ADHD, små barn

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Lurer litt på hvor tidlig man kan oppdage ADHD hos små barn?

 

Vil gjerne vite litt fra dere som har små med adhd.

 

Takk for svar

 

Anonym poster: 403a6b3009d670a724aa3e47d71c7c36

[Anonym bruker]

Hei! Vi har oppdaget ganske tidlig. Vi ble henvist til BUP og han fikk diagnosen da han var 4 år.

Kjenner at det er litt vanskelig for meg å snakke om det(som alltid) fordi det finnes så mange fordømmer fra andre foreldre angående diagnosen.

Men heldigvis de som fordømmer er de som ikke vet så mye om.

Mannen min har selv ADHD og var en av de første i Norge som begynte på ritalin (i 80 tallet). Da jeg ble gravid hadde vi noen tanker om at det kunne skje at barnet kunne også ha det. Men det var helt uvirkelig, det var bare en liten tanke. Da han ble født merket vi fort at noe ikke stemte. Allerede på fødeavdelingen var han veldig urolig og skrek mye og sov utrolig lite. Jeg var helt knust. For hver fase hadde jeg en slags "unnskyldning" for å forklare hvorfor han gråt så mye, var så urolig og sovet bare 3-4 timer. Jeg begynte med å tenke at det var sikkert melken min som ikke mettet han. Men han gikk opp i vekt og jeg hadde mye melk. Så trodde vi at det var kolikk. Men han vokste aldri ut av det. Han sov fortsatt lite og var veldig urolig. Da han begynte i bhg oppdaget personalet også at han var "villere" enn de fleste. Han klarte ikke å komme i leke med andre, osv og var mye impulsiv blant annet.

Til slutt ble vi henvist til BUP. Jeg gikk til fastelegen selv. Jeg var veldig bekymret og lei meg, fordi jeg klarte ikke å være den mamma jeg hadde lyst til å være. Han klarte ikke å se meg i øyene eller leke med meg i mer en 2 min før han kjedet seg.

Etter mange mnd med tester, hjemmebesøk, barnehagebesøk, filming, samtaler med spesialister, osv fikk vi endelig diagnosen. Nå er alt mye bedre for han og for oss som foreldre

For de som dømmer bruk av ritalin: Jeg skulle VIRKELIG ønske at min lille gutt ikke trengte å ta noe som helst. Men om han ikke hadde tatt det, hadde det gått utover han. Spesielt med tanken på skolestart nå i august.

BUP har vært fantastisk for oss. Alle der var bare helt utrolig med oss.Vi fikk all hjelp og veiledning vi trengte. Jeg grått når de var ferdig med saken hans fordi PPT skulle ta over...vi fikk et sterkt bånd med personalet der og jeg er så takknemlig for alt de gjorde

 

Vel, det ble litt lang... Syns bare det er vanskelig å nevne ADHD uten å "forklare meg". Har fått så mange stygge blikk når jeg prøvde å være åpen om det.....

Jeg kjenner flere med Adhd, og som du sier; de som dømmer vet ikke så mye om dette. Trist, men sant.

 

Grunnen til at jeg mistenker dette på min sønn er at han er veldig opp og ned. I det ene øyeblikket er hans humør veldig bra til å så gå til raseri og er rett og slett vill. Han slår etter oss, hunden og en sjelden gang på sin bror. Han skjønner hva vi sier men vil ikke høre etter.

Men, når vi er hos andre som foreks hos min mor så er han veldig annerledes. Han er ikke slik når jeg er alene med han og hans bror. Egentlig mest når hans far er i nærheten.

 

 

HI

 

 

Anonym poster: 403a6b3009d670a724aa3e47d71c7c36

[Anonym bruker]

Vi har en med add, så vi mangler h'en Men det er jo mye likt likevel.

 

Som hun andre beskriver så var søvn det første vi merket noe på. Jeg trodde det var meg det var noe galt med som mamma. Vi gjorde alt som stod i alle bøker, fulgte alle råd fra helsesøster og erfarne mødre, men gutten vår sov minimalt likevel. Husker spesielt en episode da han var 6-7 uker og jeg fortvilet sa til HS at jeg fikk han ikke til å sove i vognen og at holdt seg våken. Hun svarte da at små babyer sovner bare de er trøtt nok og at en liten baby ikke kan holde seg våken...vel, min gjorde det. Hver gang øyenlokken ble tunge så sperret han øynene opp og holdt dem vidåpen. Skulle ikke sove nei! Har heldigvis fått flere barn siden og innsett av vi ikke gjorde noe galt, for de barna har sovet helt som normalt og der har normale triks funket i perioder med urolig søvn. De vi har snakket med på PPT og BUP sier at så godt som alle med ad/hd eller add har søvnvansker i større eller mindre grad, så om du lurer på om barnet ditt har ad/hd, men sover godt og har vært enkel på dette, så er det faktisk lite sannsynlig at det er ad/hd.

