Gå til innhold

I dag fikk jeg spørsmål om jeg ammet...


Anbefalte innlegg

Gjest Aprikos Syltetøy
Skrevet

Utenfor blokka vi bor i satt det 3 damer ved en benk. Jeg tok med meg gutten vår (i bilsetet, vi var påvei inn) bort for å si hei. Der var den en av de som spurte om jeg ammet. Sa da nei. FYYYYY!!! Sier hun ene å ser stygt på meg!!

 

Haha, utrolig hva folk legger seg opp i altså! Er jo ikke født i går, det er jo allmennkunskap at barnet helt klart har det best ved at mor ammer. Men tenker ikke folk på at det kanskje har sine årsaker?!

 

Jeg har ikke melk, og har aldri hatt nokk melk. Den forsvant appotil da nurket vårt ble 4 uker. Før det hadde jeg 40 ml etter intens pumping (på ene puppen vel og merke.. Den andre var tom). Måtte på mme for at gutten vår i dt heletatt fikk nok... Og det fortalte jeg henne. Hun sank ned i benken der a satt etter jeg fortalte det. Dette var ikke deres bisniss i det store og det hele, men jeg måtte faktisk forsvare meg der.

 

Heldig for henne at hun ikke blemmet ut det der for et par måneder siden, for det var ett utrolig sårt nederlag for meg. Men i mitt hode så har det alltid vært viktigere for meg å ha en mett og frisk sønn enn at jeg skal fremstå som den perfekte ammende mor.

 

Makan altså! Men forklarte henne det bare helt rolig og behersket. Da sa a ikkeno mer ;)

 

Fler med mme barn som har måttet forsvare seg?

Videoannonse
Annonse
Gjest 5 andre
Skrevet

Joa. Har 3 mme-barn og har hørt mange ganger at alle kan egentlig amme. De med mme-barn jobber bare ikke hardt nok for det. Spesielt de som har jobbet hardt for ammingen og lykkes, mener at de som gir mme tenker på seg selv og gir opp for lett. Jeg har grått alle tre gangene og følt et stort nederlag, og da er det klart kjedelig å måtte forklare og forsvare sine valg. De fleste bryr seg allikevel fint lite om barna har fått mme elller mm, og etterhvert har det også brydd meg fint lite hva andre har måtte mene.

Gjest Aprikos Syltetøy
Skrevet

Ja de sm mener man har gitt for fort opp sku visst hvilke tanker man selv sitter med... Jeg prøvde nesespray og akupunktur og det fungerte like bra som en stoppekran :( men nå føler jeg at jeg kommet over de negative tankene og følelsen av å mislykkes, og er bare glad for at sønnen vår er en frisk gutt :)

 

Når det er sagt, så er det nok mange årsaker til at noen ikke ammet. Ikke alle føler seg komfortabel med det heller. Uansett så er det personlig. Og å kjefte på folk fordi de ikke ammer er direkte frekt! Vit hele historien først mener nå jeg.. Også må man gjerne mene hva man vil. Men hold det for dg selv.

Gjest 5 andre
Skrevet

Enkelte er dessverre taktløse, så da er det viktig at man står trygt i sine valg. En kan jo avfeie spørsmål og si at det ønsker jeg ikke å snakke om, ellers så må en bare hoppe i det og lukke ørene for uvettige kommentarer.

Skrevet

Ja de sm mener man har gitt for fort opp sku visst hvilke tanker man selv sitter med... Jeg prøvde nesespray og akupunktur og det fungerte like bra som en stoppekran :( men nå føler jeg at jeg kommet over de negative tankene og følelsen av å mislykkes, og er bare glad for at sønnen vår er en frisk gutt :)

 

Når det er sagt, så er det nok mange årsaker til at noen ikke ammet. Ikke alle føler seg komfortabel med det heller. Uansett så er det personlig. Og å kjefte på folk fordi de ikke ammer er direkte frekt! Vit hele historien først mener nå jeg.. Også må man gjerne mene hva man vil. Men hold det for dg selv.

