Trenger råd..

[Anonym bruker]

Må spørre dere jeg..

 

Vi har hatt litt trøbbel med svigerfamilien. De endte bla.a. opp med å ikke komme i barnedåpen og i bryllupet vårt i fjor sommer. Nå i vinter ordnet de opp med mannen, eller de fleste av dem i det minste. De kom plutselig med julegaver og flere av dem kom faktisk i ettårsdagen. Tror relasjonen med mannen er omtrent som før. Jeg derimot glemmer ikke så lett, men har bestemt meg for å svelge denne kamelen for mann og barn. Nå er det konfirmasjon hos svigerinnen min til helgen. Mannen ble kjempeglad for invitasjon og meldte villig vekk at vi kommer - alle sammen. MEN, jeg kjenner at jeg gruer meg langt inne i sjela. Det er fremdeles folk, spesielt ett menneske, der som ennå ikke har anerkjent yngste. Mener han burde vært en abort osv. Hele meg vrenger seg ved tanken på å se dem. Må jeg gå? Er dette en del av pakka når jeg tross alt har valgt å svelge dette, eller er det forståelig om jeg takker nei?

 

Anonym poster: 058d9779ca05a5b013244725cfc0632b

[Anonym bruker]

Forståelig er det, men ikke nødvendigvis riktig. Hvordan er forholdet til konfirmanten, er han/hun skyld i noe av det som har skjedd? Hvis ikke, så mener jeg voksne bør (ideelt sett) legge sine konflikter til side av hensyn til konfirmanten denne dagen.

 

Anonym poster: eca5cdbfcc77eb1cab990fd15cec5b61

[Anonym bruker]

Forståelig er det, men ikke nødvendigvis riktig. Hvordan er forholdet til konfirmanten, er han/hun skyld i noe av det som har skjedd? Hvis ikke, så mener jeg voksne bør (ideelt sett) legge sine konflikter til side av hensyn til konfirmanten denne dagen.

 

Anonym poster: eca5cdbfcc77eb1cab990fd15cec5b61

 

Er i grunn enig! Forholdet til konfirmanten er, tja.. hva skal man si.. Har ikke sett eller snakket med ham på 2-3 år tror jeg.. Mannen tror jeg så ham en gang i vinter. Helt ærlig tror jeg ikke han bryr seg så lenge han får gave

 

Anonym poster: 058d9779ca05a5b013244725cfc0632b

[It's all about me]

Jeg opplevde at det var flere som ikke kom i min konfirmasjon pga voksenkrangel som ikke angikk meg i det hele tatt. Syntes da det var veldig trist, var jo ikke jeg som var i konflikt, så hvorfor skulle det da gmeg.å ut over.

 

Så hvis konfirmanten ikke er en del av uenighetene dere har vært igjennom synes jeg dere skal bite tennene sammen og dra alle sammen. Møter dere det familiemedlemmet som dere ikke har skværet helt opp med får dere helle sette på et bredt glis og gni inn hvor fantastisk dere har det sammen og med det yngste barnet.

[☆☆☆]

Har du valgt å gå vidare bør du gjere ord til handling og møte opp.

 

Uansett synes eg ikkje ein konfirmasjon er ein arena for å velge og vrake kven ein vil tilbringe tid med. De er invitert, og med mindre de har ei konflikt med konfirmanten sjølv er det barnsleg å la konflikter med andre i konfirmasjonen stå i vegen.

 

Men at du ikkje nødvendigvis gledar deg er forståeleg..

[Anonym bruker]

Dere har rett... Det er jo nettopp noe av det jeg er bitter for. At de lar deres voksenkrangel gå ut over våre barn, da spesielt yngste.

 

Irriterer meg at de har gjort dette, og spesielt at de tror at de bare kan komme med julegaver og så er alt glemt... Får manne meg opp og dra! Takk for forståelsen og tilbakemeldingen!

 

Anonym poster: 058d9779ca05a5b013244725cfc0632b

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg tenker at dette er en av de tingene man bør gjøre selv om det frister like mye som en finger i øyet

 

Dere har sjansen til å vise dere som de voksne i situasjonen og blir med og feirer den store dagen til konfirmanten.

 

Jeg hadde nok deltatt, men kanskje avsluttet litt tidlig. Siden dere har små barn er det ingen som kan si noe på at dere går litt tidligere.

 

Trist for konfirmanten at voksenkrangel skal sette preg på dagen hans.

[Anonym bruker]

Enig, InMyHeart.. Hadde aldri holdt de andre hjemme da, så tviler på at det hadde satt noe preg. Men jeg ser poenget godt. Puhhh.. Knyter seg i magen allerede!

 

Anonym poster: 058d9779ca05a5b013244725cfc0632b

[Anonym bruker]

Man går i konfirmasjon for konfirmantens skyld

 

Anonym poster: 0d47961bef6bd88d9de2d66ff842d547

[Elsker livet]

Jeg hadde nok sett på konfirmasjonen som en sur plikt.