Gravid og begynner å feige ut....

[Anonym bruker]

Er gravid med mitt andre barn. Jeg har vært veldig syk gjennom hele graviditeten og det har vært en stor påkjenning for hele familien. Har ikke klart å ta vare på hverken meg selv, eller barnet. Så mannen har jobbet 100%, pleiet meg og vært alenefar.

Har gått til samtaler pga depresjon og angst på sykehuset. Syns det har vært fint og har set ikke så ille lenger.

Nå er det ikke så lenge igjen til fødsel og jeg føler av og til på at jeg ikke fikser dette her. Føler jeg har tatt meg vann over hodet med å skulle ha ett barn til. Vi hadde det jo veldig bra med det ene barnet vi allerede har.

Det er jo ingen vei tilbake, og jeg blir helt sikkert glad i babyen, men det føles ikke sånn nå. Har bare lyst å rømme fra hele situasjonen...er redd for at jeg ikke skal klare å bli like glad i babyen som jeg er i det andre barnet mitt. Har kanskje litt sinne fordi graviditeten har gjort meg så fryktelig syk, jeg vet ikke. Vært innlagt på sykehus flere ganger og har ligget i senga store deler av svangerskapet.

Er det flere som har eller har hatt det slik?

 

 

Anonym poster: 7d6324493a78d7949616e6704ed3419c

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det tilsvarende. Det handlet nok mest om utmattelse, mye smerter, at jeg var ute av stand til å ta hånd om barnet jeg hadde fra før og etter hvert ble alvorlig deprimert.

 

Jeg fikk hjelp underveis, og det ordnet seg greit etter fødsel.

 

Anonym poster: 9d91415b11a7e97db5f852d9b47a28ef

[Anonym bruker]

Så bra at det ordnet seg for deg

 

Flere som har erfaringer?

 

Hi

 

Anonym poster: 7d6324493a78d7949616e6704ed3419c

[Anonym bruker]

Jeg er bare 10 uker på vei og sliter veldig. Plutselig får jeg det for meg at jeg MÅ ta abort og at jeg ikke kommer til å fikse dette. Har slitt med depresjoner de siste årene og er livredd for tilbakefall enda jeg går fast til psykiater og får masse hjelp.

De siste dagene har vært ekstra ille og jeg har tilbragt mange timer i sengen gråtende. Grensen for abort kommer veldig snart og jeg får panikk.

 

Det værste er at barnet er planlagt og jeg har to barn fra før. Alt er lagt til rette for at dette skal gå kjempebra, men jeg får panikk, rett og slett! Livredd for hva som KAN skje. Jeg har vært i elendig form siden jeg var 5 uker på vei, ekstrem kvalme, migrene annen hver dag, store søvnproblemer og slapp og sliten. Kvalmen blir bare værre og værre som dagene går og jeg er redd for å bli helt utslitt....

 

Jeg har ingen råd til deg, men vet hvordan du har det.

Håper alt ordner seg da babyen din kommer!

 

Anonym poster: 7c2e314e1d44838c8a438e3c317cbc73

[Anonym bruker]

Jeg har ca 1 måned igjen til termin, med min første, og kjenner på den følelsen der. Jeg har gledet meg stort sett hele veien, og det var planlagt. Men forholdet med samboer er veldig opp og ned, og er nok derfor jeg i blandt ikke føler meg klar allikevel. Vi har ofte heftige krangler, og jeg blir lei meg, han blir irritert når jeg begynner å gråte f.eks og slenger dritt. Jeg blir automatisk til å høre på hva han sier, og føler meg ikke bra nok vet ikke selv hva jeg skal gjøre, men tror nok jeg blir til å glede meg til barnet uansett. Men vanskelig når man har det vanskelig i forholdet

Huff.. Får selvsagt dårlig samvittighet når jeg får den følelsen av at dette med barnet kanskje var dumt, og begynner da å gråte igjen.

 

Anonym poster: e5396ff09b674e7eac9a5088bea95e13