 

Jo da, jeg er helt enig i at tilfeldige kjerringer i nabolaget ikke har noe med å legge seg borti amming eller ikke på den måten. Men nok en gang så reagerer jeg på dette med at du bruker mislykket PUMPING som begrunnelse for at du ikke hadde melk? Jeg synes jeg hører dette gang på gang fra mødre som sleit med ammingen: "Jeg hadde ikke nok melk, og det så jeg når jeg pumpet. Uansett hvor mye jeg pumpet så kom det bare maks XX ml".

 

Du VET at mange ikke klarer å pumpe seg, ikke sant? At det er helt ubrukelig som mål på hvor mye melk man har? Og enda mer ubrukelig som mål på hvor mye melk man KAN ha evne til å produsere? Et barn som får tid og ro til å lære seg riktig sugeteknikk vil alltid fremme nedgiving av melk og tømme brystet mye bedre enn noen brystpumpe og kunstige hormonsprayer kan. Man kan faktisk miste melken av å stadig drive å forsøke å pumpe seg i stedet for å la barnet suge, fordi man da ikke får stimulert melkehormonene godt nok.

 

Beklager om jeg maser på noe som i ditt tilfelle nå uansett er et tilbakelagt problem. Men jeg blir så overrasket over at det fortsatt er så mange mødre der ute som ikke vet dette? Vi har pratet om dette i min venninnegjeng også. Også der var det ei mor som ble veldig forbløffet over å høre at flere av oss som har fullammet ikke fikk til å pumpe seg. Hun hadde slitt, og "sjekket" om hun hadde melk eller om ungen fikk i seg melk ved å kun pumpe seg og deretter gi barnet flaske. Men hun fikk ikke taket på pumpingen, og syntes det kom så lite melk, og trodde derfor at hun ikke hadde melk. Hun trodde at alle vi andre "storprodusenter" klarte å pumpe ut store mengder. Men det behøver ikke være noen sammenheng der, altså.

 

 

 

Anonym poster: 0e123756d312b57957b1f66a4aceab81

Gjest Aprikos Syltetøy
Skrevet

Jepp vet at resultatet ved pumping ikke er reelt i forhold til faktisk amming. Jeg skulle ha skrevet dette i toppinlegget ser jeg nå; jeg ammet mini. Satt å ammet til alle døgnets tider, leeenge, og ofte. Dette resulterte i voldsom gråt og sult. Da jeg gav han flaske etter amming slukte hn flasken på 1-2-3. Så jeg gikk til investering av pumpe i håp om å få opp produksjon og samtidig se om jeg fikk fart på ene tomme puppen (etter nesespray dusj). Dessverre så gikk det ikke veien med meg.

 

Istede for mer, ble det mindre og mindre. Og da etterhvert måtte jeg bare gi opp. Det tok dessverre litt for hardt på å oppleve at jeg mislyktes i å gi sønnen min mat. Det var jo liksom dette jeg som kvinne var laget for, dette og det å bære frem ett barn. Og det å ikke få det til gjør noe med en. Så jeg følte meg rett og slett mislykket som mor. Kan også godt være at det var disse tankene som gjorde at det stoppet opp. Men utfallet ble uansett melketomme pupper :( men når nestemann kommer, skal jeg prøve igjen :) har ikke lyst til å gi opp selvom det ikke gikk nå.

Gjest Aprikos Syltetøy
Skrevet

Trenger ikke beklage deg :) siden jeg laget en tråd om det må jeg regne med å få høre begge sider av saken. Og jeg er enig med deg. Poenget mitt her er bare at det er ikke alltid er "vil ikke ødelegge puppene mine" som er grunnen til at noen bruker mme.

Gjest Antarctica
Skrevet

Nytt barn, nye muligheter. Og uansett kan jo gamle megger i nabolaget holde kjeft om du så forer opp ungen på eselmelk!!

Gjest Aprikos Syltetøy
Skrevet

 

 

Når det er sagt, så er det nok mange årsaker til at noen ikke ammet. Ikke alle føler seg komfortabel med det heller. Uansett så er det personlig. Og å kjefte på folk fordi de ikke ammer er direkte frekt! Vit hele historien først mener nå jeg.. Også må man gjerne mene hva man vil. Men hold det for dg selv.

