Gå til innhold

Termin om 4 uker og har så dårlig samvittighet for kommende storesøster :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det gnager virkelig i sjela mi...

 

Jenta mi er verdens beste jente. Hun blir straks 3 år og er så snill og god og omtenksom.

Jeg har vært sykemeldt siden mars grunnet diverse og hun skjønner at mamma ikke er helt frisk som hun pleier. Når jeg blir ekstra sliten så ser hun det og kommer og gir meg kos, eller stryker på meg og spør om jeg vil hvile meg litt. Passer virkelig på meg.

 

Og nå gruer jeg meg såååååå til lillesøster kommer til verden. Vil så gjerne gi jenta mi all verdens oppmerksomhet og tid, noe som blir vanskelig med nyfødt baby.

Og det siste jeg vil i verden er at jenta mi skal føle seg tilsidesatt. Klarer liksom ikke helt å se at jeg skal bli like glad i den nye jenta som kommer snart :( Går hele tiden rundt og føler meg som verdens dårligste mamma :( Hvordan skal jeg klare å være tilstede like mye for begge? Føler jo den eldste er den viktigste...

 

Ååååå, måtte bare få ut litt tanker. Håper noen har erfaringer å dele med meg. Trenger bare å høre at det går bra fra noen som har opplevd det samme.

(Har forresten en venninne som nettop fikk nr 2 som sier at jeg burde grue meg noe helt sykt til nr 2 kommer for da blir alt ødelagt med nr 1 :( Dette hjelper ikke akkurat på...)

 

Anonym poster: bf99fabaa930d14fb0f45328467ed701

Videoannonse
Annonse
Gjest Sekretøsa
Skrevet

Sånn følte jeg det når jeg var gravid med nr 2 også. Ut kom en strålende fornøyd baby som sov 20 timer i døgnet. 2 dager i uka var mannen borte på kvelden og da hadde eldste og jeg piknik i stua, etterfulgt av en film med saft og oppskjært frukt :) la veldig vekt på at det var vår tid, jentetid!! Tror det reddet mye, at lillebror sov bort tiden :)

 

Og jo, du blir like glad i de begge to :) Jeg lover!

 

Jeg har 6 uker igjen til nr 3 kommer, og har vært ute av drift har snart 20 uker. Ungene skjønner at jeg ikke får blitt med på så mye nå, og gleder seg stort til lillebror er ute så jeg får blitt med på mere. Men nå har jeg vært gjennom det å plutselig få nr 2 så jeg vet at det er fullt mulig å ha tid til begge. Dette kommer til å gå så fint! :)

Skrevet

De tankene er helt normale. Jeg hadde og veldig dårlig samvittighet. Følte at vi ødela hele livet til 2,5åringen..Men det gikk overraskende bra. Nå føler jeg mer at vi har beriket livet hans med en lillebror (jada, skikkelig klisje, men det hjelper å tenke det på de verste dagene)

 

En nyfødt baby sover vanligvis mye, og det ble vår tid. Han likte heldigvis å sove i vogn, så da var vi på lekeplassen eller bare gikk en rolig tur og snakket om alt mulig eller kikket etter frosker (altså gjorde ting storebror syntes var stas) Etter hvert når rutiner og ting kommer litt mer i orden og begge blir større, så lir det mye enklere, og samvittigheten slipper sakte taket. :) Og det er helt klart at du blir like glad i minsten. :)

 

Anonym poster: aafa7984df72fd311495b5031f732c95

Skrevet

Jeg har snart en uke til termin, og har dårlig samvittighet jeg også for eldste...er for det meste stiiesittende i sofaen pga bekkenløsning, og kan ikke være med på allt det kjekke.

 

Nå er det nydelig vær, og jeg har så lyst ut på tur, ned på stranda og kose meg med vesla..men hun er blitt rask på føttene og springer fra meg! Kan ikke gå noen plass uten å ha noen andre med meg! Kan ikke være utenfor huset heller, for hun bruker første mulighet til å stikke opp i veien, mens jeg kommer sigende etter så fort jeg kan, men ikke fort nok! Det kjører mange biler der, og at ei lita jente under 2 år kommer springende ut fra en oppkjørsel tviler jeg på er mange som ser...

 

Håper nye babyen er rolig og sover godt, da kan jeg gjøre mye gøy med eldste mens mannen er på jobb ;) håper bekkenet ordner seg kjapt etter fødsel da ;)

 

Anonym poster: 0872a81173e46144abf6c6c596e65d11

Skrevet

Kjenner det så utrolig godt igjen! Jeg har bare en måned igjen ca. til neste mann kommer. Har forsøkt mitt beste på å forberede dette med "lillebror" hvor 2,5 åringen har vært med på innkjøp og litt klargjøring osv. Helt tydelig at han skjønner at noe skal skje, men jeg vet jo ikke hvor mye.

