Gå til innhold

Å være gravid er så oppskrytt!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Blæææh, jeg kan faktisk ikke vente til kulen på magen er borte, og kroppen min kan fungere normalt igjen.

 

Jeg hater virkelig hvor lite effektiv jeg er om dagen, og at jeg ikke får gjort det jeg skal fordi kroppen ikke fungerer optimalt, og det er en stor kul i veien hver gang jeg prøver å gjøre noe fornuftig.

 

Bare luking i hagen nå har tatt 3 ganger så lang tid som nødvendig, mens jeg sitter på rompa på en liten oppblåsbar pute, og ser ut som en strandet hval....

 

Kantklipperen kan jeg bare drite i å bruke, og bare det å måtte spørre mannen om å fikse det fordi jeg ikke kan er latterlig irriterende.

 

Og bare det å måtte ta pause hele tiden mens jeg jobber fordi jeg er sliten, tørst osv....

 

Jeg hater virkelig følelsen av å føle meg lat, sutrete og gneldrete fordi jeg må spørre om hjelp til ting som burde være helt unødvendig fordi jeg vanligvis fikser selv...

 

Og dette var dagens utblåsning, og ha, jeg vet at det er de som har det værre enn meg...

Men egoistisk som jeg er så tenker jeg mest på meg selv akkurat nå! :D

 

 

 

Anonym poster: 213e9738d9c7a139634607e8f354268d

Videoannonse
Annonse
Gjest Sekretøsa
Skrevet

Føler med deg...har ikke kledd på meg selv på 15 uker jeg. Gleder meg ikke akkurat til mine eldre dager...

Skrevet

Føler med deg...har ikke kledd på meg selv på 15 uker jeg. Gleder meg ikke akkurat til mine eldre dager...

Du har min dypeste medfølelse, og er nok da helt klart en av de som har det værre enn meg!

Og ja, er enig, gruer meg til å bli eldre, det hadde jeg ikke tenkt på engang før nå :P

 

Anonym poster: 213e9738d9c7a139634607e8f354268d

Skrevet

Helt enig! Å være gravid er oppskrytt, kjedelig og langtekkelig. Mislikte sterkt å være gravid, men premien var bra :D

 

Anonym poster: f6ac77fb6f16d6813fa225f08d512ead

Skrevet

Jeg liker veldig lite å være gravid også...elsker at jeg skal få baby men å være gravid synes jeg er tøft også... Kvalmen, trettheten, halsbrann, ingen klær som passer, hormonene, strekkmerker, dårlig søvn, osv.... Gleder meg til å ha babyen min i armene mine :)

 

Anonym poster: fb9a96240d7eb47259df6cb0f43a5a4e

Skrevet

Enig! Det er helt forferdelig. Er så glad jeg er ferdig med det.

 

Anonym poster: 7e10999f0ac88d080e4ec02581891f2c

Skrevet

Er veldig oppskrytt med små babyer også... Ville vært glad ungen var inne i magen, hvis jeg var deg. Husker jeg ønsket de inn igjen mange ganger når jeg hadde babyer

 

Anonym poster: 4b591cefe341bdc19150510702dd9010

Skrevet

Siste del av graviditeten og de første dagene av babytiden, er noe stort vås, spør du meg. Totalt oppskrytt og noe hvertfall jeg bare venter på skal gå over. Transportetappe til det som faktisk er morsomt; når man har kommet lit inn i rutiner og blitt kjent med babyen sin og bare kan kose seg. :)

Skrevet

Oppskrytt?? Synes de fleste sier det er slitsomt, jeg.

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Føler med deg...har ikke kledd på meg selv på 15 uker jeg. Gleder meg ikke akkurat til mine eldre dager...

Du har min dypeste medfølelse, og er nok da helt klart en av de som har det værre enn meg!

Og ja, er enig, gruer meg til å bli eldre, det hadde jeg ikke tenkt på engang før nå :P

 

Anonym poster: 213e9738d9c7a139634607e8f354268d

 

Ikke tenk på det heller, blir bare frustrert. Bare noen uker igjen nå, så kanskje jeg kan bli med ungene ut i gata igjen!

Skrevet

Blæææh, jeg kan faktisk ikke vente til kulen på magen er borte, og kroppen min kan fungere normalt igjen.

