Pene kvinner = overfladisk og misforstår?

[Anonym bruker]

Har lest noen tråder nå der en kvinne kan omtale seg selv som pen/flott/sexy og kommentere at hun får mye oppmerksomhet på grunn av dette, og det slår ikke feil at omtrent følgende kommentarer da dukker opp:

 

*Vedkommende er overfladisk og opphengt i utseende siden hun i det hele tatt tenker over at hun er flott.

 

*Vedkommende misforstår vanlige blikk og berøringer.

 

*Vedkommende er nok ikke så flott som hun tror selv.

 

Jeg undrer meg litt over dette. Hvorfor så skeptisk og krass mot disse? Det finnes jo faktisk en del kvinner, også mødre, som er veldig pene og flotte. Og disse kvinnene kan ikke unngå å vite om det og stadig bli minnet på det fordi de ufrivillig mottar veldig mye oppmerksomhet på grunn av sitt utseende. Om man får mange kommentarer hver eneste uke fra både menn og kvinner på at man er kjempepen eller flott, så blir det jo vanskelig å ikke fokusere innom utseende da vel? Man trenger jo ikke være overfladisk og opptatt av utseende egentlig, men blir på et vis påtvunget en oppmerksomhet på det.

 

Jeg er selv ikke en av de vakreste og aller flotteste som finnes, men da jeg var yngre var jeg godt over snittet pen og sexy. Ikke av de aller vakreste da heller, men tydeligvis pen nok. Og man får utrolig mye oppmerksomhet! Det er faktisk helt vilt. Selv med vanlig jeans og topp, hestehale og knapt noe sminke ble jeg plystret etter, fikk kommentarer fra både menn og kvinner og merket godt blikkene. Jeg er egentlig ikke opptatt av utseende i det hele tatt, men det var umulig å ikke merke all oppmerksomheten. Da skal man jo være både blind og døv. Og jeg renger med det er slik for det som skriver slike innlegg nå også. Det trenger ikke å være snakk om å misforstå, kle seg horete eller være selvopptatt, det er nok mest sannsynlig snakk om helt vanlige kvinner som tilfeldigvis er veldig pene og blir lei av oppmerksomheten. Jeg må innrømme at jeg synes det er deilig at denne oppmerksomheten har opphørt, det er mye mer avslappende å være en i mengden.

 

Anonym poster: 5f438f98a98b3e3f4c3d62ec2a302f7c

[skjotta]

Jeg tenker vel kanskje mer at dersom noen har behov for å legge ut på ett anonym forum om hvor deilige de er så er der ett eller annet som skorter. Kanskje de er usikre og søker bekreftelse eller de er bare ute etter å provosere......

 

I det virkelige liv, i media, på blogger osv derimot, så blir denne type "skryt" litt mer akseptabelt fordi den backes opp av bilde/personen selv...

[Gjest Lykkeliggift_]

jada, men når vedkommende skriver at hun er pen og deilig, og alle andre er kvapse, slitne og feite og misunnelige på at hun er så pen og populær, så fremstår hun ikke som smart og dyp akkurat

[Anonym bruker]

Enig! Jeg var ikke superpen som tenåring/ung, men hadde klart former som gjorde at jeg fikk mye uønsket oppmerksomhet fra gutter og (litt for gamle) menn.

 

Med noen kilo ekstra slipper jeg stort sett dette - med unntak av oppmerksomhet fra afrikanske menn. Og jeg er minimalt interessert i utseendet mitt og utstråler vel kun ammetåke om noe.

 

Anonym poster: 95bb91c593627b93253186e993e53740

[Anonym bruker]

Jeg har overhodet ikke selvtillit og aldri hatt så mye av det. Men samtidig vet jeg at jeg er ganske pen, slank, pent hår og jeg vet folk har vært misunnelige og gutter har likt meg. Derfor har mange jenter mislikt meg..

 

Høres sikkert kvalmt ut for noen, men jeg er overhodet ikke stolt av meg selv og jeg har ikke mange forhold bak meg. Ble mor tidlig og stortrives.