 

En annen veldig vanlig ting du kan legge merke til er at barn med ad/hd og add ofte ikke vil ha øyekontakt og er veldig rastløse. En med add er sjeldent vil eller vågal, mens en med ad/hd som regel er det i tillegg. Gutten vår kjedet seg lett i alle andre aktiviteter enn de han selv var veldig opptatt av. Der kunne han leke kjempelenge om gangen. Han byttet også stadig venner, men det er kanskje litt vanskelig å se på små barn da de ofte leker med ved siden av uansett.

 

Det siste vi reagerte på da han var veldig liten var temperamentet. Det var unormalt heftig. Han gikk helt i svart og kastet ting rundt seg når han ble sint. Hann null kontroll og var helt umulig å snakke til. Ikke alle barn med disse diagnosen har dette, men mange. Han hadde (og har) også dårlig impulskontroll og gjorde stadig ting han visste han ikke hadde lov til og gråt etterpå fordi han var lei seg fordi han gjorde det. Nå i ettertid har vi fått vite flere ting som er typiske, men som vi ikke tenkte over den gangen, som at han var veldig følsom for sanseinntrykk (livredd støvsugeren, ble uvel i skarpt lys osv).

 

 

 

Anonym poster: cbc90f72338b9aa2b6811d3bad8500b1

[Anonym bruker]

Vi har en med add, så vi mangler h'en Men det er jo mye likt likevel.

 

Som hun andre beskriver så var søvn det første vi merket noe på. Jeg trodde det var meg det var noe galt med som mamma. Vi gjorde alt som stod i alle bøker, fulgte alle råd fra helsesøster og erfarne mødre, men gutten vår sov minimalt likevel. Husker spesielt en episode da han var 6-7 uker og jeg fortvilet sa til HS at jeg fikk han ikke til å sove i vognen og at holdt seg våken. Hun svarte da at små babyer sovner bare de er trøtt nok og at en liten baby ikke kan holde seg våken...vel, min gjorde det. Hver gang øyenlokken ble tunge så sperret han øynene opp og holdt dem vidåpen. Skulle ikke sove nei! Har heldigvis fått flere barn siden og innsett av vi ikke gjorde noe galt, for de barna har sovet helt som normalt og der har normale triks funket i perioder med urolig søvn. De vi har snakket med på PPT og BUP sier at så godt som alle med ad/hd eller add har søvnvansker i større eller mindre grad, så om du lurer på om barnet ditt har ad/hd, men sover godt og har vært enkel på dette, så er det faktisk lite sannsynlig at det er ad/hd.

 

En annen veldig vanlig ting du kan legge merke til er at barn med ad/hd og add ofte ikke vil ha øyekontakt og er veldig rastløse. En med add er sjeldent vil eller vågal, mens en med ad/hd som regel er det i tillegg. Gutten vår kjedet seg lett i alle andre aktiviteter enn de han selv var veldig opptatt av. Der kunne han leke kjempelenge om gangen. Han byttet også stadig venner, men det er kanskje litt vanskelig å se på små barn da de ofte leker med ved siden av uansett.

 

Det siste vi reagerte på da han var veldig liten var temperamentet. Det var unormalt heftig. Han gikk helt i svart og kastet ting rundt seg når han ble sint. Hann null kontroll og var helt umulig å snakke til. Ikke alle barn med disse diagnosen har dette, men mange. Han hadde (og har) også dårlig impulskontroll og gjorde stadig ting han visste han ikke hadde lov til og gråt etterpå fordi han var lei seg fordi han gjorde det. Nå i ettertid har vi fått vite flere ting som er typiske, men som vi ikke tenkte over den gangen, som at han var veldig følsom for sanseinntrykk (livredd støvsugeren, ble uvel i skarpt lys osv).

 

 

 

Anonym poster: cbc90f72338b9aa2b6811d3bad8500b1

 

Ikke for å kuppe tråden, men jeg kjenner mye igjen i sønnen min her, og han har fått diagnosen adhd. Men det gjør jo "alle". Hvor gammel er sønnen din nå?

 

Anonym poster: 22f94798d14578385213de0b59a23731

[mams87]

Så godt å se at det fines andre foreldre i samme situasjonen... Jeg føler meg så alene av og til...

Jeg glemte også å nevne at vi ble til og med innlagt på sykehus da han var 2 eller 3 mnd. De skulle observere han for å se om de fant noe galt, siden han ikke sov og bare grått. Men heldigvis fant de ingenting. Da visste jeg at jeg måtte bare vente til han var gammel nok til å bli testet for ADHD.