 

Ser jeg selvmotsier meg selv litt nå.. Altså, så lenge mor selv snakker om det er det jo en åpen diskusjon. Men så lenge mor selv ikke går inn på temaet, så syntes jeg folk kan holde meningene for seg selv.

Skrevet

 

 

Du VET at mange ikke klarer å pumpe seg, ikke sant? At det er helt ubrukelig som mål på hvor mye melk man har? Og enda mer ubrukelig som mål på hvor mye melk man KAN ha evne til å produsere? Et barn som får tid og ro til å lære seg riktig sugeteknikk vil alltid fremme nedgiving av melk og tømme brystet mye bedre enn noen brystpumpe og kunstige hormonsprayer kan. Man kan faktisk miste melken av å stadig drive å forsøke å pumpe seg i stedet for å la barnet suge, fordi man da ikke får stimulert melkehormonene godt nok.

 

 

 

 

Anonym poster: 0e123756d312b57957b1f66a4aceab81

 

Min mor produserte ikke nok melk til verken meg eller mine tre søsken. Så jo, det finnes dessverre kvinner som ikke produserer (nok) melk. Hun fikk ikke brystspreng eller noe som helst. Kom pittelitt om hun stimulerte og masserte, men dett var dett.

 

Så det å si at et barn ALLTID vil fremme nedgiving av melk synes jeg er feil. Med så mange kvinner som har fått barn opp gjennom tidene, så sier det seg selv at det må ha vært, og vil dessverre komme i fremtiden, kvinner som ikke produserer melk.

 

Selv slet jeg ekstremt med førstejenta, pga de hersens jordmødrene og barnepleierne på sykehuset. Det var et voldsomt press ang ammingen, og jeg fikk slengt i trynet at "vil du være en god mor, så ammer du!" da ungen var ute.

No pressure, liksom...

Skrevet

Naboen din har bare godt av å bli snakket til rette!

 

Ærlig talt, syns det er utrolig drøyt at folk spekulerer i om flaskemammaer har forsøkt "godt nok". Har man ikke melk, er det kanskje bedre å bruke energi på omsorg for den lille, enn å stresse med ekstra pumpinger, hyppig amming, nesespray osv.- for å sitte med en liten baby som hylskriker etter melk:-(

Ville du sittet å sett på at din 4 åring gråt av sult?

 

Har selv ammet, dog med store smerter og blødende bryst. Melkevolumet var rikelig, men holdt på å kaste inn håndkleet pga. smertene og stressreaksjonen kroppen fikk. Gruet meg for hver amming en periode og satt å gråt i smerte, kaldsvettet og hadde mareritt.

 

Amming er defintivt en handling jeg aldri vil savne. Om noen i "min" situasjon velger å avslutte ammingen(på tross av rikelig med melk), må jeg bare si jeg forstår valget veldig godt.

 

Anonym poster: 53af5c58878206b4fa6f8b87e000b71b

Skrevet

Joa. Har 3 mme-barn og har hørt mange ganger at alle kan egentlig amme. De med mme-barn jobber bare ikke hardt nok for det. Spesielt de som har jobbet hardt for ammingen og lykkes, mener at de som gir mme tenker på seg selv og gir opp for lett. Jeg har grått alle tre gangene og følt et stort nederlag, og da er det klart kjedelig å måtte forklare og forsvare sine valg. De fleste bryr seg allikevel fint lite om barna har fått mme elller mm, og etterhvert har det også brydd meg fint lite hva andre har måtte mene.