Misliker oppmerksomhet pg er redd for store folkemengder.

 

Men har hørt av venninner som først så meg trodde jeg var bitch og innbilsk, men fant fort ut at det er jeg overhodet ikke.

 

Jeg er såpass ærlig og imot utroskap, at når jeg var 17 hadde jeg en natt med en gutt. Fikk vite dagene etterpå at han hadde en kjæreste og jeg tok kontakt med henne og fortalte henne alt.. Alle fortjener å vite sånt. Og vi dret begge i gutten og vi er fortsatt idag gode venninner

 

 

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

[Iiiiik]

Jeg skjønner poenget og er langt på vei enig. Damer er nådeløse mot andre damer, særlig de som er pene og i hvert fall hvis de sier det selv.

 

At en dame gjentatte ganger opplever seg sjekket opp på legevakten, det har jeg allikevel vanskelig å tro. Det finnes en og annen lege som driter i legeetikk og faren for å miste lisensen sin, men at alle sammen er villig til å ofre egen jobb fordi en mor er så flott, det tror jeg ikke helt på.

[Trultemor85]

Man kan faktisk synes man er pen og si det uten å være overfladisk.

Har mange pene venninner og ingen av de er overfladiske.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner poenget og er langt på vei enig. Damer er nådeløse mot andre damer, særlig de som er pene og i hvert fall hvis de sier det selv.

 

At en dame gjentatte ganger opplever seg sjekket opp på legevakten, det har jeg allikevel vanskelig å tro. Det finnes en og annen lege som driter i legeetikk og faren for å miste lisensen sin, men at alle sammen er villig til å ofre egen jobb fordi en mor er så flott, det tror jeg ikke helt på.

 

Åjoda, det skjer hele tiden! Da jeg ble operert ble jeg invitert på resturant av SAMTLIGE inne på operasjonsrommet. SÅ deilig er jeg nemlig.

 

 

Anonym poster: ddbc5d84e96db7e497b7d50d36ff9bc8

[Anonym bruker]

Jeg var helt sjokkert over responsen da jeg farget håret mitt mørket som 22-åring. Plutselig slapp jeg slimete blikk og kommentarer på byen, jeg måtte stort sett kjøpe min egne drinker (helt ok!), og følte meg nesten usynlig - deilig! Hadde akkurat samme klær, oppførsel og (manglende) sminke som da jeg var naturlig blond. Hadde aldri trodd det skulle ha så mye å si. Blondes do have more fun, men brunetter tas mer på alvor, tydelivis.

 

Og jeg har møtt en del jenter som misliker meg "fordi jeg er tynn og pen og tar alle mennene". Det handler nok da om deres egne komplekser, jeg har aldri tatt en mann fra noen i mitt liv, ville ikke hatt en opptatt (og dermed utro) mann om han ble kastet etter meg. Å si at det er de fleste jenter derimot er jo feil, de fleste jenter kan si at de synes jeg ser bra ut, men vi er gode venner uansett. Og de kan tulle med at jeg får ikke lov å gå i den og den kjolen, akkurat som at jeg kan tulle med at venninnen min har større og finere pupper enn meg - det er jo ikke sånn at selv om jeg er såkalt pen og slank er jeg flottere på alle måter enn venninnene mine. Men flere av dem sier jeg er den peneste venninnen de har. Tror nok de da tenker mest helhetlig, for en i vennegjengen har et helt fantastisk vakkert ansikt, men er litt mer lubben... jeg er nok mer helt alminnelig pen, men så hjelper det på at jeg er veltrent og spedbygget og har langt naturlig gyllenblondt hår, honning-hud, grønne øyne og mørke bryn og vipper.

