sykt med trass sier du. Hvorfor går du da ikke litt i deg selv og ser hva du gjør feil/hva du kan gjøre bedre for at barna skal slippe å ha det slik?

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

 

Jeg husker veldig godt når jeg var liten at jeg testet min foreldre bare fordi jeg kunne! Ble folk av meg til slutt og egenrådigheten er meget nyttig i dag, men helt til jeg hadde fått vett og lært meg selvbeherskelse kunne det være en prøvelse for mine omgivelser. Var ingenting mine foreldre gjorde galt, jeg bare syntes det var kjekt å teste om jeg kunne få min vilje, og selv om jeg aldri vant (hadde super konsekvente foreldre), prøvde jeg igjen og igjen...i dag kan jeg le med de om det, men jeg tror ikke de syntes det var så kjekt da. I dag kan jeg enten satse på å gi min sønn de samme klare rammene som mine foreldre ga meg, eller døpe han om med en gang til Adolf. ;-)

 

Barn er forskjellige! Men om du foretrekker å se all testing av grenser som et "rop om hjelp", be my guest.

 

Anonym poster: e403d98d56a275ca178b88cb456e3bd9

[Anonym bruker]

Vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon. Har aldri latt mine barn bli så ville og uoppdragne. Vi har alltid kommet veldig langt ved å snakke sammen, toveis, ikke bare snakke TIL barnet.

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

Fy søren for et latterlig svar! Hadde aldri latt??? Hun lot ikke barnet bli noe som helst, hun aksepterte ikke oppførselen!!! Makan!!

 

Anonym poster: 686c32e30f71a259680f0a371938f62e

[Anonym bruker]

Vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon. Har aldri latt mine barn bli så ville og uoppdragne. Vi har alltid kommet veldig langt ved å snakke sammen, toveis, ikke bare snakke TIL barnet.

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

Fy søren for et latterlig svar! Hadde aldri latt??? Hun lot ikke barnet bli noe som helst, hun aksepterte ikke oppførselen!!! Makan!!

 

Anonym poster: 686c32e30f71a259680f0a371938f62e

[Anonym bruker]

Vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon. Har aldri latt mine barn bli så ville og uoppdragne. Vi har alltid kommet veldig langt ved å snakke sammen, toveis, ikke bare snakke TIL barnet.

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

Fy søren for et latterlig svar! Hadde aldri latt??? Hun lot ikke barnet bli noe som helst, hun aksepterte ikke oppførselen!!! Makan!!

 

Anonym poster: 686c32e30f71a259680f0a371938f62e

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok sett på deg Hi, men kun av ren beundring

 

Anonym poster: eeddda614a04d2b3f50d73c2f5f9e973

[Nullstress;)]

Jeg og datteren min var på butikken, og jeg gav klar beskjed om at blir det noe "tull", bærer det rett hjem.

Det startet bra. Men så begynte hun å løpe rund, gav henne en påminnelse og sa nesta gang dra vi hjem. Hun fortsatte å løpe, så jeg satte fra meg full handlevogn, satte en hysterisk sint jenunge i bilen og kjørte henne hjem (far var hjemme!) Dro så tilbake på butikke og handlet ferdig. Dette var første og siste gang hun har slått seg vrang i en butikk (samme hviken butikk det gjelder. Mat/klær/leker osc) for hun VET jeg mener det jeg sier

 

Så godt jobba!

Je har også alltid sagt at "man får det barnet man bil ha, så lenge man oppdrar det godt"... Det gikk jeg bort ifra når jeg fikk datteren min har hatt samme regler for sønnen og datteren min, men gjett om de grå håra kom med jentungen

 

[Anonym bruker]

Vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon. Har aldri latt mine barn bli så ville og uoppdragne. Vi har alltid kommet veldig langt ved å snakke sammen, toveis, ikke bare snakke TIL barnet.

 

Anonym poster: 67a1829dcb61839fd781fa16c8a15efd

 

Guriland, se her har vi noen som mener at alle barn skal kunne puttes i en fin firkantet boks, og oppdras helt likt....yikes! glad jeg ikke kjenner deg!!

 

Synes du reagerte helt fint som du gjorde. Ja, det er surt når folk stirrer på en, spesielt når det er folk man vet hvem er. Men husk at mange av dem har selv vært der, og de som ikke kan sette seg inn i situasjonen har ikke barn selv, eller så er de som hu jeg har sitert, intolerant med barn uten egen vilje...

 

Anonym poster: 19fd73a8884bc27d70cd9519b4078e78