Mine dine familie-spørsmål om arv/odel..

[Anonym bruker]

Det blir ingen felles barn på oss pga alder. For et par år siden kjøpte vi oss et lite gårdsbruk sammen som det ikke er odel på nå, men hvis vi eier det i 20 år vil det bli odelsberettiget. Men, siden jeg eier mindre enn 50 % så vil ikke mine barn få odel på gården men det vil min samboers barn siden han eier mer enn meg.

Frem til nå har jeg jobbet mest på gården pga hans jobb, men nå vil vi begynne å jobbe like mye her. Han er den som har bidratt mest økonomisk og tjener gode penger utenom.

Han sier det uansett ikke kommer til å komme opp noe spørsmål om odel noen gang, at hvis det gjør det så må alle barna fraskrive seg odelen hvis ikke sitter han på gården til han er 90 år...at den som evt skal få ta over skal være den som har vist mest interesse og innsats her og ikke pga eldstefødte ol.

Jeg vil jo ikke være skeptisk men i det siste har jeg fått noen tanker om dette. Mine barn som vokser opp her, de er hos oss 100 % og jeg som nedlegger mye arbeidsinnsats og blir knyttet til stedet, og så vet jeg at mine barn ikke kommer til å ha noen som helst rett til å få bo her hvis de vil det etter oss. Føler neste det er litt dårlig gjort av meg å ikke sørge for at mine barn får lik rett..hvis dere skjønner? Hans barn er her annenhver helg og i ferier forresten.

Selv om min samboer sier nå at det blir det barnet som har vist mest interesse som får overta, så kan det jo være mange grunner til at han skifter mening før den tid og da har jeg ingeting jeg skulle ha sagt på det. Mine barn får uansett kompensasjon for min andel i gården når jeg dør. Jeg har ikke stor mulighet til å kjøpe meg inn med like mye som han, det er snakk om flere millioner noe jeg ikke kal bla opp. Hva synes dere, er jeg pessimistisk og smålig som tenker sånn?

 

Anonym poster: 97d8669862dd8f19f2e750903fe716ee

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonym poster: 97d8669862dd8f19f2e750903fe716ee

[Anonym bruker]

Gift dere, og del gården 50/50

 

Anonym poster: 315fc71c1b8b1dfe48ce8ce35b52b079

[Anonym bruker]

Gift dere, og del gården 50/50

 

Anonym poster: 315fc71c1b8b1dfe48ce8ce35b52b079

Tror ikke det er så aktuelt, da må han "gi" meg flere millioner.. Tror dessuten at siden han allerede har eid mer enn meg i noen år så hjelper det ikke om jeg eier 50 % nå, når han har eid minst 50 % i 20 år har jeg enda noen år for jeg har eid så stor andel like lenge. Tror jeg..innvikla regler dette..

 

Anonym poster: 97d8669862dd8f19f2e750903fe716ee

[Poetika med K]

Du får ikke gjort noe med dette, og dersom hans eldste barn har odel og ønsker å overta så vil det uansett ikke bli som din mann sier om at "den som viser mest interesse tar over".

 

Dine barn får uansett arv etter deg, og samtidig synes jeg det er viktig å tenke på at innen du dør er forhåpentligvis dine barn godt voksne og står støtt på egne bein. De har antagelig flyttet ut for lengst, fått egne hus og familier, og er selv foreldre (og kanskje besteforeldre for alt du vet). Det er nok svært sjelden at folk er avhengige av morsarven sin, og dine barn vil uansett få din del selv om det kanskje ikke innebærer overtagelse av gården.

[Gjest @---;-]

De har og krav på farsarv. Så hvis far ikke allerede er død, så vil der og komme et arveoppgjør.

 

Jeg vet for min egen del at hadde arven til mine barn blitt forringet pga far har truffet ny dame med egne barn, så hadde jeg blitt veldig skuffet på deres vegne.

 

Når det gjelder odel og den biten så går det fint an å sette seg ned med hele familien når barna blir voksne og høre om noen ønsker å drive gården videre. Ingen får meg til å tro at dette er noe du og sammboer klarer på egenhånd når dere er 90. Dere må nok sansynlig derfor gi fra dere styringen før den tid.

