Vil så gjerne jobbe!!!!

[Anonym bruker]

Jeg er på aap. Grunnen er at jeg gikk på en kjempevegg både på jobb og hjemme - på en gang. Har krampeaktig klart å jobbe de siste iallefall 10 årene, mistrivdes og har hatt flere depresjoner. Hjemmesituasjonen er en mann som bipolar 1 og en sønn med adhd som ikke er under kontroll - hos noen av dem. Har også to andre sønner som fungerer tipp topp - heldigvis.

Jeg vil så gjerne jobbe, komme tilbake til livet liksom, men klarer ikke, orker ikke, makter ikke. Føler all energien min går til å være mamma, sykepleier, megler, sjåfør - og ja, alt det en mamma og pappa skal være, bortsett fra at pappa faller altfor ofte ifra og jeg kan ikke stole på at han kan hjelpe. Jeg er limet og fjellet i familien, den som holder Familien AS gående.

 

Jeg har vært hos karriereveileder, vi har funnet "min" vei, men jeg klarer ikke ta det videre. Blir matt og redd. Redd for å gjøre noe som ikke vil fungere, særlig når jeg allerede nå i tankeboksen får angst av tanken.

 

Hvordan kan jeg klare å komme videre? Noen som har sittet i denne hengemyra selv? Å få hjelp av psykolog er ikke aktuelt, jeg scorer ikke høyt nok til å tas inn ved DPS og privat psykolog har vi rett og slett ikke råd til. Vi betaler nå nok for mann hos privat psykiater, da det offentlige har så lange lister at det er håpløst å se noen behandling i nær fremtid. Mye av cluet tror jeg også ligger i å få mann ut i jobb igjen, og opp og stabil. Da tenker jeg at jeg kanskje vil klare å få mer motivasjon til å komme meg ut i jobb, når vi er to hjemme som drar lasset?

 

Hjelp, jeg vil så gjerne!!! Men klarer ikke tanken engang... Høres sikkert helt sprøtt ut

 

Anonym poster: 60a53a246227181a44243e10b2e95dd6

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måten, vil så gjerne- men aner ikke hvordan jeg skal få det til! Jeg er lei av å gå oppi hverdagen uten noe innput fra andre mennesker enn den lille familien min, føler livet står på vent uten noen snarlig åpning...

 

Anonym poster: 208a2cad1765ab5e01bb39b4d9535d44

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du gått sykemeldt/aap? Hvorfor? Samme som meg? Vil du fortelle litt om hva som skjedde?

 

HI

 

Anonym poster: f449a2c6ab027be6b19a329a5bfec920

[Gjest UndrendeUllteppe]

Uff, det hørtes ikke noe greit ut er du sikker på at du er klar for arbeidslivet akkurat nå? Høres ut som du har mye å slite med. Kan du be om samtaler hos Familievernkontoret, det er det mange som gjør, i stedet for henvisning fra lege til psykolog. Det er gratis Får du ikke komme inn på Vop heller? De har ikke bare psykologer, men ofte meget kompetente sykepleiere og hjelpepleiere med videreutdanning i psykiatri. Det høres ut som du hadde hatt godt av en samtalepartner, en å lufte tanker og frustrasjoner hos.

 

Håper det ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

Det der er nesten akkurat som å lese om meg...

Hadde en fin jobb jeg trivdes godt i, frem til jeg etter nesten 3år begynte å bli utfryst og "mobbet" av enkelte kollegaer. Det tok på utrolig mye, og jeg ble etterhvert deprimert. Ble sykmeldt, men depresjonen slapp ikke taket. Det begynte etterhvert å gå utover forholdet til forloveden min, og midt i sykmeldingen røk det mellom oss. Måtte si opp jobben da jeg likevel ikke ville hatt det bra om jeg skulle begynne der igjen, og går nå på AAP. Jeg er så ufattelig ulykkelig. Vil jobbe. Ha en fin jobb jeg kan trives i. Men jeg er så sliten og lei meg konstant. Jeg orker ingenting, vil bare sove og sove og sove. Har i løpet av 2 år mistet ALT. Trygg god jobb, forlovede, enebolig og økonomisk sikkerthet. Nå går jeg i minus økonomisk hver måned, og er alene hele tiden.. Jeg vil ha et liv igjen, men jeg makter ikke.

 

Trøsteklem til dere som har det på samme vis <3

 

Anonym poster: 9ac97e1e6fbb1533ab02ffdb1fabfa62

[Anonym bruker]

Hadde droppet mannen for å ha mindre å slepe på... Stakkars unger som har to foreldre som ikke fungerer.

 

Anonym poster: 9959a052145498acb227017a15b4c063