Ekstrem mammadalt, hva kan jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Datteren min på tre år er og blir en vanvittig mammadalt. Når jeg ikke er tilstede er hun tøff som bare det, men når jeg er i nærheten er hun sykt opptatt av å ha full kontroll på hvor jeg er, sitter masse oppå meg og gråter hvis jeg setter henne ned for å gjøre noe annet.

Skal jeg dra hjemmefra er det helvete selv om far er hjemme, og jeg må for all del ikke si noe før jeg er på vei ut av døra for da setter hun igang hylekoret.

Det går over 2 minutter etter at jeg har gått.

 

Levering i barnehagen er et mareritt. Far har ikke mulighet til å levere om morgenen så det er min jobb. Hun er blid helt til vi kommer inn porten, da starter hun tuta.

Og hvis det i tillegg er feil menneske som tar henne imot inne i bhg skal du ha takk.... da hyyyyler hun og gråter så det spruter, klynger seg fast rundt halsen min og må brekkes løs for at jeg skal få gått.

 

Det er så slitsomt for oss alle, både meg og far og for de ansatte i bhg som må slippe alt annet de har i hendene når hun kommer... og ikke minst for henne selv tenker jeg det må være grusomt slitsomt.

 

Noen med erfaring? Hva kan vi gjøre for å få hjelp med dette?

Jeg mistenker jo at det ikke handler om at hun ikke er trygg heller.

 

Anonym poster: 37708277c49ee320f439ca9070368973

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville ha sett på hvilken omsorg du gir henne til daglig, kanskje tilknytningen hennes til deg ikke er helt bra. Hvis hun ofte føler at du avviser henne hjemme, ikke involverer deg i hennes følelsesliv eller overser henne hjemme så kan du får noe som kalles tilknytningsvansker. det kan også komme hvis man er ustabil i omsorgen, er deprimert som mor eller av andre årsaker som gjør at barnet har et så stort behov for bekreftelse, stabilitet og kjærlighet at barnet får angst når mor er tilstede fordi baret er redd for at mor skal gå.

Når det er sagt- så har de fleste smbarn perioder der tilknytningen deres er veldig sårbar - dette kalles sårbar periode eller trass, da er de veldig sårbar for kontakt med mor og far. Det viktigste er å bekrefte at mor er der, at du skal være der og respektere "kjærlighetssorgen" når du drar men likevel si at du må dra (f.eks på butikken), men kommer tilbake. Angående pappa - han må involveres mer! En 3 åring kan ikke velge hvem som skal hente henne i barnehagen osv. Da får han bære henne i bilen hylende et par dager på rad - så skal du se at da går det greit.

 

Anonym poster: e66278a99a3275d40e8af3f39d3f4159

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville ha sett på hvilken omsorg du gir henne til daglig, kanskje tilknytningen hennes til deg ikke er helt bra. Hvis hun ofte føler at du avviser henne hjemme, ikke involverer deg i hennes følelsesliv eller overser henne hjemme så kan du får noe som kalles tilknytningsvansker. det kan også komme hvis man er ustabil i omsorgen, er deprimert som mor eller av andre årsaker som gjør at barnet har et så stort behov for bekreftelse, stabilitet og kjærlighet at barnet får angst når mor er tilstede fordi baret er redd for at mor skal gå.

Når det er sagt- så har de fleste smbarn perioder der tilknytningen deres er veldig sårbar - dette kalles sårbar periode eller trass, da er de veldig sårbar for kontakt med mor og far. Det viktigste er å bekrefte at mor er der, at du skal være der og respektere "kjærlighetssorgen" når du drar men likevel si at du må dra (f.eks på butikken), men kommer tilbake. Angående pappa - han må involveres mer! En 3 åring kan ikke velge hvem som skal hente henne i barnehagen osv. Da får han bære henne i bilen hylende et par dager på rad - så skal du se at da går det greit.

 

Anonym poster: e66278a99a3275d40e8af3f39d3f4159

 

Det står jo at far ikke har mulighet til å levere i barnehagen. Hadde han hatt det kan det vel godt hende leveringen hadde gått problemfritt?

 

Anonym poster: 9d1427a5ed5dd040bd835e020f83cd41

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville ha sett på hvilken omsorg du gir henne til daglig, kanskje tilknytningen hennes til deg ikke er helt bra. Hvis hun ofte føler at du avviser henne hjemme, ikke involverer deg i hennes følelsesliv eller overser henne hjemme så kan du får noe som kalles tilknytningsvansker. det kan også komme hvis man er ustabil i omsorgen, er deprimert som mor eller av andre årsaker som gjør at barnet har et så stort behov for bekreftelse, stabilitet og kjærlighet at barnet får angst når mor er tilstede fordi baret er redd for at mor skal gå.

Når det er sagt- så har de fleste smbarn perioder der tilknytningen deres er veldig sårbar - dette kalles sårbar periode eller trass, da er de veldig sårbar for kontakt med mor og far. Det viktigste er å bekrefte at mor er der, at du skal være der og respektere "kjærlighetssorgen" når du drar men likevel si at du må dra (f.eks på butikken), men kommer tilbake. Angående pappa - han må involveres mer! En 3 åring kan ikke velge hvem som skal hente henne i barnehagen osv. Da får han bære henne i bilen hylende et par dager på rad - så skal du se at da går det greit.

 

Anonym poster: e66278a99a3275d40e8af3f39d3f4159

 

Her synser du voldsomt.

Som neste anonym påpeker, far har ikke mulighet til å levere i bhg, han henter henne derimot hver dag. Han involveres, det skal jeg love deg.

 

Og jeg er veldig involvert i datteren min på alle måter, jeg er stort sett alltid hjemme sammen med henne, involverer henne i det jeg gjør og involverer meg i hennes ting også. Både far og jeg gjør dette, og han har sluppet til fra dag en.

Ingen problemer i forhold til tilknytningen til hverken meg eller far.

 

Jeg har lurt på å søke hjelp på helsestasjonen, men ville bare høre om noen her hadde tilsvarende erfaringer, Det er vondt for meg dette her, og når hun er så knust når jeg forlater henne i barnehagen så er det ikke sjelden jeg tar meg i å sitte med en klump i magen til langt utpå dagen.

 

Anonym poster: 37708277c49ee320f439ca9070368973

[Siamese Hellhound]

det er jo slett ikke sikkert at du gjør noe feil, barn har jo sine perioder. Men synes du skal si klart ifra når du går og gå med en gang. Hvis du sniker deg ut (hjemmefra) når hun ikke ser, så kan hun jo egentlig aldri vite når du plutselig er forsvunnet.

[Siamese Hellhound]

Åja, misforsto kanskje, du sier fra idet du går ut, kanskje?

[Rivjernet]

Jeg har ikke lest hele tråden bare hovedinnlegget .

 

Jeg tenker at hun kanskje ikke føler seg trygg i barnehagen?

[Anonym bruker]

Åja, misforsto kanskje, du sier fra idet du går ut, kanskje?

 

Ja, jeg sier hadet, forteller hva jeg skal og får hadetkos og hun får vinke. Men jeg drøyer med å si det til jeg er klar til å ta på sko. Ellers blir det helvete.....

 

Anonym poster: 37708277c49ee320f439ca9070368973