Jeg bor i ei lita bygd og er vokst opp som mobbeoffer

[Anonym bruker]

Jeg har rett og slett aldri blitt likt av de andre på min alder gjennom oppveksten.

Tidlig på barneskolen hang jeg med de eldste, fordi de likte å dulle med meg mens de på min alder ikke likte meg.

Jeg er veldig sjenert, stille, tør ikke stå opp for meg selv og det står skrevet "dørmatte" på panna mi med store bokstaver. Lar meg lett manipulere og har alltid gjort alt i håp om å endelig bli godtatt nok til at de ville la meg være i fred.

 

Nå begynner vi jo å bli voksne og mange av oss har fått/venter barn.

Desverre opplever jeg at jeg fortsatt ikke blir likt av de andre. Jeg tenker at vi har vokst mye siden vi var barn, og at de kanskje ikke er sånn lengre. Så når jeg møter på de så hilser jeg, men de ser ofte bare surt på meg. Som om de tenker "herregud, hvorfor snakker DU til MEG???" Og så klarer de så vidt det er å presse ut et lavt og surt hei tilbake.

 

Jeg føler at jeg står helt fast her i bygda. At jeg aldri kommer til å få venner her. Aldri kommer til å bli akseptert, fordi de sitter igjen med de rare meningene de skapte om meg da vi var små. Er det sånn det er å bo på små plasser?

 

Anonym poster: 8c3e114f211cbd42c7e69081ee0f67a4

[Pengetreet]

Det høres ut som disse personene ikke er noe å satse på uansett. Har du vurdert å flytte til et nytt sted? Min erfaring er at det er lettere å få venner på større steder. Der er det gjerne flere innflyttere som ønsker seg nye bekjentskaper.

[Anonym bruker]

Desverre så er det sånn. Bygda mi er nå blitt et tettsted, men møter jeg fortsatt på mine tidligere mobbere så er det som å være på skolen igjen. De glemmer tydeligvis ikke sine meninger om meg og det blir bare teit. Så jeg har fått meg venner utefor bostedet mitt og gir blanke i de andre. Hilser og smiler som om vi er gode venner når vi møtes så kan de har sine meninger...

 

Anonym poster: cd17c6647140d7250e5aa8d43449b80e

[Isola&Lille+julegave]

Jag hadde flyttet. Tror ikke du får det noe bra med de folka i bygda di uansett hvor mye du prøver... Dessverre! Noen folk er idioter!

[Virginia.]

Jeg hadde flyttet om jeg var deg. Både for din egen del og for barnas del. Du fortjener bedre behandling!

[Anonym bruker]

Jeg hadde også flyttet. Gi deg selv og barnet ditt en sjanse til å bli kjent med mennesker som ikke hra fordommer mot deg! Håper ikke det er sånn i alle bygder..

 

Anonym poster: 8d101d650b390128e7c9ce9c352eb255

[nagini]

Nei, det er ikke slik å bo på små plasser, men det er slik å bo der man vokste opp når man ikke hadde det bra. Jeg flyttet fra hjembygda så snart jeg var gammel nok til å bestemme selv, og kunne aldri aldri bodd der.

[Anonym bruker]

Huff, dette var trist og den store ulempen ved å bo på et lite sted. Veldig vanskelig å se en annen løsning enn å flytte.

 

Anonym poster: 84a23660a85c639560c57817730351dc

[Iiiiik]

Det er jo ikke så lett å se folk med nye øyne. Verken for de andre eller for deg, vil jeg tro. Det kan jo faktisk hende at du også leser noe avvisning, nedlatenhet eller arroganse som ikke er der inn i de møtene du refererer til. Uansett vil det tåle sterk rygg og mye positiv fortolkning fra din side hvis du skal trives på hjemstedet. Hvis det kommer noen flyttende til som du kan begynne på null med, vil det kanskje hjelpe, men ellers høres dette vanskelig ut.