 

På den andre siden har jeg issues med vekt, mat og trening, er nok lett ortorektisk, føler meg mindre verdt når jeg legger på meg fordi fokus alltid har vært på utseendet mitt, og skulle ønske at hovedattraksjonen ved meg var hjernen min heller enn utseendet - utseendet forfaller jo. Jeg har faktisk mensa IQ, men jeg er en rar kombo av veldig god og veldig dårlg selvtillit. Jeg vet objektivt sett at jeg ser ok ut og er smart. Likevel føler jeg meg veldig ofte mindreverdig, er redd folk ikke skal like meg etc.

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

[Anonym bruker]

Jeg var helt sjokkert over responsen da jeg farget håret mitt mørket som 22-åring. Plutselig slapp jeg slimete blikk og kommentarer på byen, jeg måtte stort sett kjøpe min egne drinker (helt ok!), og følte meg nesten usynlig - deilig! Hadde akkurat samme klær, oppførsel og (manglende) sminke som da jeg var naturlig blond. Hadde aldri trodd det skulle ha så mye å si. Blondes do have more fun, men brunetter tas mer på alvor, tydelivis.

 

Og jeg har møtt en del jenter som misliker meg "fordi jeg er tynn og pen og tar alle mennene". Det handler nok da om deres egne komplekser, jeg har aldri tatt en mann fra noen i mitt liv, ville ikke hatt en opptatt (og dermed utro) mann om han ble kastet etter meg. Å si at det er de fleste jenter derimot er jo feil, de fleste jenter kan si at de synes jeg ser bra ut, men vi er gode venner uansett. Og de kan tulle med at jeg får ikke lov å gå i den og den kjolen, akkurat som at jeg kan tulle med at venninnen min har større og finere pupper enn meg - det er jo ikke sånn at selv om jeg er såkalt pen og slank er jeg flottere på alle måter enn venninnene mine. Men flere av dem sier jeg er den peneste venninnen de har. Tror nok de da tenker mest helhetlig, for en i vennegjengen har et helt fantastisk vakkert ansikt, men er litt mer lubben... jeg er nok mer helt alminnelig pen, men så hjelper det på at jeg er veltrent og spedbygget og har langt naturlig gyllenblondt hår, honning-hud, grønne øyne og mørke bryn og vipper.

 

På den andre siden har jeg issues med vekt, mat og trening, er nok lett ortorektisk, føler meg mindre verdt når jeg legger på meg fordi fokus alltid har vært på utseendet mitt, og skulle ønske at hovedattraksjonen ved meg var hjernen min heller enn utseendet - utseendet forfaller jo. Jeg har faktisk mensa IQ, men jeg er en rar kombo av veldig god og veldig dårlg selvtillit. Jeg vet objektivt sett at jeg ser ok ut og er smart. Likevel føler jeg meg veldig ofte mindreverdig, er redd folk ikke skal like meg etc.

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Slik har jeg hatt det og. Bare at jeg alltid har vært brunette da.

Men har merket at gutter gjerne vil ha forhold med meg og ikke noe one nights.

Om det er Pga slik du sier om hårfarge eller ei , vet jeg ikke.

Men sånn har det vært for meg.

 

Og finnes ikke slem, overfladisk eller innbilsk. Men jeg vet jeg er pen. Og jeg hater oppmerksomhet..

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

[Anonym bruker]

Jeg var helt sjokkert over responsen da jeg farget håret mitt mørket som 22-åring. Plutselig slapp jeg slimete blikk og kommentarer på byen, jeg måtte stort sett kjøpe min egne drinker (helt ok!), og følte meg nesten usynlig - deilig! Hadde akkurat samme klær, oppførsel og (manglende) sminke som da jeg var naturlig blond. Hadde aldri trodd det skulle ha så mye å si. Blondes do have more fun, men brunetter tas mer på alvor, tydelivis.

