Sint på 4-åringen...

[Anonym bruker]

Jeg hadde tidenes verste trassopplegg her i kveld... Gutten vår på 4 var sliten og trøtt, og helt umulig. Jeg skjønner at årsaken til det var at han var sliten og muligens også litt sjalusi på lillesøster.

Det som plager meg, er reaksjonen min... Jeg ga ham flere advarseler om at jeg kom til å bli sint når han kastet maten bortover gulvet i sinne (fordi han ikke fikk nytt pålegg etter å ha skrapet av og spist opp det han hadde fått). Da han til slutt kastet kniven etter meg i sinne svartnet det litt for meg, og jeg ropte "nå er det nok" og slo handa mi hardt i bordet. Han ble redd og helt fra seg... Angret i det øyeblikket jeg hadde hatt utbruddet, og er livredd for hva naboene tenker (vinduet sto åpent), og gutten hylgråt og var helt fra seg.

 

Jeg kan jo ikke gjøre om på at jeg ble så sint, vet jo at jeg burde ha holdt meg rolig og tatt ham bort fra bordet eller noe i stedet, men skulle så gjerne hatt det ugjort...

 

Lot ham gråte fra seg, han ville ikke at jeg skulle gi ham en klem eller noe. Etter at han hadde roet seg forklarte jeg ham at han ikke kan kaste ting, og at en kniv kan være farlig å kaste, og at jeg hadde blitt sint fordi jeg ble redd. Men har så utrolig vondt i mammahjertet mitt, han ble redd av reaksjonen min.

 

Flere som har klikket og blitt for sinte? Tror jeg trenger å høre at jeg er normal og at han ikke tar skade av det...

 

Anonym poster: e7332349095553329112fb88e97e9300

[Anonym bruker]

Du er normal og gutten din tar ikke skade av det Flott at du fortalte han årsaken til utbruddet ditt. Tror nok de fleste av oss har hatt et eller flere lignende utbrudd.

 

Anonym poster: 8441f14d91c6d8334fbb5dd598f280ce

[Følelsesvims]

Han fikk advarsler. Du (over)reagerte. Du respekterte hans grenser etterpå. Du forklarte ham hva som hadde skjedd, og hvorfor du reagerte så sterkt.

 

Han har nå lært at mamma også kan ha sterke følelser og miste kontrollen, akkurat som han kan. Han har sett hva man gjør etter at man mistet kontrollen. Han har og sett at oppførselen hans faktisk har en reell og følbar konsekvens! Han er stor nok til å få vite sånt nå tenker jeg, at oppførsel har konsekvenser, og at det man gjør faktisk påvirker andre. Så lenge dere snakker godt sammen om det etterpå, går nok dette bra.

 

Når det er sagt så husker jeg veldig godt de (få) gangene folk har blitt skikkelig sinte på meg, og nå i ettertid så vet jeg veldig godt med meg selv hvorfor de ble sinna Og lærte av det!

 

Forstår at du synes det er grusomt, men det er nok ikke første gang han kommer til å oppleve at folk blir sinna...

[Underveis -->]

Det går bra! Jada, been there, done that! Sansynligvis husker han episoden, og når alt kommer til alt, så er det bra! Man kaster ikke kniver og det er nok derfor også du reagerte så kraftig. Mat er liksom i en annen kategori enn kniver ;-)

 

Synes også du taklet det fint etterpå da du forklarte hvorfor du ble sint. Har dere et normalt godt forhold så tåler han dette kjempefint! Mammaer er også bare mennesker, og det har de godt av å lære!

 

Ingenting å ha dårlig samvittighet for, bare litt lærdom å hente ;-)

[Gjest Morn du]

Han ga seg ikke før du ble sint fordi han ville se at du ble sint.

Dette kunne du stoppet lenge før, ved å gi en helt annen konsekvens. Feks å ta bort et gode som han er vant til, lese for han på senga feks.

 

Når det er sagt, har tar han nok ikke skade av dette utbruddet og forklaringen er grei nok.

Mest sannsynlig handlet vel dette om oppmerksomhet, noen ganger er negativ oppmerksomhet vel så bra som positiv...

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene... Og det er nok et poeng det med at jeg ikke må true med å bli sint, for det er jo noe å teste i seg selv...

 

Fatter bare ikke at jeg ble så rasende, pleier å være ganske behersket. Gravidhormonene får ta skylden for det... Jeg håper det aldri skjer igjen, jeg tror jeg kommer til å være mer oppmerksom på min egen reaksjon etter dette.

 

Vi er veldig påpasselige med at lillesøster ikke skal få mer oppmerksomhet enn ham, men det er klart at det blir en annen type oppmerksomhet siden hun er mindre, og det i seg selv kan vel være vanskelig. Her har vi nok en jobb å gjøre med tanke på ny baby som kommer etter hvert.

 

Anonym poster: e7332349095553329112fb88e97e9300

[Caprica]

Nei herregud forstår godt at du reagerte på den måten.

Barn i den alderen (har en på 3,5 selv) kan av og til være noen motbydelige krapyl og det hender man må kaste pedagogikken på båten og bare REAGERE slik at de forstår hvor bordet skal stå..

[Anonym bruker]

Du har min dypeste medfølelse. Har klikket noen ganger, sier alltid unnskyld etterpå.

Gutten driver meg til vanvidd, alle reagerer på utprøvingen og påfunnene hans. Kan med stor sikkerhet at

de aller fleste hadde revet av seg håret av oppførselen hans. Jeg er så utslitt at jeg har snart ikke krefter igjen til å være tålmodig og pedagogisk. Men jeg MÅ.

 

Anonym poster: 7efcc2845be4287ad157de4ffe29d1df