 

Jeg hater virkelig hvor lite effektiv jeg er om dagen, og at jeg ikke får gjort det jeg skal fordi kroppen ikke fungerer optimalt, og det er en stor kul i veien hver gang jeg prøver å gjøre noe fornuftig.

 

Bare luking i hagen nå har tatt 3 ganger så lang tid som nødvendig, mens jeg sitter på rompa på en liten oppblåsbar pute, og ser ut som en strandet hval....

 

Kantklipperen kan jeg bare drite i å bruke, og bare det å måtte spørre mannen om å fikse det fordi jeg ikke kan er latterlig irriterende.

 

Og bare det å måtte ta pause hele tiden mens jeg jobber fordi jeg er sliten, tørst osv....

 

Jeg hater virkelig følelsen av å føle meg lat, sutrete og gneldrete fordi jeg må spørre om hjelp til ting som burde være helt unødvendig fordi jeg vanligvis fikser selv...

 

Og dette var dagens utblåsning, og ha, jeg vet at det er de som har det værre enn meg...

Men egoistisk som jeg er så tenker jeg mest på meg selv akkurat nå! biggrin.png

 

 

 

Anonym poster: 213e9738d9c7a139634607e8f354268d

 

Hvis det var alt du har å klage for, har du ikke akkurat vært gjennom mye. Skulle gitt mye for å være så "heldig" som deg, men skjønner jo at for deg er det ikke gøy slik du har det.

 

Jeg har nå 5 uker igjen til termin, har spydd siden uke 5, har bekkenløsning i tillegg, så jeg får ikke gjort NOE, ikke frister det å gjøre NOE heller. Nesa er tett, så peser med munnen om natta, og får ikke sovet stort siden jeg ligger vondt vondt vondt, ikke får puste og må spy med jevne mellomrom.

 

Også var det svimmelheten og det lave blodtrykket da, som gjør at jeg ikke alltid greier reise meg opp selv...

 

Så, hadde jeg greid å luke, hatt lyst til å luke, så hadde jeg gjort det med glede om det så tok meg 100 ganger lengre enn til vanlig.

 

Anonym poster: 2448d8b53990a9545dbd3b28be479687

Skrevet

Blæææh, jeg kan faktisk ikke vente til kulen på magen er borte, og kroppen min kan fungere normalt igjen.

 

Jeg hater virkelig hvor lite effektiv jeg er om dagen, og at jeg ikke får gjort det jeg skal fordi kroppen ikke fungerer optimalt, og det er en stor kul i veien hver gang jeg prøver å gjøre noe fornuftig.

 

Bare luking i hagen nå har tatt 3 ganger så lang tid som nødvendig, mens jeg sitter på rompa på en liten oppblåsbar pute, og ser ut som en strandet hval....

 

Kantklipperen kan jeg bare drite i å bruke, og bare det å måtte spørre mannen om å fikse det fordi jeg ikke kan er latterlig irriterende.

 

Og bare det å måtte ta pause hele tiden mens jeg jobber fordi jeg er sliten, tørst osv....

 

Jeg hater virkelig følelsen av å føle meg lat, sutrete og gneldrete fordi jeg må spørre om hjelp til ting som burde være helt unødvendig fordi jeg vanligvis fikser selv...

 

Og dette var dagens utblåsning, og ha, jeg vet at det er de som har det værre enn meg...

Men egoistisk som jeg er så tenker jeg mest på meg selv akkurat nå! biggrin.png

 

 

 

Anonym poster: 213e9738d9c7a139634607e8f354268d

 

Hvis det var alt du har å klage for, har du ikke akkurat vært gjennom mye. Skulle gitt mye for å være så "heldig" som deg, men skjønner jo at for deg er det ikke gøy slik du har det.

 

Jeg har nå 5 uker igjen til termin, har spydd siden uke 5, har bekkenløsning i tillegg, så jeg får ikke gjort NOE, ikke frister det å gjøre NOE heller. Nesa er tett, så peser med munnen om natta, og får ikke sovet stort siden jeg ligger vondt vondt vondt, ikke får puste og må spy med jevne mellomrom.

 

Også var det svimmelheten og det lave blodtrykket da, som gjør at jeg ikke alltid greier reise meg opp selv...

 

Så, hadde jeg greid å luke, hatt lyst til å luke, så hadde jeg gjort det med glede om det så tok meg 100 ganger lengre enn til vanlig.