 

Det er mulig at mange som har jobbet hardt for ammingen og tilslutt har fått det til er de som er verst, men det gjelder ikke alle. Jeg slet med ammingen og etter tre uker nesten uten søvn, rå brystvorter og kontinuerlig pumping var jeg helt på bånn. Gråt og gråt og gråt. Aldri har jeg kjent på en slik følelse av utilstrekkelighet og nederlag. Traff en tilfeldig bekjent og var da så fortvilet at jeg begynte å gråte på åpen gate. Hun trøstet og gav råd om en stilling som jeg ikke hadde forsøkt. Gikk hjem, prøvde og fikk det til.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at hadde ikke det funket, hadde jeg gitt opp samme dag. At mødre gir opp amming har jeg stor forståelse for. Jeg vet også mye om mislykka-følelsen som følger med og vet at mange gir opp med tungt hjerte. Det er ikke en beslutning som tas med et skuldertrekk! Folk som kommenterer slik som HIs nabo burde holde munnen godt lukket. De er ufølsomme, uvitende og mangler grunnleggende folkeskikk. Takk og lov for mme så de som må gi opp amming har et GODT alternativ til pupp.

 

Anonym poster: 585bce7ff6b70fee5226bb351b62e5b7

Skrevet

Joa. Har 3 mme-barn og har hørt mange ganger at alle kan egentlig amme. De med mme-barn jobber bare ikke hardt nok for det. Spesielt de som har jobbet hardt for ammingen og lykkes, mener at de som gir mme tenker på seg selv og gir opp for lett. Jeg har grått alle tre gangene og følt et stort nederlag, og da er det klart kjedelig å måtte forklare og forsvare sine valg. De fleste bryr seg allikevel fint lite om barna har fått mme elller mm, og etterhvert har det også brydd meg fint lite hva andre har måtte mene.

 

Jeg lurer på om det kanskje heller er de som TROR de har jobbet hardt for ammingen som mener det. De som har noen problemer i starten, men så går det som en lek etter en liten stund.

 

Jeg jobbet beinhardt for ammingen i månedsvis, og jeg angrer på at jeg ikke ga opp, selv om jeg jo lyktes i å fullamme til 5 mnd. Fordi jeg nå husker hele babytiden som et eneste stort mareritt og ikke orker tanken på å få flere barn.

 

Mulig det er egoistisk å angre fordi det var meg det gikk ut over, og barnet kommer jo først. Men jeg hadde nok vært en bedre mor uten ammingen, og i ettertid syns jeg ikke det var verdt det.

 

Anonym poster: deab273294452088e8e6cb3bf738629d

Skrevet

Jeg har også blitt både provosert og lei meg av folk som ikke kan holde kommentarene sine for seg selv. Jeg satt på kafe og matet min 7 mnd gamle baby med flaske, da en fjern fjern slektning kom bort og kommenterte (veldig høyt): "Ååååå, ammer du ikke? Hvorfor det da?". Jeg ble veldig paff og hadde aldri ventet å få slike spørsmål rett i ansiktet, foran mange andre mennesker... Da jeg prøvde å forklare hvorfor (brystbetennelse m.m), avbrøt hun meg bare å sa at hun ikke var enig. Så satte hun seg, smilte og begynte å snakke om andre ting som om at noe ikke var skjedd! Neste gang kommer jeg til å reise meg og gå dersom denne personen prøver å snakke til meg igjen!

 

Anonym poster: b1a18597a43e686d9d9f568e1d6ef135

Skrevet

Jeg har også blitt både provosert og lei meg av folk som ikke kan holde kommentarene sine for seg selv. Jeg satt på kafe og matet min 7 mnd gamle baby med flaske, da en fjern fjern slektning kom bort og kommenterte (veldig høyt): "Ååååå, ammer du ikke? Hvorfor det da?". Jeg ble veldig paff og hadde aldri ventet å få slike spørsmål rett i ansiktet, foran mange andre mennesker... Da jeg prøvde å forklare hvorfor (brystbetennelse m.m), avbrøt hun meg bare å sa at hun ikke var enig. Så satte hun seg, smilte og begynte å snakke om andre ting som om at noe ikke var skjedd! Neste gang kommer jeg til å reise meg og gå dersom denne personen prøver å snakke til meg igjen!

 

Anonym poster: b1a18597a43e686d9d9f568e1d6ef135

 

At hun ikke var enig?? Som om hun skulle ha stemmerett her liksom...