 

Og jeg har møtt en del jenter som misliker meg "fordi jeg er tynn og pen og tar alle mennene". Det handler nok da om deres egne komplekser, jeg har aldri tatt en mann fra noen i mitt liv, ville ikke hatt en opptatt (og dermed utro) mann om han ble kastet etter meg. Å si at det er de fleste jenter derimot er jo feil, de fleste jenter kan si at de synes jeg ser bra ut, men vi er gode venner uansett. Og de kan tulle med at jeg får ikke lov å gå i den og den kjolen, akkurat som at jeg kan tulle med at venninnen min har større og finere pupper enn meg - det er jo ikke sånn at selv om jeg er såkalt pen og slank er jeg flottere på alle måter enn venninnene mine. Men flere av dem sier jeg er den peneste venninnen de har. Tror nok de da tenker mest helhetlig, for en i vennegjengen har et helt fantastisk vakkert ansikt, men er litt mer lubben... jeg er nok mer helt alminnelig pen, men så hjelper det på at jeg er veltrent og spedbygget og har langt naturlig gyllenblondt hår, honning-hud, grønne øyne og mørke bryn og vipper.

 

På den andre siden har jeg issues med vekt, mat og trening, er nok lett ortorektisk, føler meg mindre verdt når jeg legger på meg fordi fokus alltid har vært på utseendet mitt, og skulle ønske at hovedattraksjonen ved meg var hjernen min heller enn utseendet - utseendet forfaller jo. Jeg har faktisk mensa IQ, men jeg er en rar kombo av veldig god og veldig dårlg selvtillit. Jeg vet objektivt sett at jeg ser ok ut og er smart. Likevel føler jeg meg veldig ofte mindreverdig, er redd folk ikke skal like meg etc.

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Slik har jeg hatt det og. Bare at jeg alltid har vært brunette da.

Men har merket at gutter gjerne vil ha forhold med meg og ikke noe one nights.

Om det er Pga slik du sier om hårfarge eller ei , vet jeg ikke.

Men sånn har det vært for meg.

 

Og finnes ikke slem, overfladisk eller innbilsk. Men jeg vet jeg er pen. Og jeg hater oppmerksomhet..

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

 

En kamerat sa faktisk en gang til meg at "du Carina er sånn shaggable, ikke lovable. Sånn som alle gutter vil ha, men ikke den trygge husmora man ender opp med å gifte seg med". Tror ikke han skjønte hvor utrolig sårende det var

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg var helt sjokkert over responsen da jeg farget håret mitt mørket som 22-åring. Plutselig slapp jeg slimete blikk og kommentarer på byen, jeg måtte stort sett kjøpe min egne drinker (helt ok!), og følte meg nesten usynlig - deilig! Hadde akkurat samme klær, oppførsel og (manglende) sminke som da jeg var naturlig blond. Hadde aldri trodd det skulle ha så mye å si. Blondes do have more fun, men brunetter tas mer på alvor, tydelivis.

 

Og jeg har møtt en del jenter som misliker meg "fordi jeg er tynn og pen og tar alle mennene". Det handler nok da om deres egne komplekser, jeg har aldri tatt en mann fra noen i mitt liv, ville ikke hatt en opptatt (og dermed utro) mann om han ble kastet etter meg. Å si at det er de fleste jenter derimot er jo feil, de fleste jenter kan si at de synes jeg ser bra ut, men vi er gode venner uansett. Og de kan tulle med at jeg får ikke lov å gå i den og den kjolen, akkurat som at jeg kan tulle med at venninnen min har større og finere pupper enn meg - det er jo ikke sånn at selv om jeg er såkalt pen og slank er jeg flottere på alle måter enn venninnene mine. Men flere av dem sier jeg er den peneste venninnen de har. Tror nok de da tenker mest helhetlig, for en i vennegjengen har et helt fantastisk vakkert ansikt, men er litt mer lubben... jeg er nok mer helt alminnelig pen, men så hjelper det på at jeg er veltrent og spedbygget og har langt naturlig gyllenblondt hår, honning-hud, grønne øyne og mørke bryn og vipper.

