Veninne med "ny" kjæreste..

[Anonym bruker]

Tidlig i fjor høst fikk en av mine beste venninner en ny kjæreste. Vi hadde kontakt flere ganger i uken før dette, hun har tatt kontakt totalt 0 ganger siden hun traff ham og deltatt på noen få arrangementer som hadde blitt for dumt å avlyse. Ellers nada. Hun har også avlyst avtaler samme dag, eller det vil si.. latt som om hun ikke visste at avtalen vi hadde innebar f.eks lunsj og lagt planer med hans venner etterpå. De har alltid planer om jeg eller andre i vennegjengen inviterer, og om de ikke har det så avlyser de.

 

Men de er jo sosiale, med HANS venner og familie. Er dette et vanlig fenomen? At den ene parten i et forhold dumper omgangskretsen sin?

 

Anonym poster: 1fe2d52691d7e56de018313817dbd474

[Anonym bruker]

Ikke uvanlig, har opplevd samme selv. Vi fikk tilbake venninna vår når hun endelig dumpa dusten. 3 år tok det.

 

Anonym poster: 9af9656e36eaf20c5d91fff07882ff38

[Anonym bruker]

Nå tror jeg egentlig ikke han er en dust, men han er nok ganske forskjellig fra oss i gjengen hennes. Lurer litt på om hun skjems over ham, oss eller begge deler.

 

Anonym poster: ea82017e89e1ce0286699ee728c9cec3

[Anonym bruker]

Ganske vanlig Desverre.

Har ikke så mye jeg kan si om denne situasjon for vet jo ikke hvordan noen av dere er

Men kan være at han ikke vil ho skal fly med deg, eller at ho er flau over noe med han. Eller at ho er sjalu og vil være med han hele tiden.

 

Opplevd mye av det selv med venninner.

Og i et forhold jeg fikk når jeg var 18, var det jeg som kuttet ut mine nære venner. Både gutter og jenter. Det skjedde Pga sjalusi og kontroll fra Hannes side.

 

Anonym poster: e22ac07bb965c49fbc3bfde46840871f

[Anonym bruker]

Er de veldig nyforelsket er det nok et veldig vanlig fenomen. Om det ikke gir seg kan du jo ta en prat med henne. Og isåfall funker det nok ikke å "stille henne til veggs", men si klart ifra at du føler deg såret av at du ikke lenger er like viktig for henne som hun er for deg.

 

Anonym poster: 897b3d2896ce6e4ccb0533b7886d93a9

[Anonym bruker]

Tidlig i fjor høst fikk en av mine beste venninner en ny kjæreste. Vi hadde kontakt flere ganger i uken før dette, hun har tatt kontakt totalt 0 ganger siden hun traff ham og deltatt på noen få arrangementer som hadde blitt for dumt å avlyse. Ellers nada. Hun har også avlyst avtaler samme dag, eller det vil si.. latt som om hun ikke visste at avtalen vi hadde innebar f.eks lunsj og lagt planer med hans venner etterpå. De har alltid planer om jeg eller andre i vennegjengen inviterer, og om de ikke har det så avlyser de.

 

Men de er jo sosiale, med HANS venner og familie. Er dette et vanlig fenomen? At den ene parten i et forhold dumper omgangskretsen sin?

 

Anonym poster: 1fe2d52691d7e56de018313817dbd474

 

Kjenner meg litt igjen, vært sammen med min kjæreste i to mnd nå. Når jeg har barnefri må jeg "prioritere" hvem jeg skal tilbringe min alenetid uten barn med, og da blir det oftest han. Prøver såklart å plotte tid inn til mine venninner, men da inviterer jeg de med på ting jeg og han gjør.

 

Anonym poster: d536033f9dbd31b23e057713fb337886

[Anonym bruker]

Tidlig i fjor høst fikk en av mine beste venninner en ny kjæreste. Vi hadde kontakt flere ganger i uken før dette, hun har tatt kontakt totalt 0 ganger siden hun traff ham og deltatt på noen få arrangementer som hadde blitt for dumt å avlyse. Ellers nada. Hun har også avlyst avtaler samme dag, eller det vil si.. latt som om hun ikke visste at avtalen vi hadde innebar f.eks lunsj og lagt planer med hans venner etterpå. De har alltid planer om jeg eller andre i vennegjengen inviterer, og om de ikke har det så avlyser de.