 

Anonym poster: deab273294452088e8e6cb3bf738629d

Skrevet

Jeg gikk til svangerskapskontroll på ABC-avdelingen, og helt fra starten av ble det påpekt hvor viktig amming var. Jordmoren min kommenterte også et par ganger at jeg hadde jo fått fri fra jobb for å ta meg av babyen min og amme. Det var jobben min de neste 8 månedene.

 

Merket jo også ammepresset rett etter fødselen. Kjempe sliten etter en fødsel som nesten varte ett døgn (selv om jordmødrene bare regnet meg som i aktiv fødsel i 4 timer fra da åpningen var stor nok og til babyen var ute). Lå med den lille babyen min på hvert bryst en time hver, og allerede da hadde babyen fått feil sugetak og brystvortene såre. Fødte på kvelden, men ammet litt til før jeg la meg.. Jeg var så oppspilt at jeg ikke klarte å sove den første natta. Det var jo det største som hadde hendt meg, så jeg lå halvvåken og stirret på den fantastiske lille babyen min som sov hele natta. Om morgenen etter, fikk jeg kjeft av jordmoren fordi jeg ikke hadde ammet på natta. Babyen sov jo, jeg visste ikke at jeg burde ha vekket babyen.. Jeg måtte krysse av på et skjema for hver gang jeg ammet, og jeg hadde jo ikke satt nok kryss..

 

Jordmoren demonstrerte da at jeg kunne kle av babyen klær, slik at babyen ble kald og våknet. Var visst viktig at babyen var våken og interessert i å bli matet. Jordmoren "hektet" babyen på puppen min og gikk. Så senere på dagen gjorde jeg som jeg var blitt lært... kledde av babyen klær for å få henne mer våken og prøvde å amme (men det svidde jo som bare det, siden babyen hadde feil sugetak). Da kom en annen jordmor inn og kjeftet på meg for at babyen hadde for lite klær.

 

Sånn gikk nå dagene.. med en gang jeg hadde lært en teknikk eller noe fra en jordmor, ble jeg korrigert av en annen like etter.

 

Det endte dessverre med at jeg måtte gi opp ammingen etter noen uker. På første møte med barselgruppen min, satt vi alle i ring og måtte fortelle hvordan det gikk med ammingen. Så her satt jeg da som eneste ikke-ammende mor og måtte forsvare meg igjen foran en gjeng med fremmede (men som jeg senere har blitt veldig god venn med).

 

Selve fødselen på ABC var veldig bra, men vet ikke om jeg vil føde der igjen pga. ammepresset etterpå.

 

Anonym poster: b1a18597a43e686d9d9f568e1d6ef135

Skrevet

Enkelte mennesker eier bare ikke sperrer. Jeg fikk også flere ganger spørsmålet om jeg ammet eller klassikeren "har du nok melk til ham". Hva pokker har folk med det?! Men ifølge min mor som hadde barn på 70-tallet var dette en helt vanlig ting å være opptatt av, og det stemmer sikkert, for samtlige av de som spurte meg om dette var damer som hadde babyer på den tiden.

Så vi får bare bære over med dem, for enkelte er det en frase på linje med å snakke om været.

Skrevet

Jeg har strevd med ammingen med 2 av 3 barn.

Med nr 1 hadde jeg nok melk- men hun klarte ikke å suge av brystet. Endte med ammeskjold og ammet til 6 mndr. Det var sårt for meg i tillegg til at kroppen ikke klarte å føde henne naturlig og hun måtte ut med ks.

 

Med nr 2 hadde jeg blødende sår, betennelse i sårene og sopp om hverandre i 5 måneder. Jeg gråt i smerte nesten døgnet rundt.da holdt jeg på å gi opp mange ganger.

 

Så jeg skjønner godt at man gir opp.

 

Min søster ammet og ammet. Barnet gikk ned i vekt og var utrolig stille og rolig. Gråt nesten ikke heller. Helsesøster ba dem om å amme hver 2 timer.

Ved 8 uker hadde de barnevakt i 4 timer fordi de skulle ut å spise middag sammen.

 

De kom hjem til et barn som kavet med armer og bein, pludret og smilte. Det var nesten så noen puster liv i henne.