 

På den andre siden har jeg issues med vekt, mat og trening, er nok lett ortorektisk, føler meg mindre verdt når jeg legger på meg fordi fokus alltid har vært på utseendet mitt, og skulle ønske at hovedattraksjonen ved meg var hjernen min heller enn utseendet - utseendet forfaller jo. Jeg har faktisk mensa IQ, men jeg er en rar kombo av veldig god og veldig dårlg selvtillit. Jeg vet objektivt sett at jeg ser ok ut og er smart. Likevel føler jeg meg veldig ofte mindreverdig, er redd folk ikke skal like meg etc.

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Slik har jeg hatt det og. Bare at jeg alltid har vært brunette da.

Men har merket at gutter gjerne vil ha forhold med meg og ikke noe one nights.

Om det er Pga slik du sier om hårfarge eller ei , vet jeg ikke.

Men sånn har det vært for meg.

 

Og finnes ikke slem, overfladisk eller innbilsk. Men jeg vet jeg er pen. Og jeg hater oppmerksomhet..

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

 

En kamerat sa faktisk en gang til meg at "du Carina er sånn shaggable, ikke lovable. Sånn som alle gutter vil ha, men ikke den trygge husmora man ender opp med å gifte seg med". Tror ikke han skjønte hvor utrolig sårende det var

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Jeg forstår ikke at enkelte kan skryte av at alle mennene sikler på dem, å være sexobjekt er ikke akkurat flatterende... Som du sier, slikt sårer.

[Anonym bruker]

Jeg var helt sjokkert over responsen da jeg farget håret mitt mørket som 22-åring. Plutselig slapp jeg slimete blikk og kommentarer på byen, jeg måtte stort sett kjøpe min egne drinker (helt ok!), og følte meg nesten usynlig - deilig! Hadde akkurat samme klær, oppførsel og (manglende) sminke som da jeg var naturlig blond. Hadde aldri trodd det skulle ha så mye å si. Blondes do have more fun, men brunetter tas mer på alvor, tydelivis.

 

Og jeg har møtt en del jenter som misliker meg "fordi jeg er tynn og pen og tar alle mennene". Det handler nok da om deres egne komplekser, jeg har aldri tatt en mann fra noen i mitt liv, ville ikke hatt en opptatt (og dermed utro) mann om han ble kastet etter meg. Å si at det er de fleste jenter derimot er jo feil, de fleste jenter kan si at de synes jeg ser bra ut, men vi er gode venner uansett. Og de kan tulle med at jeg får ikke lov å gå i den og den kjolen, akkurat som at jeg kan tulle med at venninnen min har større og finere pupper enn meg - det er jo ikke sånn at selv om jeg er såkalt pen og slank er jeg flottere på alle måter enn venninnene mine. Men flere av dem sier jeg er den peneste venninnen de har. Tror nok de da tenker mest helhetlig, for en i vennegjengen har et helt fantastisk vakkert ansikt, men er litt mer lubben... jeg er nok mer helt alminnelig pen, men så hjelper det på at jeg er veltrent og spedbygget og har langt naturlig gyllenblondt hår, honning-hud, grønne øyne og mørke bryn og vipper.

 

På den andre siden har jeg issues med vekt, mat og trening, er nok lett ortorektisk, føler meg mindre verdt når jeg legger på meg fordi fokus alltid har vært på utseendet mitt, og skulle ønske at hovedattraksjonen ved meg var hjernen min heller enn utseendet - utseendet forfaller jo. Jeg har faktisk mensa IQ, men jeg er en rar kombo av veldig god og veldig dårlg selvtillit. Jeg vet objektivt sett at jeg ser ok ut og er smart. Likevel føler jeg meg veldig ofte mindreverdig, er redd folk ikke skal like meg etc.

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Slik har jeg hatt det og. Bare at jeg alltid har vært brunette da.

Men har merket at gutter gjerne vil ha forhold med meg og ikke noe one nights.

Om det er Pga slik du sier om hårfarge eller ei , vet jeg ikke.

Men sånn har det vært for meg.

 

Og finnes ikke slem, overfladisk eller innbilsk. Men jeg vet jeg er pen. Og jeg hater oppmerksomhet..