 

Men de er jo sosiale, med HANS venner og familie. Er dette et vanlig fenomen? At den ene parten i et forhold dumper omgangskretsen sin?

 

Anonym poster: 1fe2d52691d7e56de018313817dbd474

 

Kjenner meg litt igjen, vært sammen med min kjæreste i to mnd nå. Når jeg har barnefri må jeg "prioritere" hvem jeg skal tilbringe min alenetid uten barn med, og da blir det oftest han. Prøver såklart å plotte tid inn til mine venninner, men da inviterer jeg de med på ting jeg og han gjør.

 

Anonym poster: d536033f9dbd31b23e057713fb337886

Forskjell på to og ti måneder da, og om de også hadde invitert oss hadde det vært greit. De inviterer ikke oss, bare hans venner.

 

Anonym poster: ea82017e89e1ce0286699ee728c9cec3

[Anonym bruker]

Legger til at vi har barn på samme alder, bare én måned mellom de eldste og et halvt år mellom de yngste. De har vokst opp med et nært forhold, eldste klager over at han savner kompisen mye men de har ikke møttest siden februar da typen hennes tilfeldigvis var opptatt da min yngste hadde bursdag. Da kunne de komme.

 

Anonym poster: ea82017e89e1ce0286699ee728c9cec3

[Anonym bruker]

Siden det var tidlig i fjor høst ser ikke jeg på det som en forelskelse lengere. Jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller. I dagens samfunn snakker vi ikke så mye om klasseskille lengere, men jeg gjør det i mitt parforhold. Min sambo tilhører mer den pengesterke klassen i mens jeg kommer i fra den familien som måtte slite for føden. Jeg merket selv når jeg ble sammen med han at mange av mine venner ikke var bra nok, en større del av de snakket han negativt om og det hele endte med at jeg kuttet de ut. Når jeg ser på vårt forhold i dag sitter jeg vel bare igjen med ei av de venninne som jeg hadde før jeg traff han. Hører også med i historine at jeg flyttet dit han bodde rett før jeg traff han og har derfor ikke flyttet tilbake etter endt studie.

 

Så kanskje det er slik med din venninne også, dere passer ikke inn i "flokken".

 

Anonym poster: fea966565eeac5a99cab124db1046c2b

[Ccathrine]

Hvis dere har barn som er jevnaldrene som er lekekompiser så syns jeg du skal ta deg en prat med henne for barnas skyld. Si til henne at ungene savner vennene sine.

[Anonym bruker]

Siden det var tidlig i fjor høst ser ikke jeg på det som en forelskelse lengere. Jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller. I dagens samfunn snakker vi ikke så mye om klasseskille lengere, men jeg gjør det i mitt parforhold. Min sambo tilhører mer den pengesterke klassen i mens jeg kommer i fra den familien som måtte slite for føden. Jeg merket selv når jeg ble sammen med han at mange av mine venner ikke var bra nok, en større del av de snakket han negativt om og det hele endte med at jeg kuttet de ut. Når jeg ser på vårt forhold i dag sitter jeg vel bare igjen med ei av de venninne som jeg hadde før jeg traff han. Hører også med i historine at jeg flyttet dit han bodde rett før jeg traff han og har derfor ikke flyttet tilbake etter endt studie.

 

Så kanskje det er slik med din venninne også, dere passer ikke inn i "flokken".

 

Anonym poster: fea966565eeac5a99cab124db1046c2b

 

Fullt mulig.. Meg og min veninne har tilnærmet samme utdanning, de fleste av våre felles venner har også samme type utdanning. Mannen min er lege så kan på en måte ikke helt se at det skulle være status det går på? Vi har ikke fokus på statussymboler da og det kan det virke som den nye mannen har, så vi har nok et 100% likt utgangspunkt. Det er vel fire år siden hun og faren til barna ble skillte, foreldrene hennes er gamle og hun var totalt avhengig av oss venninner da. Synes det er rart at hun ikke ser behov for å opprettholde vennskapet..

 

Anonym poster: ea82017e89e1ce0286699ee728c9cec3