De syntes det var rart, men tenkte ikke videre over det. Dagen etter mistet barnet gløden over seg igjen. De prøvde med mme på 2. Døgnet etter barnevakt og barnet kvinnet til.

 

Min søster valgte da å pumpe seg tom. Og ja, det var rikelige mengder, 3 dl i begge brystene til sammen, men det var melk nesten uten farge og det la seg ikke noe fett på toppen.

Barnet hadde omtrent kun fått sukkervann fra mors bryst.. Også helsesøster var enig i ammeslutt da hun fikk se melken.

 

Ammepresset har blitt for stort. Ja, barnet må få mat- men samtidig må også mors helse ivaretas. Og stresser mor med ammingen, så reagerer også barnet på det. Og er mor redd for puppene sine så vil ikke ammestunden bli hyggelig da heller.

 

I Norge har vi valget- vi skulle ikke måtte forsvare hvordan vi mater barna så lenge de får næringsriktig mat.

 

 

Anonym poster: 5355d1c7afb2fe58f70888b8535651ed

Skrevet

Reality check damer: hvis det finnes kvinner som har for mye melk (blant annet de som gir melk til melkebanken, og jeg er evig takknemlig for siden det bidro til at min sønn fikk nok næring mens han var på intensiven), så MÅ det statistisk sett være kvinner som ikke har nok melk. Før i tiden ville ungene dødd eller man ville brukt ammer, nå har man flaske.

 

Jeg klarte å amme noenlunde i 9 mndr, men følte aldri at jeg hadde mer enn absolutt nok melk til å holde gutten i live. Hvordan kan jeg si det? Fordi på tross av meget effektiv sugeteknikk ble gutten aldri mett om kvelden fra han var 3 mndr, og sluttet å legge på seg 5 mndr gammel. Også fordi jeg så å si aldri fikk spreng eller lekkasje. Prøvde alle triksene i boken, men det ble aldri mer melk, bare mer smerte og lite kos.

 

Om man velge å amme eller ikke får det være ens valg. Jeg synes det er best å forsøke fordi det er den naturlige måten å gi mat til babyer på, men blir veldig provosert av argumenter som at "alle kan ha nok melk".

 

Anonym poster: 217423f4c9aacb69d374f6d54b42dbf0

Skrevet

Helt merkelig hva folk får seg til og si? Du var flink som ikke hisset deg opp. Hadde det vært meg kunne det hende jeg hadde gitt henne en reprimande. Slik jeg ser det er det INGEN som har noe med om folk ammer eller ikke. Uansett du taklet situasjonen bra ;) Må le litt også da, hun kan jo ikke akkurat ha vært den skarpeste kniven i skuffen... Sosial intelligens anyone? Ha ha. :D

 

Når folk har spurt meg om jeg ammet eller ikke har jeg svart ærlig, men vil de ha grunner får de det ikke. Virkelig ikke noe andre har noe med. Har selvfølgelig ikke blitt sint eller noe fordi folk spør, men ser ingen grunn til å unnskylde eller forklare hvorfor jeg gjorde det ene eller det andre.

 

Anonym poster: 6782f8aa00a0eea3cfdd863aa7d1e4db

Skrevet

Det var utrolig frekkt!

Jeg sleit selv med ammingen, trodde jeg hadde for lite melk, ble ufattelig sår, fikk bryst betennelser og syns det var helt forferdelig. Heldigvis ordnet det seg til slutt.

 

Men, jeg har en dansk venninne, hun sa at amming kom ikke på tale å prøve en gang. Hun sa at det bød henne helt imot i det heletatt å prøve. I danmark er det ikke like vanlig som her å amme så det var kanskje litt av grunnen sa hun.

Jenta hennes har hatt det akkurat like godt som min gutt, og helt ærlig så tror jeg at hun hadde en mye bedre strart på morsrollen enn meg.