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

 

En kamerat sa faktisk en gang til meg at "du Carina er sånn shaggable, ikke lovable. Sånn som alle gutter vil ha, men ikke den trygge husmora man ender opp med å gifte seg med". Tror ikke han skjønte hvor utrolig sårende det var

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Jeg forstår ikke at enkelte kan skryte av at alle mennene sikler på dem, å være sexobjekt er ikke akkurat flatterende... Som du sier, slikt sårer.

 

Det er jo ikke skryt å selv synes man er pen?? Og hva har det med hva gutter sier?

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg var helt sjokkert over responsen da jeg farget håret mitt mørket som 22-åring. Plutselig slapp jeg slimete blikk og kommentarer på byen, jeg måtte stort sett kjøpe min egne drinker (helt ok!), og følte meg nesten usynlig - deilig! Hadde akkurat samme klær, oppførsel og (manglende) sminke som da jeg var naturlig blond. Hadde aldri trodd det skulle ha så mye å si. Blondes do have more fun, men brunetter tas mer på alvor, tydelivis.

 

Og jeg har møtt en del jenter som misliker meg "fordi jeg er tynn og pen og tar alle mennene". Det handler nok da om deres egne komplekser, jeg har aldri tatt en mann fra noen i mitt liv, ville ikke hatt en opptatt (og dermed utro) mann om han ble kastet etter meg. Å si at det er de fleste jenter derimot er jo feil, de fleste jenter kan si at de synes jeg ser bra ut, men vi er gode venner uansett. Og de kan tulle med at jeg får ikke lov å gå i den og den kjolen, akkurat som at jeg kan tulle med at venninnen min har større og finere pupper enn meg - det er jo ikke sånn at selv om jeg er såkalt pen og slank er jeg flottere på alle måter enn venninnene mine. Men flere av dem sier jeg er den peneste venninnen de har. Tror nok de da tenker mest helhetlig, for en i vennegjengen har et helt fantastisk vakkert ansikt, men er litt mer lubben... jeg er nok mer helt alminnelig pen, men så hjelper det på at jeg er veltrent og spedbygget og har langt naturlig gyllenblondt hår, honning-hud, grønne øyne og mørke bryn og vipper.

 

På den andre siden har jeg issues med vekt, mat og trening, er nok lett ortorektisk, føler meg mindre verdt når jeg legger på meg fordi fokus alltid har vært på utseendet mitt, og skulle ønske at hovedattraksjonen ved meg var hjernen min heller enn utseendet - utseendet forfaller jo. Jeg har faktisk mensa IQ, men jeg er en rar kombo av veldig god og veldig dårlg selvtillit. Jeg vet objektivt sett at jeg ser ok ut og er smart. Likevel føler jeg meg veldig ofte mindreverdig, er redd folk ikke skal like meg etc.

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Slik har jeg hatt det og. Bare at jeg alltid har vært brunette da.

Men har merket at gutter gjerne vil ha forhold med meg og ikke noe one nights.

Om det er Pga slik du sier om hårfarge eller ei , vet jeg ikke.

Men sånn har det vært for meg.

 

Og finnes ikke slem, overfladisk eller innbilsk. Men jeg vet jeg er pen. Og jeg hater oppmerksomhet..

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

 

En kamerat sa faktisk en gang til meg at "du Carina er sånn shaggable, ikke lovable. Sånn som alle gutter vil ha, men ikke den trygge husmora man ender opp med å gifte seg med". Tror ikke han skjønte hvor utrolig sårende det var

 

Anonym poster: a7837f5f7dee7c6a5e3352f04a5b87d5

 

Jeg forstår ikke at enkelte kan skryte av at alle mennene sikler på dem, å være sexobjekt er ikke akkurat flatterende... Som du sier, slikt sårer.

 

Det er jo ikke skryt å selv synes man er pen?? Og hva har det med hva gutter sier?

 

Anonym poster: 60a0ec8cb208187e435427c1db1e74d0

 

Forskjell på at man er pen og "alle menn vil ha meg og alle andre kvinner (som selvfølgelig er feite, ustelte og mye styggere enn meg) er misunnelige".

