Jeg er så sjalu!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig sjalu på far. Helt siden barnet vårt kom til verden har det favorisert far, jeg har hele tiden tenkt at det vil gå over når barnet ble eldre. Men det har tvert i mot bare blitt verre, nå er barnet snart 2 år og det er tydeligere enn noen gang hvor mye mer barnet elsker far enn meg. Holder jeg barnet, strekker det seg mot far. Får barnet vondt er den eneste som kan trøste, far. Og slik forsetter listen i det uendelige. Jeg prøver hele tiden å gjøre koselige ting med barnet og være aleine med barnet, og da har vi det fint. Men med en gang far dukker opp vil barnet konsekvent til han.

 

Jeg blir bare så utrolig såret og lei meg. Og mest av alt veldig sjalu! Jeg er moren, det er meg barnet skal "dilte" etter! Jeg føler meg mislykket som mor og jeg blir innest inne sint på far. (uten at han har gjort noe galt)

Jeg skulle bare ønske barnet mitt elsket meg litt mer

 

Anonym poster: 38c3cbfcad365df126c8f629c736b0c3

[Gjest Sekretøsa]

Barnet elsker deg! Jeg har 2 mammadalter, og jeg kunne gjort hva som helst for at pappaen kunne vært "bra nok" innimellom

[Mamsen<3]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har det litt på samme måte, men kanskje ikke så ille som du har det. Men her er det også besteforeldre som er bedre ennmeg når det kommer til trøst og kos når de er tilstede. Det er fryktlig sårt og man blir veldig lei seg.

Barnet mitt kommer hjem fra besteforeldre og vil ikke ha noe med meg og gjøre på en lang stund. da er det bare de som er bra nok. Det å ikke bli savnet, eller at barnet ikke er glad for å se meg er kjempe trist.

 

Men jeg vet også at barnet er glad i meg til tross. Og det er barnet ditt også. Mulig at barnet prøver og løsrive seg litt fra deg, siden du kanskje er den som er der hele tiden.