 

Det er bakdeler og fordeler med alt, man gjør så godt man kan for disse små

 

Anonym poster: 3144429d78a171b727ef27fe530cfc49

Skrevet

Ja de sm mener man har gitt for fort opp sku visst hvilke tanker man selv sitter med... Jeg prøvde nesespray og akupunktur og det fungerte like bra som en stoppekran :( men nå føler jeg at jeg kommet over de negative tankene og følelsen av å mislykkes, og er bare glad for at sønnen vår er en frisk gutt :)

 

Når det er sagt, så er det nok mange årsaker til at noen ikke ammet. Ikke alle føler seg komfortabel med det heller. Uansett så er det personlig. Og å kjefte på folk fordi de ikke ammer er direkte frekt! Vit hele historien først mener nå jeg.. Også må man gjerne mene hva man vil. Men hold det for dg selv.

 

Jo da, jeg er helt enig i at tilfeldige kjerringer i nabolaget ikke har noe med å legge seg borti amming eller ikke på den måten. Men nok en gang så reagerer jeg på dette med at du bruker mislykket PUMPING som begrunnelse for at du ikke hadde melk? Jeg synes jeg hører dette gang på gang fra mødre som sleit med ammingen: "Jeg hadde ikke nok melk, og det så jeg når jeg pumpet. Uansett hvor mye jeg pumpet så kom det bare maks XX ml".

 

Du VET at mange ikke klarer å pumpe seg, ikke sant? At det er helt ubrukelig som mål på hvor mye melk man har? Og enda mer ubrukelig som mål på hvor mye melk man KAN ha evne til å produsere? Et barn som får tid og ro til å lære seg riktig sugeteknikk vil alltid fremme nedgiving av melk og tømme brystet mye bedre enn noen brystpumpe og kunstige hormonsprayer kan. Man kan faktisk miste melken av å stadig drive å forsøke å pumpe seg i stedet for å la barnet suge, fordi man da ikke får stimulert melkehormonene godt nok.

 

Beklager om jeg maser på noe som i ditt tilfelle nå uansett er et tilbakelagt problem. Men jeg blir så overrasket over at det fortsatt er så mange mødre der ute som ikke vet dette? Vi har pratet om dette i min venninnegjeng også. Også der var det ei mor som ble veldig forbløffet over å høre at flere av oss som har fullammet ikke fikk til å pumpe seg. Hun hadde slitt, og "sjekket" om hun hadde melk eller om ungen fikk i seg melk ved å kun pumpe seg og deretter gi barnet flaske. Men hun fikk ikke taket på pumpingen, og syntes det kom så lite melk, og trodde derfor at hun ikke hadde melk. Hun trodde at alle vi andre "storprodusenter" klarte å pumpe ut store mengder. Men det behøver ikke være noen sammenheng der, altså.

 

 

 

Anonym poster: 0e123756d312b57957b1f66a4aceab81

 

Veldig bra svart:) I tillegg er det mange mammaer som har det veldig travelt med å bli kvitt mammakiloene (så det i min barselgruppe), og de spiser og drikker derfor ikke nok, og slapper ikke av nok. Det blir det heller ikke melk av...

 

Og økedøgn har de visst ikke hørt om. Med en gang det kommer et økdedøgn tror de at de har for lite melk og gir mme, og da er løpet kjørt...

 

Anonym poster: 8c161f79dff439f1938e441ee1ad3b17

Skrevet

Joa. Har 3 mme-barn og har hørt mange ganger at alle kan egentlig amme. De med mme-barn jobber bare ikke hardt nok for det. Spesielt de som har jobbet hardt for ammingen og lykkes, mener at de som gir mme tenker på seg selv og gir opp for lett. Jeg har grått alle tre gangene og følt et stort nederlag, og da er det klart kjedelig å måtte forklare og forsvare sine valg. De fleste bryr seg allikevel fint lite om barna har fått mme elller mm, og etterhvert har det også brydd meg fint lite hva andre har måtte mene.

