Anonym bruker Skrevet 23. mai 2013 #1 Skrevet 23. mai 2013 Eller er det bare noe man sier? Nå er jeg på bunnen. Helt på bunnen. Jeg måtte slutte i jobben jeg hadde, og har etter det vært arbeidsledig i 1,5år.. For ett år siden ble det slutt mellom meg og far til barnet mitt, og jeg måtte flytte til en hybel på 20kvm med barnet vårt. Møtte en ny mann som jeg ble utrolig forelska i. I mars skjedde det ting som gjorde at HELE familien min vendte meg ryggen slik at jeg ikke kan få hjelp med barnepass ol, og ikke har noen å støtte meg på. Så gjør kjæresten min det slutt og flytter fra byen jeg bor i..han jeg er så forelska i at jeg kunne dødd. Idag stoppet bilen min slik at jeg ikke får barnet mitt i bhg. Og jeg har ikke råd til å ha den på verksted. Så jeg er HELT alene. Ingen nære venner, null familie, kjæresten er borte, ingen jobb, ingen penger og bor på en hybel. Jeg har lyst til å gi opp. Jeg orker ikke mer motgang.. gråter meg i søvn hver kveld, og kjemper mot tårene mens barnet mitt er i nærheten. Det er like før jeg bare gir opp. Blir det virkelig bedre? For jeg trodde jeg hadde nådd bunnen da familien snudde ryggen til meg da jeg trengte det mest. Også baller det bare på seg og blir verre og verre.. Når skal det bli bedre? Anonym poster: ee190b4c2628cc010142ef6c143e863c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå