Hva hadde dere valgt?

[Anonym bruker]

Være sammen med barnefar som er en helt ok fyr. Noget egosentrisk og lite dyp,men ok. Litt vel glad i andre damer, men vet han elsker meg.

 

Nr. 2, min livs kjærlighet. Har elsket ham i mange år. Det er gjensidig. Barna ser på ham som en god venn av mor og de elsker ham. Og han de:) Han er fantastisk på ALLE mulige måter. Han ER min livs kjærlighet, ingen spørsmålstegn ved det.

 

Tror jeg elsker begge på forskjellige måter, og det føles uhåndgripelig.

Er ikke i tvil på hva jeg ville gjort dersom jeg ikke hadde hatt barn. Så er vel sammen med han kun pga barna, selv om det er "noe" der.

 

Problemet er min indre dype lengsel etter min store kjærlighet. Har hatt det slik i flere år. Jeg lengter meg syk etter han.

 

samtidig kan jeg også savne barnefar og føle at livet vi lever er trygt. Selv om jeg ikke kan stole på ham ifht. andre damer. Ikke at han er så mye ute, men tlf og dataen har alltid vært skjult! ( i snart 13 år).

 

Hjelp damer....

 

Anonym poster: eb92ab43794af2813089363bee7ec879

[Anonym bruker]

Noen, please? ;-)

 

Anonym poster: eb92ab43794af2813089363bee7ec879

[Anonym bruker]

Se slik på det da: Er det rettferdig ovenfor BF å bare være sammen med han pga ungene? Hva med å gi han muligheten til å finne ei som elsker han like høyt, som du elsker han andre?

 

Anonym poster: 71d0d098f423d397d0da548d47374bdb

[Anonym bruker]

BF er og kommer nok alltid til å elske seg selv høyst. Så han "bryr" seg ikke som han sier....

 

Væs så snill, gi meg råd damer..

 

Anonym poster: eb92ab43794af2813089363bee7ec879

[Anonym bruker]

Gå etter den store kjærligheten Jeg gjorde det ikke og angrer 20 år etter

 

Anonym poster: 30d3245edd914890aa07219fe5f89032

[førskolelæreren]

Når du er lykkelig er de rundt deg også lykkelige.

Velg den store kjærligheten.

[Anonym bruker]

Det er så vanskelig:(

Jeg hater å gjøre noe lei seg. En familie skal lide pga meg. Selv om jeg vet det åpner seg nye muligheter.

Men jeg lider... jeg savner ham så sårt. Samtidig som tanken på at BF evt skal få nye barn osv. tar også knekken på meg. Mest pga ungen vi har nå.

Jeg føler meg såpass kognitiv oppegående at jeg føler jeg foretar valg som ikke er til ugunst for barna våre, men usikker på hva han kan finne på.

 

Dessuten vil jeg savne BF på en sær måte også, selv om vi ikke har detveldig godt samme.

 

Guriland:(

 

Anonym poster: eb92ab43794af2813089363bee7ec879

[Anonym bruker]

Hvorfor ble du sammen med bf i utgangspunktet? Hvis den andre har vært ditt livs store kjærlighet hele tiden? Spør av nysgjerrighet.

 

Anonym poster: 8bf56d35b1e26a637953698a8af74f42

[Anonym bruker]

Våre veier skiltes pga stuidier i flere år utenlands, og alle fortalte meg at slikt går over osv.

så han ikke på mange år og hadde det helt fint. Men, så traff jeg han igjen, og det er umulig å få han ut av hode... ((( han er virkelig spesiell. Ikke som hvem som helst. Han er one of a kind, så det med flere fisker eksisterer ikke hos meg.

Jeg har alltid vært a one man girl. Men, dette er så sterke krefter:(

 

Anonym poster: eb92ab43794af2813089363bee7ec879

[Anonym bruker]

Bli og kutt kontakten med den andre. Det er helt vanlig å forelske seg i andre i løpet av et langt samliv, men kutter man kontakten og nekter å gi forelskelsen næring visner den etter hvert. Du har gjort ditt valg og bør stå for det. Det fotjener både barna og mannen din.

 

Anonym poster: f3b61604b22530dbf03185f567635fce

[Anonym bruker]

Jeg elsker han så inderlig høyt at kroppen min ikke utstår tanken..... Han er alltid der og har alltid vært der for meg. Lovet å passe på meg så lenge han lever. han er unik. Hvordan skal jeg klare det?

 

Anonym poster: eb92ab43794af2813089363bee7ec879

[Anonym bruker]

Jeg gikk for den store kjærligheten...

 

Vi møttes da jeg var 14 år, og var bare venner. Vi møttes et par ganger, men ellers var det bare kontakt via tlf...

 

Da jeg gar 19 møtte jeg faren til sønnen min. Da sønnen vår var 6mnd, møtte jeg han jeg traff da jeg var 14... Jeg har alltid hatt følelser for han, men har alltid tenkt at pga avtstanden ble det liksom lagt litt vekk. Selv om det kilte godt i magen da vi snakket på tlf. Mn gjett om følelsene kom strømmende tilbake!!! Jeg klarte ikke slutte å tenke på ham!!! Forholdet mellom meg og bf gikk ikke akkurat vår vei... Vi kranglet mye og var mye uenige...

Da sønnen min var 1.5 år gikk vi fra hverandre. Da hadde jeg og han jeg møtte da jeg var 14 hatt myyyye kontakt vi tlf, men ikke noe usømmelig indet hele tatt!!!

 

Uansett, nå bor jeg med han jeg møtte som fjortis vi har fått ett barn, min sønn jeg hadde fra før kaller han pappa, hus bil osv

 

Følg hjertet, hvor vul du være resten av livet? Hva ville dunsagt til egne barn? Være sammen med bf fordi du eeeeeelsker han, eller pga barna???

 

Anonym poster: 77c4f3879b63b1c4b62d915b4a3f9b23