Vennskap eller lidenskap?? :/

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren har vært sammen i snart 6 år. Har et barn på ett år sammen. Siden jeg ble gravid har vi hatt sex bare en gang. I en travel hverdag har jeg egentlig ikke så lyst på sex heller. Kanskje fordi sexen vår har aldri vært bra. Mannen sliter med presentasjonsangst eller noe. Hvis jeg prater om sex eller foreslår å prøve noe nytt får han ikke til noe som helst, sliter med å få ereksjon i lange tider etterpå. Det får ikke akkurat fart på lysten min.

 

Starten på forholdet vårt var litt komplisert. Jeg er i grunnen litt usikker på om jeg noen sinne har hatt veldig sterke følelser for han, utover å være betatt. Men alt er ikke negativt. Vi har det greit sammen, vi gjør masse morsomt - reiser mye, drar på konserter, går på restaurant, kino, bowling osv. Krangler sjelden. Livet er egentlig ganske behagelig, sett bort fra at forholdet mangler "tenning".

 

For en stund siden var jeg på byen. Traff en mann som jeg danset og pratet mye med. Fortalte han at jeg har samboer og barn, så ingenting skjedde mellom oss bortsett fra at han ga meg en haug komplimenter. Det føltes så godt å bli sett, hadde jeg hatt mulighet (les: vært singel) hadde jeg LETT blitt med han hjem den natta. Jeg blir fort betatt og nå tenker jeg masse på denne mannen. Savner veldig å være forelsket, savner å ha LYST på sex med en mann, savner at en man viser at han har lyst på meg. Savner lidenskap.

 

Er det noen som har/har hatt det på samme måte? Hva gjør/gjorde dere med det? Eller er det noen som ikke kjenner seg igjen men har tanker om saken??

 

Anonym poster: 808741b9c7d0bd69b74140553f780322