 

Hvis din nye mann har barna så "lite" som du skisserer så er nok muligheten stor for at dette er noe de ikke ønsker. Men, der er og en mulighet for at dine barn heller ikke ønsker dette livet. Da er saken enkel. Gården blir solgt og fortjenesten fordelt iht eierbrøk.

 

En annen ting er at skilsmissestatistikkeene er ikke på vår side. Blir det brudd får ikke du mer en det du hadde med inn, din eierpart av gården, halvparten av det som du kan bevise dere har kjøpt på felles og det du selv har kjøpt i løpet av forholdet. Så hvis du har vært kun bestyrer av gården og har hatt minimal med inntek, samt at eiendelene i gården er så liten at du er redd for morsarven til barna, så hadde nok jeg vært meir bekymret for et brudd.

 

En annen ting, hva skjer hvis samboeren din går bort før deg? Du kan ikke sitte i uskiftet bo, du har kun krav på, tror det er, i underkant av 300000,- også sitter du såklart med din del.

 

Hva med å snakke med advokat for å få satt opp testament og samboerkontrakt...

 

[Anonym bruker]

Det blir ingen felles barn på oss pga alder. For et par år siden kjøpte vi oss et lite gårdsbruk sammen som det ikke er odel på nå, men hvis vi eier det i 20 år vil det bli odelsberettiget. Men, siden jeg eier mindre enn 50 % så vil ikke mine barn få odel på gården men det vil min samboers barn siden han eier mer enn meg.

Frem til nå har jeg jobbet mest på gården pga hans jobb, men nå vil vi begynne å jobbe like mye her. Han er den som har bidratt mest økonomisk og tjener gode penger utenom.

Han sier det uansett ikke kommer til å komme opp noe spørsmål om odel noen gang, at hvis det gjør det så må alle barna fraskrive seg odelen hvis ikke sitter han på gården til han er 90 år...at den som evt skal få ta over skal være den som har vist mest interesse og innsats her og ikke pga eldstefødte ol.

Jeg vil jo ikke være skeptisk men i det siste har jeg fått noen tanker om dette. Mine barn som vokser opp her, de er hos oss 100 % og jeg som nedlegger mye arbeidsinnsats og blir knyttet til stedet, og så vet jeg at mine barn ikke kommer til å ha noen som helst rett til å få bo her hvis de vil det etter oss. Føler neste det er litt dårlig gjort av meg å ikke sørge for at mine barn får lik rett..hvis dere skjønner? Hans barn er her annenhver helg og i ferier forresten.

Selv om min samboer sier nå at det blir det barnet som har vist mest interesse som får overta, så kan det jo være mange grunner til at han skifter mening før den tid og da har jeg ingeting jeg skulle ha sagt på det. Mine barn får uansett kompensasjon for min andel i gården når jeg dør. Jeg har ikke stor mulighet til å kjøpe meg inn med like mye som han, det er snakk om flere millioner noe jeg ikke kal bla opp. Hva synes dere, er jeg pessimistisk og smålig som tenker sånn?

 

Anonym poster: 97d8669862dd8f19f2e750903fe716ee

Så lenge det ikke nå er opparbeidet odel mener jeg det skal være mulig for dere å få registrert at det heller ikke skal opparbeides odel. Det er også et spørsmål om det faktisk blir odel på jorden så lenge dere eier den sammen uten å være gift. Odelsrett er vansklig. Ta kontakt med en advokat som er ekspert på dette feltet, ikke en hvilken som helst annen advokat. De har ofte ikke peiling.

Hvis dere er medlem av Bondelaget kan dere ringe dem. Da har advokater som kan dette og som kan svare på enkle spørsmål raskt og gratis.

 

Anonym poster: 2d9bcff06dac937b2d58371d56f690d2

[Anonym bruker]

De har og krav på farsarv. Så hvis far ikke allerede er død, så vil der og komme et arveoppgjør.

 

Jeg vet for min egen del at hadde arven til mine barn blitt forringet pga far har truffet ny dame med egne barn, så hadde jeg blitt veldig skuffet på deres vegne.