[mams87]

Så godt å se at det fines andre foreldre i samme situasjonen... Jeg føler meg så alene av og til...

Jeg glemte også å nevne at vi ble til og med innlagt på sykehus da han var 2 eller 3 mnd. De skulle observere han for å se om de fant noe galt, siden han ikke sov og bare grått. Men heldigvis fant de ingenting. Da visste jeg at jeg måtte bare vente til han var gammel nok til å bli testet for ADHD.

Finnes*

[Anonym bruker]

Hmmm, her var det som å lese om min gutt på 3 år......

Jeg er ikke ute etter en diagnose sånn egentlig, men har vel siden han var baby mistenkt at det var "ett eller annet" hvis dere skjønner?

 

Han er en heftig liten gutt. Sover ALDRI, svært heftig temperament, motorisk veldig flink og veeeeldig aktiv. Han mangler impulskontroll. Kjeder seg fort og reagerer med å slå søsken for å få oppmerksomhet, selvom den er negativ. Kan ikke sitte og se på tv og slappe av. Det varer bare i kort tid før det går "galt".

Sjarmør uten like, det redder han veldig. Men han er krevende, det syns barnehagen også.

Sliter med nattskrekk, og er veldig redd for feks edderkopper. Ellers er han helt fryktløs (desverre) Setter utfor bakker med sparkesykkel uten sperrer.

 

Men er det riktig å lete etter en diagnose når han er så liten? Skal man vente å se om det bare er en personlighetsgreie? Kanskje han roer seg etterhvert? (haha)

 

Anonym poster: ba18d573591deb071ea4fafaa05eb281

[Anonym bruker]

Vi har en med add, så vi mangler h'en Men det er jo mye likt likevel.

 

Som hun andre beskriver så var søvn det første vi merket noe på. Jeg trodde det var meg det var noe galt med som mamma. Vi gjorde alt som stod i alle bøker, fulgte alle råd fra helsesøster og erfarne mødre, men gutten vår sov minimalt likevel. Husker spesielt en episode da han var 6-7 uker og jeg fortvilet sa til HS at jeg fikk han ikke til å sove i vognen og at holdt seg våken. Hun svarte da at små babyer sovner bare de er trøtt nok og at en liten baby ikke kan holde seg våken...vel, min gjorde det. Hver gang øyenlokken ble tunge så sperret han øynene opp og holdt dem vidåpen. Skulle ikke sove nei! Har heldigvis fått flere barn siden og innsett av vi ikke gjorde noe galt, for de barna har sovet helt som normalt og der har normale triks funket i perioder med urolig søvn. De vi har snakket med på PPT og BUP sier at så godt som alle med ad/hd eller add har søvnvansker i større eller mindre grad, så om du lurer på om barnet ditt har ad/hd, men sover godt og har vært enkel på dette, så er det faktisk lite sannsynlig at det er ad/hd.

 

En annen veldig vanlig ting du kan legge merke til er at barn med ad/hd og add ofte ikke vil ha øyekontakt og er veldig rastløse. En med add er sjeldent vil eller vågal, mens en med ad/hd som regel er det i tillegg. Gutten vår kjedet seg lett i alle andre aktiviteter enn de han selv var veldig opptatt av. Der kunne han leke kjempelenge om gangen. Han byttet også stadig venner, men det er kanskje litt vanskelig å se på små barn da de ofte leker med ved siden av uansett.

 

Det siste vi reagerte på da han var veldig liten var temperamentet. Det var unormalt heftig. Han gikk helt i svart og kastet ting rundt seg når han ble sint. Hann null kontroll og var helt umulig å snakke til. Ikke alle barn med disse diagnosen har dette, men mange. Han hadde (og har) også dårlig impulskontroll og gjorde stadig ting han visste han ikke hadde lov til og gråt etterpå fordi han var lei seg fordi han gjorde det. Nå i ettertid har vi fått vite flere ting som er typiske, men som vi ikke tenkte over den gangen, som at han var veldig følsom for sanseinntrykk (livredd støvsugeren, ble uvel i skarpt lys osv).

 

 

 

Anonym poster: cbc90f72338b9aa2b6811d3bad8500b1

 

Ikke for å kuppe tråden, men jeg kjenner mye igjen i sønnen min her, og han har fått diagnosen adhd. Men det gjør jo "alle". Hvor gammel er sønnen din nå?

 

Anonym poster: 22f94798d14578385213de0b59a23731

 

Han er snart 11 år. Han er ikke hyper og var tvert i mot et uvanlig rolig småbarn. Det er visst ganske vanlig for add, i motsetning til ad/hd, at de er veldig rolige som småbarn. Han er normalt aktiv i dag da, men mer "lat" enn vilter

 

Anonym poster: cbc90f72338b9aa2b6811d3bad8500b1