Hvordan skal "oppdagelsen" til en 1,5 åring være?

[Anonym bruker]

Jeg har ei svært så sta 1,5 åring nå skal det sies at det er mye hun får lov til her hjemme, jeg sier bare nei hvis aktiviteten hennes enten kan skade henne selv eller dyre gjenstander (tv ol). Hun vet godt hva nei betyr.

 

For å komme til poenget; i dag herjet hun voldsomt i tripp trapp stolen når vi skulle spise middag. Klatret og snudde seg og alt mulig. Jeg sa " nå må du sitte fint, xxx" minst ti ganger. Til slutt tok jeg maten vekk og satte jenta på gulvet. Hun klikket i vinkel og hylte og bar seg.

 

Så, er dette rett ovenfor ei lita jente? Skjønner hun konsekvenser? Eller kan/ skal det gjøres på en bedre måte? Kom gjerne med tips! Jeg er ganske frustrert, for jeg synes selv jeg var streng med henne i dag. Men hun kan faktisk falle utav stolen å slå seg.....

 

 

 

Anonym poster: f75976ef0ee998766b204ec67828a99e

[Anonym bruker]

Det er helt greit det du gjorde. Prøv først å avlede og få henne opptatt og interessert i noe annet, snakk med henne om at hun kan få au-au hvis hun turner for mye i stolen, gi henne en siste advarsel, og deretter sett henne ned på gulvet. Klart hun klikker, og klart det er sårt og vanskelig, men jeg tenker det er riktig. Du kan også trøste og være nær selv når hun klikker. Du trenger ikke være hard og streng, men konsekvensen bør bestå Synes det høres ut som du er flink jeg

 

Anonym poster: fbf86e1ce7a8bbd211092bae77d2266b

[Anonym bruker]

Først av alt: Å bruke mat som straff er aldri lurt. Å ta maten fra barnet er aldri en logisk konsekvens heller.

 

Mat er noe man spiser når man er sulten. Det er verken straff eller belønning, men en nødvendighet.

 

Et såpass lite barn vil uansett ikke skjønne konsekvenstenkning. DU må være konsekvent. Si nei, nei, nei, nei og avlede der du kan.

 

Anonym poster: 77c72ac508eee0fbdc5fd1cce678673b

[Anonym bruker]

Jeg har aldri brukt mye "oppdragelse" på mine da de var 1,5. Barn i den alderen trenger ikke oppdragelse, men empati og forståelse. I det eksemplet du beskriver ville jeg enten antatt at barnet ikke var sultent og latt henne gå fra eller så ville jeg lempet henne over på mitt fang resten av måltidet. Ikke noe vits å bruke mye krefter på å statuere et eksempel, de forstår ikke den type konsekvenser så tidlig.

 

Anonym poster: 18560b7a494a69370602f826a09ba03b

[Anonym bruker]

Jeg har "skremt" barn ved å late som om de falt i lignende tilfeller. F.eks. ved klatring i stoler eller turning på stellebord. Altså, har sørget for å ha godt tak i genseren eller lignende, eller ei hånd klar bak ryggen til barnet, men latt som om det har falt og vært "liksomskremt" og latt barnet få slå seg bittelitt og laget masse styr om hvor au au dette kunne blitt.

 

Sikkert litt slemt. Men det er bevist at små barn skjønner ikke at fall fra høyder er farlig før de faktisk har falt og slått seg i en del lignende situasjoner først. De har ingen medfødt høydeskrekk, det er tillært!

 

Så det er ikke sikkert at jenta di skjønte hvorfor hun ikke fikk sitte i stolen, hvis hun enda ikke har skjønt at det kan være ubehagelig å falle ned fra den. Hun fikk bare plutselig ikke lov til å spise sammen med dere lenger???

 

Anonym poster: f3c67935c5b8ab4ee77dcaf66c85693b