 

Når det gjelder odel og den biten så går det fint an å sette seg ned med hele familien når barna blir voksne og høre om noen ønsker å drive gården videre. Ingen får meg til å tro at dette er noe du og sammboer klarer på egenhånd når dere er 90. Dere må nok sansynlig derfor gi fra dere styringen før den tid.

 

Hvis din nye mann har barna så "lite" som du skisserer så er nok muligheten stor for at dette er noe de ikke ønsker. Men, der er og en mulighet for at dine barn heller ikke ønsker dette livet. Da er saken enkel. Gården blir solgt og fortjenesten fordelt iht eierbrøk.

 

En annen ting er at skilsmissestatistikkeene er ikke på vår side. Blir det brudd får ikke du mer en det du hadde med inn, din eierpart av gården, halvparten av det som du kan bevise dere har kjøpt på felles og det du selv har kjøpt i løpet av forholdet. Så hvis du har vært kun bestyrer av gården og har hatt minimal med inntek, samt at eiendelene i gården er så liten at du er redd for morsarven til barna, så hadde nok jeg vært meir bekymret for et brudd.

 

En annen ting, hva skjer hvis samboeren din går bort før deg? Du kan ikke sitte i uskiftet bo, du har kun krav på, tror det er, i underkant av 300000,- også sitter du såklart med din del.

 

Hva med å snakke med advokat for å få satt opp testament og samboerkontrakt...

Odelsrett har lite med arverett å gjøre. Å overta noe på odel betyr ikke at du får det gratis, men at du får førsteretten til å kjøpe eiendomen til takst. Det forutsetter også at du driver den.

 

Anonym poster: 2d9bcff06dac937b2d58371d56f690d2

[Gjest @---;-]

De har og krav på farsarv. Så hvis far ikke allerede er død, så vil der og komme et arveoppgjør.

 

Jeg vet for min egen del at hadde arven til mine barn blitt forringet pga far har truffet ny dame med egne barn, så hadde jeg blitt veldig skuffet på deres vegne.

 

Når det gjelder odel og den biten så går det fint an å sette seg ned med hele familien når barna blir voksne og høre om noen ønsker å drive gården videre. Ingen får meg til å tro at dette er noe du og sammboer klarer på egenhånd når dere er 90. Dere må nok sansynlig derfor gi fra dere styringen før den tid.

 

Hvis din nye mann har barna så "lite" som du skisserer så er nok muligheten stor for at dette er noe de ikke ønsker. Men, der er og en mulighet for at dine barn heller ikke ønsker dette livet. Da er saken enkel. Gården blir solgt og fortjenesten fordelt iht eierbrøk.

 

En annen ting er at skilsmissestatistikkeene er ikke på vår side. Blir det brudd får ikke du mer en det du hadde med inn, din eierpart av gården, halvparten av det som du kan bevise dere har kjøpt på felles og det du selv har kjøpt i løpet av forholdet. Så hvis du har vært kun bestyrer av gården og har hatt minimal med inntek, samt at eiendelene i gården er så liten at du er redd for morsarven til barna, så hadde nok jeg vært meir bekymret for et brudd.

 

En annen ting, hva skjer hvis samboeren din går bort før deg? Du kan ikke sitte i uskiftet bo, du har kun krav på, tror det er, i underkant av 300000,- også sitter du såklart med din del.

 

Hva med å snakke med advokat for å få satt opp testament og samboerkontrakt...

Odelsrett har lite med arverett å gjøre. Å overta noe på odel betyr ikke at du får det gratis, men at du får førsteretten til å kjøpe eiendomen til takst. Det forutsetter også at du driver den.

 

Anonym poster: 2d9bcff06dac937b2d58371d56f690d2

 

Jeg er fullstendig klar over det. Men, HI var bekymret for morsarven til sine barn. Derfor svarte jeg som jeg gjorde

[Anonym bruker]

Kalles det virkelig for et småbruk når det opereres med 25 000m2 dyrka mark eller 500 0000m2 med skog?

 

Anonym poster: 395065a48e7616380167bc4ff78458cc