Skal jeg bli eller gå?

[Anonym bruker]

Hei

 

Vært sammen i 7 år og har 2 jenter under 3 år. Helt siden yngste jenta kom til verden (1,5 år) har vi ikke hatt det bra. Jeg har bitt tenna sammen lenge og vært av og på ulykkelig i 1,5 år fordi jeg tenker at det går over. Men det går aldri over! Innimellom har vi det bra og koser og ler, men jeg tenner ikke på han lenger og syntes jeg har fått 3 barn og ikke 2 som jeg burde hatt. Han er så uansvarlig, tenker ikke konsekvenser og er lite hensynsfull. Når jeg skal diskutere med han er han som en vegg og han later som han ikke hører. Føler han er en tenåring som jeg må piske rundt og mase på hele tiden for å få gjort noe. Ellers er Han er flink med barna, hvis han har dem 1 dag hvis jeg er borte ser det ikke ut hjemme. Han er lat her hjemme men har tid til hobby 2-4 kvelder i uka. Det blir for mye..

 

Men han er verden snilleste og er utrolig tålmodig med meg. Elsker meg og sier det hver dag. Kysser meg et par ganger i. Løpet av dagen og hjelper til i huset hvis det er noe stort som skal skje, bursdag selskaper osv.

 

Hva skal jeg gjøre? Har prøvd p snakke med han 20 ganger om dette, men han forandrer seg i 2 dager etter en krangel så blir det tilbake til samme gamle. Jeg sa at jeg ville gå (holdt på å bli slutt for 1 år siden) og nå syntes han er trist for han elsker meg så høyt (jeg elsker han jo) og så er det sårt med barna. Jeg vet vi kommer til å være venner og gjøre det beste for barna. Vi snakket om at han trenger kanskje bare å vokse litt opp (flyttet rett fra mor og til meg) så kan vi se om 1 års tid. Det jeg er redd for er å være alenemor og den skammen. At jeg føler meg mislykket og hvis han skulle få en kjæreste i fremtiden som ødlegger samarbeidet mellom oss og at hun behandler barna dårlig. (Kanskje lest litt for mye her inne)

 

HI

 

Anonym poster: 59e887e08cdb45261dcc03d3caf2ee35

[Anonym bruker]

???

 

Anonym poster: 59e887e08cdb45261dcc03d3caf2ee35

[Anonym bruker]

Familieterapi?

 

Anonym poster: 70be42db8208c861eb33635b3171375a

[Anonym bruker]

Vi prater om det meste og er helt ærlig med hverandre og han vet hva problemet er. Men han forandrer seg jo aldri...

 

Nå er spørsmålet om kommer det til å skje? Skal jeg ofre meg for barna? Er det bare bagateller? Han er jo en bra gutt, men noe mann det er han ikke i mine øyne

 

HI

 

Anonym poster: 59e887e08cdb45261dcc03d3caf2ee35

[Fru Ugle]

Tror mange har det akkurat som deg! Høres ikke ut som noen uvanlig problemstilling for norske par! Har jeg forstått deg rett, at du ønsker at mannen din skal ta mer ansvar ift husarbeid? Eller hvilke andre områder er han uansvarlige på?

 

En perfekt mann FINNES IKKE! Tror dette er noe dere absolutt kan jobbe med kanskje det er du som må senke dine forventninger til han? Hvis du er ulykkelig pga han, må du tenke over: Hva gjør meg lykkelig? Er din lykkefølelse avhengig av din manns prestasjoner? Lykken må du finne i deg selv, ikke i din mann. Du må ikke være så fokusert på han og alt det uperfekte med han. Da kan enhver kvinne bli gal.

 

Slik er min mann hjemme:

 

Kaster søppel i vasken på kjøkkenet i stedet for i søppeldunken, kler alltid av seg sokkene sine etter jobb og slenger dem rundt i huset, klærne hans flyter over alt, har aldri vasket noe som helst på badet ( kanskje doen etter eget dobesøk), jeg må repetere ting 10 ganger for at enkelte ting skal bli gjort (og ofte blir de heller ikke gjort)..klager i perioder mye ....osv.. Han tar ikke alltid ansvar slik han burde, men en ansvarlig mann er bare en UTOPI. Til gjengjeld lager han ofte mat for meg og våre gjester, rydder og hjelper til når det trengs og jeg spør, legger ofte lillegutt og er en fin pappa, er trofast, kjærlig og jeg kan snakke med han om alt.....osv. Jeg har bestemt meg for ikke å fokusere så mye på han og heller være takknemlig for alt det fine og gode vi har. Jeg vet at jeg ikke vil leve uten han, det blir ensomt, trangt økonomisk og masse ekstra bekymringer og utfordringer ift felles barn, bosted, nye partnere osv....og ikke minst, vi elsker hverandre.

 

Så lenge mannen din ikke slår deg, mishandler deg psykisk, er narkoman eller utro, ville jeg gitt forholdet en ny sjanse.

 

Prøv familieterapi/parterapi! Vel investerte penger.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, da har jeg kanskje skrivd missvisende hvis du tror at det handler om husarbeid. Det handler mest om at jeg føler han er et barn som jeg må passe på hele tiden og det er fryktelig slitsomt. Jeg styrer økonomien for han klarer ikke og gidder ikke sette seg inn i det (25år er han) alle avgjørelsene i forholdet er det jeg som må ta også store vanskelig ting, han er ekstremt opptatt av hobbyen sin og er borte flere kvelder i uka hver uke gjennom hele året rundt, jeg vil tippe 2-3 dager og annenhver helg til hver 3. Helg er han borte hele helga pga hobbyen sin. Han vet det er mye, men han klarer aldri å begrense seg.

 

Jeg føler jeg er innimellom mamman hans og alltid mannen i forholdet. Har lyst til å slippe at absolutt alt du kan tenke deg står på meg, at han kan være litt mann og vokse opp. Og hvis vi f.eks flytter ifra hverandre 1 årstid tror jeg det hjelper mye..

 

 

HI

 

Anonym poster: 59e887e08cdb45261dcc03d3caf2ee35

[Anonym bruker]

Jeg kjenner på hele kroppen at jeg har lyst til å gå ifra han. Men barna jeg vet ikke om det vil bli verdt det. Tenk om jeg angrer og at det blir enda mere slitsomt enn det jeg har forestilt meg. Akkurat nå drømmer jeg bare om en mann som kan ta meg med storm og ikke den drittunger jeg har nå..

 

Trenger noen gode råd.

 

HI

 

Anonym poster: 59e887e08cdb45261dcc03d3caf2ee35

[Fru Ugle]

Ta han med i par-terapi og legg fram for han at han har to valg: enten ta mer ansvar på de viktigste områdene du ønsker, eller risikere å miste deg...en terapeut vil kanskje også hjelpe han i å se alvoret i situasjonen. Samtaler på sofaen hjemme er ikke alltid så effektivt, i hvert fall når du beskriver at han ikke vil høre på deg.

 

Men tenk deg også om; hvordan vil livet ditt bli uten han? Vil det bli noe lettere? Hvor gammel er du forresten?

 

Klem

[Anonym bruker]

Dette høres ut som et vennepar av oss.

Har sport dama i forholdet flere ganger om hvordan hun gidder?? Sagt at hun kan dra for en periode.. kanskje han ser alvoret..

 

Anonym poster: dd4e9cd5c862049bcc6671f855bc6d1c