Vet ikke hva jeg skal gjøre

[Anonym bruker]

Jeg er 20 år og har møtt en kjekk, snill og omtenksom mann på 30 år. Vi har ikke tatt steget med å gå videre, så er foreløpig bare veldig gode venner. Dette er en fyr jeg godt kunne tenke meg å bli sammen med, men på grunn av aldersforskjellen er jeg litt redd for hvordan det blir til å gå. Jeg er student, og har enda 2 år igjen på skole, mens han er ferdig utdannet og har en grei jobb, eget hus, bil og hele pakka som hører til når man har barn.

 

er det noen som har litt erfaringer å dele med meg ang aldersforskjell, hvordan det kanskje kan bli i og med at vi er på litt forskjellige stadier med tanke på alder og situasjon? Vi har begge ett barn hver, men det er også stor forskjell i alder.

 

Burde jeg holde litt på dette som en god venn, eller ta ting som de kommer og la dette gå litt videre om det viser seg at det kan gå bra?

Er bare litt redd for reaksjoner, og at jeg kanskje skal få meg noen litt større overaskelser med tanke på aldersforskjell.. Alle sier somregel "finn noen på din egen alder", og jeg har ikke verdens beste selvtillitt heller. Er gjerne dem som ofte tenker hva andre mener om ting, enn hva jeg selv tenker og føler.

 

 

 

Anonym poster: d026aeb3ce93aa374eef5602ad7d5d24

[Anonym bruker]

Synes ikke det var så stor aldersforskjell mellom dere, jeg da.

 

Anonym poster: 859e165f586004fc82b1dd3b3e2c417f

[N.N]

Trur nok du bør forsøke å koma i kontakt med dine eigne følelsar, magefølelsen, og lytte til den indre stemma. Det er kun du sjølv som kan ta denne avgjerdsla, og eg trur nok at den aldersforskjellen der ikkje treng vera noko hinder.

[Anonym bruker]

Det viktigste er hva du virkelig føler for denne mannen.

Liker du ham slik at du kunne tenkt deg å leve livet sammen med ham?

Eller er det tryggheten han representerer siden han har mer erfaring og en trygg livssituasjon ellers?

 

Jeg var sammen med en som var nesten 15 år eldre enn meg. Den gangen gikk det bra, oss imellom var alderen aldri noe tema eller noe jeg følte på - jeg har alltid vært mer moden for alderen enn mine jevaldrende.

I dag, mange år etterpå, kunne jeg aldri tenkt meg å bli sammen med en som er 15 år eldre - men hadde jeg og min eks fortsatt sammen hadde det selvfølgelig vært ok.

 

Jeg synes ikke ti år er for mye hvis det er riktige følelser inni bildet. Det er jo også store forskjeller på folk, noen på 20 er modne som om de var 30, og noen på 40 oppfører seg som om de var tidlig i 20 årene.

 

Ikke tenk for mye på hva andre tenker.

 

Det viktigste er hva du føler - og hva han føler. Er det riktig betyr ikke de ti årene noe!

 

Lykke til uansett hva du velger å gjøre

 

Anonym poster: acbf454d9895678e6d815da648a370d8

[Anonym bruker]

Jeg synes alltid man skal ta det med ro når det er barn med i bildet, og ikke forhaste noe. Men dere er begge i samme livssituasjon, så da synes jeg ikke aldersforskjellen har noe å si når det ikke er mer enn 10 år. Hadde vært annerleds om du ikke hadde barn eller om han var den som var yngre, og heller ikke hadde barn. For da er det ofte forskjellige prioriteringer man har og problemer kan oppstå på grunn av dette. Vil faktisk si at det er veldig positivt for deg og barnet ditt at han har ett barn fra før av så han vet hva han går til, og at han er voksen nok til å ta innover seg ansvaret (forhåpentligvis... mange menn man leser om her som aldri kommer dit, da).

 

Anonym poster: c1a997c17b9c0a319e067e0eba23ed0f

[Anonym bruker]

Hvis dere "klikker" godt og det føles riktig så syns jeg ikke du skal tenke på aldersforskjell. Det er jo ikke akkurat som om han er 50 heller. Når du blir litt eldre vil ingen reagere på det, ti år er ikke all verden. Jeg syns heller ikke du skal bry deg om hva andre syns om ting som foregår i ditt liv hvis du føler at det er riktig. Hva andre mener om deg og ditt er deres problem. Skjønner likevel at du tenker litt på det, det er lett å møte fordommer som ung mor. Man er kanskje litt ekstra utsatt og "alle" vil mene noe om det, eller det føles ihvertfall slik.

 

At dere begge har barn fra før byr som regel alltid på utfordringer, uansett alder på barn og alder på foreldrene. Mine, dine (og våre) barn har positive og negative sider. Og det må man ta litt som det kommer da alle forhold har forskjellige utfordringer.

 

Jeg syns du skal ta ting litt som det kommer med denne mannen og dere vil fort nok finne ut om det er noe å satse på. Lykke til!

 

Anonym poster: 5af7e84448aa3fe7a036fa4a4157a534