[Anonym bruker]

Har lest noen tråder nå der en kvinne kan omtale seg selv som pen/flott/sexy og kommentere at hun får mye oppmerksomhet på grunn av dette, og det slår ikke feil at omtrent følgende kommentarer da dukker opp:

 

*Vedkommende er overfladisk og opphengt i utseende siden hun i det hele tatt tenker over at hun er flott.

 

*Vedkommende misforstår vanlige blikk og berøringer.

 

*Vedkommende er nok ikke så flott som hun tror selv.

 

Jeg undrer meg litt over dette. Hvorfor så skeptisk og krass mot disse? Det finnes jo faktisk en del kvinner, også mødre, som er veldig pene og flotte. Og disse kvinnene kan ikke unngå å vite om det og stadig bli minnet på det fordi de ufrivillig mottar veldig mye oppmerksomhet på grunn av sitt utseende. Om man får mange kommentarer hver eneste uke fra både menn og kvinner på at man er kjempepen eller flott, så blir det jo vanskelig å ikke fokusere innom utseende da vel? Man trenger jo ikke være overfladisk og opptatt av utseende egentlig, men blir på et vis påtvunget en oppmerksomhet på det.

 

Jeg er selv ikke en av de vakreste og aller flotteste som finnes, men da jeg var yngre var jeg godt over snittet pen og sexy. Ikke av de aller vakreste da heller, men tydeligvis pen nok. Og man får utrolig mye oppmerksomhet! Det er faktisk helt vilt. Selv med vanlig jeans og topp, hestehale og knapt noe sminke ble jeg plystret etter, fikk kommentarer fra både menn og kvinner og merket godt blikkene. Jeg er egentlig ikke opptatt av utseende i det hele tatt, men det var umulig å ikke merke all oppmerksomheten. Da skal man jo være både blind og døv. Og jeg renger med det er slik for det som skriver slike innlegg nå også. Det trenger ikke å være snakk om å misforstå, kle seg horete eller være selvopptatt, det er nok mest sannsynlig snakk om helt vanlige kvinner som tilfeldigvis er veldig pene og blir lei av oppmerksomheten. Jeg må innrømme at jeg synes det er deilig at denne oppmerksomheten har opphørt, det er mye mer avslappende å være en i mengden.

 

Anonym poster: 5f438f98a98b3e3f4c3d62ec2a302f7c

Jeg tenkte at det garantert var et tulleinnlegg da jeg leste det, på grunn av stedet i historien.

Hvis HI faktisk sier at hun opplever dette, så kan det naturligvis være helt reelt også, men det hadde nok vært lettere å tro om det hadde vært i en annen setting enn med syke barn på legevakten.... Man tenker jo gjerne at helsepersonell er mer profesjonelle enn som så.

Når det er sagt så kan det selvfølgelig være snakk om at hun har møtt på de samme to ekle ansatte de gangene hun har vært der, eller det kan ha utviklet seg en skikkelig ukultur på denne legevakten og være en ide å spørre andre vakre kvinner hun kjenner om de har hatt noen rare opplevelser der.

 

Anonym poster: fee41bf24c26821bb2faf54bad7de314

[Anonym bruker]

Tror kanskje det har noe med væremåteen å gjøre jeg da, når man er ute å treffer andre mennesker i forskjellige sammenhengen.

Selv er blitt noen kilo for mye her og der, men jammen har jeg "draget" ennå hvis jeg er på byen. Eller får god kjemi med personer, siden jeg er sprudlende og blid. Kan sikkert oppfattes som flørtende, men dette er min væremåte

 

Og ....jeg er blond,over 30 år og får stadige komplimenter .

Så det dummeste jeg hører, er man MÅ være tynn, silikonboobs, og helst være 20 år. Hver alder har sin sjarm, også i voksen alder.

 

Anonym poster: d047598d7047315fb12a584322df6a88