Ang å gå i konfirmasjon...

[Anonym bruker]

Det er en stor konflikt i familien i forhold til samlivsbrudd og vold. Kort historie, mannen tvinger henne til å si at han aldri har vært voldelig mot henne. Deres barn skal konfirmeres. Dette barnet har, i følge (manipulerende!?!) far, sagt at de som mener "pappa er voldsmann kan holde seg hjemme fra konfirmasjonen". Jeg vet at "pappa" er voldsmann og flere med meg vet det. Vi har sett blåmerkene og 2 i min nære familie har faktisk sett at han har skadet seg selv ved to anledninger, for å beskrive og belyse situasjonen. De to hendelsene hjalp ikke hans sak for å si det sånn.

 

Dersom det er sant at barnet har sagt det, vil jeg holde meg unna konfirmasjonen. Men på en annen side kan det godt være fars ord, både på den måten at barnet har ikke sagt det, eller at far har påvirket barnet slik at det har sagt det. Er ganske sikker på at hvertfall 2 av barna har både sett og hørt alt for mye som det er, blant annet dette barnet..

 

Dilemmaet er om vi skal møte eller ei. Jeg har på sett og vis ikke lyst, på en annen side har jeg et ønske om å vise faren at jeg ikke bryr meg om han, at han bare er en bagatell. Men det som er ubehagelig igjen er at han bruker dette mot moren. At han skal lage sak ut av dette. Tror nok alt blir stoppet pga manglende bevis, uansett. Jeg frykter ikke rettsak. Men moren er lei og sliten, og jeg antyder også såpass nedbrutt og preget etter mange år med mishandling fra denne "mannen".

 

Jeg og min familie er ikke så nær barnet at vi kan spørre det direkte hva det mener. Selv om vi er nær familie... Ikke enkelt dette

 

Anonym poster: 40c6d20210b496baa0d592c941042212

[Anonym bruker]

Jeg ville gått. Hadde barnet ment dette hadde h*n sagt det til sin mor vil jeg tro. Barnet er ungt og under påvirkning. Når h*n blir større vil det være sårt at familien lot seg dytte unna på den måten, uten å stille opp i vanskelige tider. Men ja - jeg skjønner dilemmaet!

 

Anonym poster: 6b5f34e24d536cd21bd5c5d72f5f8a20

[Anonym bruker]

Ja, det er akkurat det. Det er far som påstår at h-n har sagt det. På en side er det barnets dag og den vil vi gjerne være med og feire. Men er det faktisk slik at vi er uønsket har vi ikke lyst til å dra.

 

Barnet har ikke sagt det til mor, men barna er også lite til mor for tiden. En mulig årsak til det er at far manipulerer. Mor vil unnvike bråk og er egentlig en veldig raus person. Hun ønsker ikke far vondt, til tross for alt han har påført henne.

 

Men jeg kjenner jeg har store problemer med å forholde meg til han etter alt han har beskyldt ulike personer for, deriblant meg. Han forventer en unnskyldning fra meg, men jeg vet ikke hva jeg skal unnskylde. Han har ikke tatt kontakt med meg selv, han mener det er meg som skal kontakte han. Men det er uaktuelt. Han er en voldsmann og dermed har jeg ingenting å si han mer.

 

Anonym poster: 40c6d20210b496baa0d592c941042212

[Anonym bruker]

Beklager dårlig språk, men blir så opprørt når jeg tenker på denne saken Det er så ufattelig vondt og trist

 

Anonym poster: 40c6d20210b496baa0d592c941042212

[Anonym bruker]

Det er jeg som er hi i den andre tråden Så jeg skjønner deg ekstremt godt! Men som disse damene sa: ikke la barnet lide for voksenkonflikten. Om barnet har en voldelig og manipulerende far trenger h'n hvertfall at familien stiller opp. Den dagen dette smeller og barnet innser sannheten, for det vil det gjøre, trenger barnet et trygt sted å lande. Noen som har vært der hele veien og satt h*ns behov foran sine egne.

 

Det er jo godt mulig at barnet har sagt dette til sin far. Men også mulig h*n føler h*n må.. Hadde h*n virkelig ment det ville h*n nok gitt klar beskjed til mor. Forbanna tenåringer er ikke så beskjedne kan du si!

 

Når det gjelder far ville jeg hilst høflig, ikke laget noen scene, men absolutt ikke lagt meg flat heller. Dette dreier seg ikke om ham, men om barnet. I etterkant kan dere holde avstand.