 

Det er mulig at mange som har jobbet hardt for ammingen og tilslutt har fått det til er de som er verst, men det gjelder ikke alle. Jeg slet med ammingen og etter tre uker nesten uten søvn, rå brystvorter og kontinuerlig pumping var jeg helt på bånn. Gråt og gråt og gråt. Aldri har jeg kjent på en slik følelse av utilstrekkelighet og nederlag. Traff en tilfeldig bekjent og var da så fortvilet at jeg begynte å gråte på åpen gate. Hun trøstet og gav råd om en stilling som jeg ikke hadde forsøkt. Gikk hjem, prøvde og fikk det til.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at hadde ikke det funket, hadde jeg gitt opp samme dag. At mødre gir opp amming har jeg stor forståelse for. Jeg vet også mye om mislykka-følelsen som følger med og vet at mange gir opp med tungt hjerte. Det er ikke en beslutning som tas med et skuldertrekk! Folk som kommenterer slik som HIs nabo burde holde munnen godt lukket. De er ufølsomme, uvitende og mangler grunnleggende folkeskikk. Takk og lov for mme så de som må gi opp amming har et GODT alternativ til pupp.

 

Anonym poster: 585bce7ff6b70fee5226bb351b62e5b7

 

Men du forstår at noen synes at folk gir opp for lett, når du sier i ditt eksempel så var det noe så lett som å bytte stilling som skulle til? Du hadde jo ikke akkurat PRØVD alt da...?

 

Anonym poster: 8c161f79dff439f1938e441ee1ad3b17

Gjest 5 andre
Skrevet

Joa. Har 3 mme-barn og har hørt mange ganger at alle kan egentlig amme. De med mme-barn jobber bare ikke hardt nok for det. Spesielt de som har jobbet hardt for ammingen og lykkes, mener at de som gir mme tenker på seg selv og gir opp for lett. Jeg har grått alle tre gangene og følt et stort nederlag, og da er det klart kjedelig å måtte forklare og forsvare sine valg. De fleste bryr seg allikevel fint lite om barna har fått mme elller mm, og etterhvert har det også brydd meg fint lite hva andre har måtte mene.

 

Det er mulig at mange som har jobbet hardt for ammingen og tilslutt har fått det til er de som er verst, men det gjelder ikke alle. Jeg slet med ammingen og etter tre uker nesten uten søvn, rå brystvorter og kontinuerlig pumping var jeg helt på bånn. Gråt og gråt og gråt. Aldri har jeg kjent på en slik følelse av utilstrekkelighet og nederlag. Traff en tilfeldig bekjent og var da så fortvilet at jeg begynte å gråte på åpen gate. Hun trøstet og gav råd om en stilling som jeg ikke hadde forsøkt. Gikk hjem, prøvde og fikk det til.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at hadde ikke det funket, hadde jeg gitt opp samme dag. At mødre gir opp amming har jeg stor forståelse for. Jeg vet også mye om mislykka-følelsen som følger med og vet at mange gir opp med tungt hjerte. Det er ikke en beslutning som tas med et skuldertrekk! Folk som kommenterer slik som HIs nabo burde holde munnen godt lukket. De er ufølsomme, uvitende og mangler grunnleggende folkeskikk. Takk og lov for mme så de som må gi opp amming har et GODT alternativ til pupp.

 

Anonym poster: 585bce7ff6b70fee5226bb351b62e5b7

 

Men du forstår at noen synes at folk gir opp for lett, når du sier i ditt eksempel så var det noe så lett som å bytte stilling som skulle til? Du hadde jo ikke akkurat PRØVD alt da...?

 

Anonym poster: 8c161f79dff439f1938e441ee1ad3b17

 

Men hvis man ikke blir fortalt om denne nye stillingen som vil løse alle problemene, har man ikke gitt opp fordi man ikke har forsøkt?! Jeg prøvde å amme alle mine tre i 4 mnd., men allerede på sykehuset måtte de få mme. Jeg prøvde dag ut og dag inn i 4 mnd. Leste og søkte råd. Det var bare ikke nok melk, og i alle de 4 mnd. fikk barna 95-100% mme for ikke å sulte i hjel. Kanskje fantes det en løsning der ute, men ingen som jeg klarte å lese meg til, prøve fram eller fikk råd om. Når man ikke vet hva folk har gjort for å prøve og opprettholde ammingen, bør man være forsiktig med å uttale seg om vilje og pågangsmot.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...