Har selv hatt minimalt med energi og mye bekken/ryggplager de siste månedene, så leken blir vanskeligere og vanskeligere. Men han viser også enorm omsorg, koser og vil ha mye oppmerksomhet.

 

Håper som deg at dette skal gå bra og håper vi alle blir like glad i lillebror som i storebror. Har bl.a. gitt klar beskjed til familie og venner om at når lillebror kommer, så vil jeg egentlig heller at de kommer for storebror sin skyld og gjerne at de har med en liten gave til ham, ikke bare til babyen som strengt tatt ikke bryr seg om gavene likevel. Dette har blitt godt mottatt, så forhåpentligvis vil han fortsette og få masse oppmerksomhet som normalt i lang tid etter at babyen er kommet slik at det blir litt mer glidende overgang til når den lille blir mer i stand til og leke også.

 

Har heldigvis en helt fantastisk mann som fremdeles har litt energi igjen og som bruker all tid han kan sammen med storebror når jeg blir liggende på sofa eller i sengen i perioder.

 

Det beste er nok bare å forsøke og tenke positivt og å veksle på hvem som passer hvilket barn sånn at begge foreldrene kan ha litt egentid med den største i overgangsperioden. Synes Sekretøsa sin løsning høres helt topp ut. Tror nok vi skal prøve å få til noe liknende med storebror her. :-)

Skrevet

Jeg skjønner så godt hva du mener, men tenk på hva du gir henne! Hun får en lillesøster og det å ha en søster er jo det beste som finnes <3 Jeg følte det på samme måte da lillesøster her kom til verden for et år siden, og det har ikke bare vært lett med en krevende baby og en storesøster som prøver å finne seg til rette i sin nye verden. Men det har gått mye bedre enn forventet og storesøster har elsket lillesøster fra første stund <3 De koser seg masse sammen! Tror det er viktig å sette av tid til deg og eldste og gjøre hyggelige ting sammen uten babyen. Veldig viktig at far tar sin del av jobben med babyen så du har tid og overskudd til storesøster også. Lykke til, dette går helt sikkert kjempefint!

 

Anonym poster: 0a257719c33094079470086f2a63c364

Skrevet

Tusen takk for alle svar. Ble faktisk litt roligere nå. Med tanke på at jenta mi er så omtenksom og snill så kanskje det blir lettere enn forventet. Kan jo ikke akkurat avbestille babyen heller ;)

Mye hormoner på tur her skjønner jeg.

 

Lykke til til dere andre også :)

 

Hi

 

Anonym poster: bf99fabaa930d14fb0f45328467ed701

Skrevet

Jeg hadde det akkurat likedan. Men det gikk over etterhvert. Det tok et par uker så følte jeg at storesøster hadde det fint.

Det var rart å oppdage at jeg hadde nok kjærliget til begge to.

Nå har vi tre barn og jammen føler jeg at jeg har nok kjærliget til alle, og de to største er Så glad i og for lillesøsteren sin. Det er helt fantastisk å se hvilken gave vi har gitt dem.

 

Men vi er litt opptatt av å holde rutinene med de eldste slik at babyen ikke medfører en kjempestor omveltning i livet deres.

 

Det kommer nok til å gå kjempefint. Lykke til :)

Skrevet

Fikk nr to for noen uker siden, og det går veldig bra. Inkluderer storebror på to i alt med babyen, han får aldri beskjed om å gå bort. Han får samme oppmerksomhet som før og det går veldig fint. Lykke til :)

 

Anonym poster: 7fc4853895192a0b54cbd3e36ebc771f

Skrevet

Sånn hadde jeg det også! Det gikk veldig fint, da! :D

 

Anonym poster: 611ea5e756e4f87a9777d4da3a9f33dd

Skrevet

Sånn hadde jeg det også, tenkte stadig vekk på hvordan det ville bli for 2,5-åringen å måtte dele oppmerksomheten med en liten en. Nå er ikke lillesøster mer enn 2,5 uker, men hittil har det gått kjempefint, over all forventning egentlig. Allerede første dagen på sykehuset ville hun ha lillesøster på fanget og syns det var helt greit at babyen skulle få bli med oss hjem. Hun er veldig opptatt av at lillesøster skal ha smokken, få mek når hun skriker og spør alltid etter henne når jeg ikke har henne i armene. Vi involverer storesøster i det meste, hun får ha lillesøster på fanget når det passer, være med å skifte bleie og gi henne smokken når hun gråter. Hun får kose og klemme også, og lillesøster må få nattakos hver kveld :)

 

Så her i huset er det so far so good :)

 

Anonym poster: e2a1bd870900cc32e61abf41f23f47dd

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...