 

Anonym poster: 2448d8b53990a9545dbd3b28be479687

 

Du har heller ingenting å klage over. Jeg og barnet døde nesten av HELLP i uke 28. Nei, vent litt, er det egentlig en konkurranse om å ha det værst? Nei, absolutt ikke!

 

 

 

Anonym poster: d7a0fc0a70f31c3b669f38fb6033a06b

Skrevet

i hear you. bare i uke 14 og hater det allerede :-D

Skrevet

Min fulle medlidenhet! Jeg tenkte på det senest i dag når jeg var ute og trente, at sommeren i fjor var det jeg som var stranda hval og bare satt i skyggen og pesa..... Uten sko såklart, for ingen sko passet mine hovne flytebryggeføtter....

 

Deilig å tenke på at jeg aldri trenger å oppleve det igjen! :)

Skrevet

Blæææh, jeg kan faktisk ikke vente til kulen på magen er borte, og kroppen min kan fungere normalt igjen.

 

Jeg hater virkelig hvor lite effektiv jeg er om dagen, og at jeg ikke får gjort det jeg skal fordi kroppen ikke fungerer optimalt, og det er en stor kul i veien hver gang jeg prøver å gjøre noe fornuftig.

 

Bare luking i hagen nå har tatt 3 ganger så lang tid som nødvendig, mens jeg sitter på rompa på en liten oppblåsbar pute, og ser ut som en strandet hval....

 

Kantklipperen kan jeg bare drite i å bruke, og bare det å måtte spørre mannen om å fikse det fordi jeg ikke kan er latterlig irriterende.

 

Og bare det å måtte ta pause hele tiden mens jeg jobber fordi jeg er sliten, tørst osv....

 

Jeg hater virkelig følelsen av å føle meg lat, sutrete og gneldrete fordi jeg må spørre om hjelp til ting som burde være helt unødvendig fordi jeg vanligvis fikser selv...

 

Og dette var dagens utblåsning, og ha, jeg vet at det er de som har det værre enn meg...

Men egoistisk som jeg er så tenker jeg mest på meg selv akkurat nå! biggrin.png

 

 

 

Anonym poster: 213e9738d9c7a139634607e8f354268d

 

Hvis det var alt du har å klage for, har du ikke akkurat vært gjennom mye. Skulle gitt mye for å være så "heldig" som deg, men skjønner jo at for deg er det ikke gøy slik du har det.

 

Jeg har nå 5 uker igjen til termin, har spydd siden uke 5, har bekkenløsning i tillegg, så jeg får ikke gjort NOE, ikke frister det å gjøre NOE heller. Nesa er tett, så peser med munnen om natta, og får ikke sovet stort siden jeg ligger vondt vondt vondt, ikke får puste og må spy med jevne mellomrom.

 

Også var det svimmelheten og det lave blodtrykket da, som gjør at jeg ikke alltid greier reise meg opp selv...

 

Så, hadde jeg greid å luke, hatt lyst til å luke, så hadde jeg gjort det med glede om det så tok meg 100 ganger lengre enn til vanlig.

 

Anonym poster: 2448d8b53990a9545dbd3b28be479687

 

Hvilken del av det jeg skrev rundt at "jeg vet det er mange som har det værre enn meg, men jeg er egoistisk og velger å sutre om mine ting var det vanskelig å forstå?

 

Jeg skjønner selvfølgelig at det er kjipt for deg, det høres ikke noe behagelig ut

 

Anonym poster: 213e9738d9c7a139634607e8f354268d

Skrevet

Du har min medfølelse! Jeg er gravid for siste gang nå, og er så utrolig glad for at det se siste gang! Gravid for 8.gang og venter vårt 3.barn. Heldigvis er jeg ferdig for godt med bekymringer og kvalme i 1.trimester, og siste etappe i siste svangerskap er i gang. Hater også å føle meg hjelpeløs, kan ikke vente til å få tilbake kroppen min. Og selv om jeg ikke har hatt verdens letteste babyer, og særlig førstemann gråt i timevis hver kveld, og jeg ammet minst annenhver time på natta, så nøt jeg å få dem ut slik at jeg fikk sove mer (!).

 

Men selv om jeg ikke er av de som nyter å være gravid så er det verdt det til slutt :-)

Skrevet

Jeg hadde det akkurat på samme måten, men siden sluttresultatet er så fantastisk så gleder jeg meg faktisk til å gå igjennom det samme en gang til.

 

Har faktisk EL i disse dager så håper spiren sitter denne mnd :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...