Gråt dere under fødsel?

[Anonym bruker]

Altså kom det noen tårer som resultat av smerte? Er jo så vanlig å hyle og rope men gråting? er det vanlig? under fødsel?

 

Nysgjerrig

 

Anonym poster: 1775d7bb79fe9be33e623fee98bf65d1

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det. Husker ikke så mye av min fødsel

 

Anonym poster: 75d2de960fb7f89957314545c96b05af

[Anonym bruker]

Nei, gråt ikke før etterpå.. Barseltårer deluxe..

 

Har faktisk ikke hørt om noen som har gråt.. Kanskje derfor man får barseltårer, må jo komme ut en eller annen gang..

 

Anonym poster: a3beabf4a8a7977647d445b4346df9fd

[Anonym bruker]

Ja, jeg gråt under fødselen. Jeg gråt også etter fødselen, men da var det mest følelsene som tok over.

 

Anonym poster: 31db25208e843ba3d6ad89d32bf205e9

[Anonym bruker]

Ja fødsel nr to kom det noen tårer, jeg var så sint og sur siden jeg fekk riene i magen og hadde det så vondt. ville bare bli ferdig.

 

Anonym poster: c898e0c3e9a833bc0e40a05f09b5c585

[Gjest sug lut]

Nei, jeg bare brølte.

[mibella]

Nei, høylytt jamring her.

[Anonym bruker]

Nei, jeg bare brølte.

 

Forundrer meg ikke.

 

Anonym poster: 1775d7bb79fe9be33e623fee98bf65d1

[Anonym bruker]

Jeg husker faktisk ikke, hehe..

Det var jo veldig vondt, men samtidig en sånn type smerte som jeg heller roper og uffer meg for, enn å gråte.

Og å uffe meg husker jeg at jeg gjorde!

 

Men jeg gråt også 1-2 dager etterpå, da fordi jeg var sint på de som jobbet der.

Mulig jeg overragerte litt fordi jeg var i en veldig følsom situasjon

 

Anonym poster: f84c26f5113fb74eb86cdcb7e73be652

[Fire småtroll]

Ja, i alle tre.

 

Jeg er slik at jeg vandrer rund, er på bena og takler smertene ganske greit. Men jeg har hatt lange fødsler, type flere døgn og blitt skikkelig sliten. Så en gang mellom 7 og 9 cm åpning har jeg i alle fødslene lagt meg på sykehussenga og hulket ut min fortvilelse over smerter, hvor sliten jeg er osv. Men så har neste rie kommet og å ligge nede og gråte under en rie gjør den jo 100 ganger mer smertefull så da var det bare å ta seg sammen, komme seg på bena, finne prekestolen e.l. å støtte seg til og puste seg gjennom neste rie

 

Det har med andre ord ikke vart så mange minuttene, men jeg har hatt et anfall av "jeg-orker-ikke-mer" grining i alle tre fødslene.

 

Fjerde ble tatt hastesnitt.

[Anonym bruker]

Gråt etter på av glede.

 

Har født 5 barn men ikkje gauling.(Jamring)

 

Den siste var illaste. Har aldri hatt smert i rygg men i trekanten. Men den siste var det ILLAST. Siden av låra. Dei var det verst jeg har kjent. Som musklaturen knyter seg. Riene var barre en bagatel.

 

Anonym poster: 7cf43a52df3380415ef050c558a894cf

[Anonym bruker]

Jeg gråt noen gledestårer da barnet havnet på brystet mitt, men under selve fødselen hadde jeg mer enn nok med å konsentrere meg med å "overleve" riene enn å gråte.

 

Anonym poster: 59a0f70d64ba4f582eaa1211c371617a

[Anonym bruker]

Jeg gråt i fortvilelse og sjokk over smertene i noen stakkats sekunder da åpningsriene satt i gang med et 'pang'. De første 3 riene var det noen sekunders mellomrom på, og da hadde jeg tid til å gråte og jamre meg, Men så ramlet jeg rett i knestående og kom meg aldri opp igjen, og måtte hjelpes opp i fødesengen. Styrtfødselen varte vanvittig kort, og jeg skek i 20 minutter uten stans mens jeg sugde lystgassen febrilsk ut av maska jeg endelig fikk kastet til meg. Jeg knakk halebeinet og knuste bekkenet og måtte klippes opp i en fei.

 

Etter det har jeg felt kun en tåre, og det var da underlivet mitt hovnet opp maks rundt stingene en uke etter fødsel. Satan som det svidde!

 

Men prøv å få meg til å synge nasjonalsangen eller kongesangen, da ramler det ut snørr og tårer uten kontroll med en gang.

 

Anonym poster: eb59d88c18165939fa1a6922f0ccdd04

[Anonym bruker]

Jeg gråter sjelden av smerte, men kan gråte om jeg blir veldig sliten.

Mulig jeg gjorde det mot slutten av fødselen med nr en, før det ble KS, for da hadde jeg hatt over 24 timer med 1 minutt mellom riene og var helt ferdig. Men jeg husker faktisk ikke...

Vet jeg gråt når han var ute da Men da var det av glede.

 

Anonym poster: 6070da966e4e192ae8d457267c6769e3

[Catlady]

På slutten når det gikk opp for meg at han ikke ville ut, og at jeg måtte ta keisersnitt da grein jeg .. Da var jeg så sliten,hadde så vondt,skuffa og oppgitt over at jeg ikke fikk det til, og ikke minst, jeg var livredd for operasjonen så da datt jeg litt sammen og storhulket.

[Anonym bruker]

Gråt ikke under noen av fødslene. Syns ikke at smertene under fødsel har vært sånn at jeg har følt for å gråte, men heller puste, pese og muligens litt stønning Under første fødsel brølte jeg under pressriene. Følte meg utrolig flau i senere tid, så gjorde ikke det andre gangen. Var litt mer kontrollert da, ja.

 

Anonym poster: 12d8463f79d601267963960cab75c0f0

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg bare ropte og bannet jeg.

Endret 21. mai 2013 av UndrendeUllteppe

[LillaGorilla♥♥]

Nei, under fødslene var jeg stort sett helt stille- jeg er en sånn som går inn i meg selv når jeg har vondt, og hverken vil bli tatt på eller snakket til eller noe.

Men jeg gråt da barna ble lagt på brystet mitt, både av lykke over barna og over at fødselen var over.

[DaTuMa]

Nei

[Anonym bruker]

Tror jeg gråt litt da de bommet med spinalen for 2. gang, men gråt ikke noe utover det (ks)

 

Anonym poster: 6ddbc00f1fc756f4afa1b23cf14509d8