 

Guri, så mye lettere det er å se hva andre bør gjøre enn hva en selv bør gjøre... hehe

 

Anonym poster: 6b5f34e24d536cd21bd5c5d72f5f8a20

[Elsker livet]

Det er ikke far som skal konfirmeres. Det er barnet som skal feires. Det er barnets fest. Faren bør vel helst ignoreres og ikke få verken positiv eller negativ oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Om det så er barnet som har sagt dette så synes jeg dere bør gå å støtte opp om denne gutten, jeg tror det vil være veldigt sårende for både barnet å mor om dere ikke kommer evt kan dere lage til en egen komfirmasjons fest for barnet uten far siden det tydeligt vis er han som er problemet. Kan det tenkes at barnet er redd far å ikke tårer å si noe annet enn det far sier det skal si?

 

Lykke til å håper det ordner seg for barnet å familien.

 

Anonym poster: 98e8617946c5cd6ad7a1279c167358b7

[Anonym bruker]

Det er jeg som er hi i den andre tråden Så jeg skjønner deg ekstremt godt! Men som disse damene sa: ikke la barnet lide for voksenkonflikten. Om barnet har en voldelig og manipulerende far trenger h'n hvertfall at familien stiller opp. Den dagen dette smeller og barnet innser sannheten, for det vil det gjøre, trenger barnet et trygt sted å lande. Noen som har vært der hele veien og satt h*ns behov foran sine egne.

 

Det er jo godt mulig at barnet har sagt dette til sin far. Men også mulig h*n føler h*n må.. Hadde h*n virkelig ment det ville h*n nok gitt klar beskjed til mor. Forbanna tenåringer er ikke så beskjedne kan du si!

 

Når det gjelder far ville jeg hilst høflig, ikke laget noen scene, men absolutt ikke lagt meg flat heller. Dette dreier seg ikke om ham, men om barnet. I etterkant kan dere holde avstand.

 

Guri, så mye lettere det er å se hva andre bør gjøre enn hva en selv bør gjøre... hehe

 

Anonym poster: 6b5f34e24d536cd21bd5c5d72f5f8a20

Det er ikke far som skal konfirmeres. Det er barnet som skal feires. Det er barnets fest. Faren bør vel helst ignoreres og ikke få verken positiv eller negativ oppmerksomhet.

 

Takk for svar, sånn blir det. Vi møter i konfirmasjonen, overser far og lar barnet vite at vi er der. Men jeg kommer ikke til å ta med yngste vår, for er faktisk redd for hva far kan finne på. Tror ikke han finner på å lage en scene, men tar ikke sjansen på å utsette minste for det. For er oppriktig redd for at han kan finne på noe skummelt. Det er ubehagelig å tenke på Er det mulig å informere politiet sånn "diskret" om festen. De er involvert fra før...

 

Anonym poster: 40c6d20210b496baa0d592c941042212

[Anonym bruker]

Meinte ikke å skrive gutten siden du ikke har skrevet om det er gutt eller jente men det kom automatisk

 

Anonym poster: 98e8617946c5cd6ad7a1279c167358b7

[Anonym bruker]

Meinte ikke å skrive gutten siden du ikke har skrevet om det er gutt eller jente men det kom automatisk

 

Anonym poster: 98e8617946c5cd6ad7a1279c167358b7

 

 

Anonym poster: 40c6d20210b496baa0d592c941042212

[snøsnø]

Er du invitert i konfirmasjon er det for konfirmantens skyld du går.

[Anonym bruker]

Er du invitert i konfirmasjon er det for konfirmantens skyld du går.

 

Men hva om konfirmanten ikke ønsker å ha oss der? Det vet jeg ikke for sikkert. I følge far ønsker ikke konfirmanten oss der.

 

Anonym poster: 40c6d20210b496baa0d592c941042212

[Anonym bruker]

Hva med å sende en mld. til gutten, hvor du spør hva han ønsker seg i gave, og at dere gleder dere til å komme i den store dagen. Da ser du jo ut i fra svaret hans om dere er velkommen eller ikke.

 

Anonym poster: 0e3a936ac1001ab0785721db5cbfcb36

[Elsker livet]

Er du invitert i konfirmasjon er det for konfirmantens skyld du går.

 

Men hva om konfirmanten ikke ønsker å ha oss der? Det vet jeg ikke for sikkert. I følge far ønsker ikke konfirmanten oss der.

 

Anonym poster: 40c6d20210b496baa0d592c941042212

 

Hvem har sendt ut invitasjonen?