Argumenter for dåp kontra navnefest?

[Lilja77]

Vi venter gutt nummer 2 i juli, og har en fra før på 4 år. Med gutten på 4 år, hadde vi navnefest av ulike grunner. Nå har en del ting endret seg, og som mamma ønsker jeg nå å døpe minstegutten, og gjerne eldstemann samtidig. Mannen er ikke enig i det han kaller "tvangskristning". Jeg mener at barna likevel kan velge når de blir eldre, selv om de er døpt. Det han også argumenterer med, (som gjør det vanskelig for meg å nå fram), er at hvis begge guttene skal døpes samtidig, skal da eldstemann få gaver på nytt? Den var litt kinkig... han har et poeng der. Noen som har noen gode argumenter??? Veldig takknemlig for svar!

[DaTuMa]

Jeg er enig med din mann. Så sant man ikke kan stå for det presten sier burde man ikke velge dåp. Man står faktisk i kirken og lover å gi barna en kristen oppdragelse.

Det er lettere å gå å døpe seg i voksen alder hvis man selv ønsker det, enn å måtte melde seg ut av kirken sånn dine barn evt må hvis du døpe de.

 

Døper du barnet som allerede har fått gaver burde han ikke få gaver på nytt.

[robot]

Det høres for meg veldig underlig ut å skulle gjennomføre en religiøs barnedåp om en av foreldrene er uenig.

 

Det med gavene hadde jeg ikke sett på som noe stort problem, men jeg synes man skal mene det man legger opp til i dåpen: At man ønsker at barnet skal bli en del av den kristne menigheten og oppdras som en kristen. Om din mann er uenig i det, bør dere bli enige om hvordan dere vil innføre eventuelle livssyn for barna før dere døper.

 

Navnefest er en livssynsnøytral markering, og dermed langt mindre problematisk.

[Hun med alle ungene]

Jeg er enig med deg-ville døpt begge to

Jeg er kristen,og for meg var det ikke et spørsmål om jeg skulle døpe barna mine,men skjønner på en måte de som velger å ikke døpe barna sine Gavene er vel ikke noe problem?! Om du føler at det er dumt eller frekt at gutten skal få gaver to ganger av samme "grunn",så går det vel Ann å si i at han ikke trenger? Eller,det blir kanskje litt vanskelig når gutten er fire år...hmm,men ville døpt han uansett

[Hun med alle ungene]

Vet om ei jente som syntes at det var veldig flaut å måtte døpe seg søndagen før hun ble konfirmert...skjønner på en måte det,er vel ikke det kuleste å gjøre når man er 14-15 år

[2 gull-ett i vente <3]

Hvis dere ikke har klare oppfatninger/ syn på det å døpe kontra det å holde navnefest synes jeg dere burde skippe en kristen dåp. Det er en kristen dåp og jeg synes det forutsetter at foreldrene til barna faktisk er kristne/ har et kristen livssyn når de døper barna sine. Det er et fint valg å holde navnefest for barna noe dere allerede har gjort en gang før Kjenner flere som har tatt egne selvstendige valg ang dåp når de var 14/15 og valgte å døpe seg før konfirmasjonen- uten at dette føltes flaut. Her får i alle fall ungdommene et valg om å døpe seg i en lukket seremoni med sine nærmeste før en evt konfirmasjon Vi har selv valgt å holde navnefest for våre barn- vi er begge personlige kristne, men klarer ikke å "henge" med i selve dåpsritualet, det blir altfor religiøst for oss- så vi velger navnefest og så får poden velge sitt livssyn når den tid kommer. er enig med din mann

[Turbomamma<3<3<3]

Synes det er lurt å døpe fordi de kan da lettere velge selv hva de gjør til konfirmasjon, også er det en fin tradisjon. Vi er vel ikke personlig kristen, men vi giftet oss i kirka også.

[Nakita87]

Viser til mitt svar i denne tråden:

Vi skal navnedag fordi vi står i hver sin trossretning (han i statskirka og jeg er Syvendedags Adventist.)

Siden det er tradisjon med dåp i hans familie med kaffe og kake etterpå, og ingen form for feiring i min møtes vi på halvveien:

 

Navnedag uten noen form for sermoni/ rituale;

-vi inviterer familie til middag (grilling, da det er første møte mellom hans og min slekt- litt sånn uformelt)

-og inkl venner til kaffe og kake på kvelden med litt mer formell stemning.

De fleste har et stykke å reise, så vi gjør like så greit en heldag ut av det. Vi følte at det viktigste var at folk følte de hadde fått tid sammen med oss og ikke bare kakefatet når de skal reise så langt.

 

 

Og når det gjelder konfirmasjon senere så ser vi ikke problemet med at barnet selv velger om det vil ha kirkelig eller borgelig konfirmasjon. I dag er ikke dette en problemstilling lenger. Det er faktisk blitt ganske vanlig at barna ikke døpes før de er i konfirmasjons- alder.

 

Selv var jeg ikke døpt som barn, men bestemte meg selv for døpe meg inn i adventmenigheten som 17- åring og har alltid vært meget fornøyd med at jeg har stått fritt til å ta det trosvalget jeg selv vil når jeg følte meg klar for det.

[Lilja77]

Tusen takk for alle svar!!! Synes de er fornuftige, på hver sin måte. Vi ender opp med navnefest, tross alt. Mitt innerste ønske er selvfølgelig dåp, og jeg håper at guttene mine en gang selv velger å døpe seg for kristen konfirmasjon. Det blir deres valg i framtiden, og som deres mamma ville jeg bli stolt hvis de oppriktig velger kristendommen. Guttene våre vil få plenty av innfallsvinkler og måter å se livssyn og verdisyn på, på grunnlag av at far og jeg i bunn og grunn er ganske like, til tross for at mamman har et liberalistisk syn på kristendommen. Jeg har virkelig funnet tilbake til barnetroen, langt inn i hjertet, men har et åpent sinn ift, mennesker og deres tankegang og følelser på hva som er riktig. Herlig å høre om de ungdommene som tar valget om dåp selv før konfirmasjon, når de ikke engang er "bundet"  til tradisjonen.