føler meg grusom..

[Anonym bruker]

Moren til min samboer ligger for døden.. han har vært på sykehuset hver dag i en tid. .. skjønner godt at han vil være der, det er bare at jeg føler meg helt glemt og satt til side. ..

 

Er alene hele tiden.. tar meg av første barnet vårt i tillegg til å slite veldig med bekkenløsning. .. er utrolig sliten.. får ingen bekreftelse eller noe fra hsn... når han først er hjemme gjør han alt mulig annet enn å være med meg.. og legger seg alltid senere enn meg.. føler meg veldig alene og føler st babyen i magen ikke betyr noe for han...

 

Igjen. . Skjønner godt at han vil være på sykehuset ! Mrn likevel føler jeg meg forferdelig og skulle nesten ønske jeg ikke var gravid akkurat nå...

 

Teit av meg .. ja det vet jeg...

 

Anonym poster: e685dcc0a44198d52b5a91d890076c81

[Anonym bruker]

En ting er at han må være på sykehuset nesten hele tiden, noe annet er at han unngår deg når han først er hjemme. Ikke særlig omtenksomt av ham, selv om jeg skjønner han sliter nå.

 

For noen år siden ble min samboers bestefar alvorlig syk, og bestemoren hans torde ikke være alene hjemme (Hun var også gammel og svak). Endte med at min samboer, som var eneste barnebarnet, måtte bo hos bestemoren i 2 uker. Jeg var alene hjemme med vår lille baby og skulle selvsagt heller ville hatt han hjemme, men sånn var det bare. Men min samboer ringte jo hver dag og kom hjemom for å hilse på.

 

Anonym poster: de7362676bc83e5321c7d5c70fb815e1

[Nr2PåVei<3]

Ja er liksom prioriteringene når han først er hjemme jeg synes er vanskelig ... er jo helt forferdelig at min svigermor skal dø i en alder av 55.. skjønner st han har det tøft.. men jeg syns da at han kan droppe feks å se tv i 1-2 timer når jeg vil vi skal legge oss sammen.. eller å dra på fotball kamp osv...

 

HI

[Nr2PåVei<3]

Der forsvant anonym knappen. . Men drit i det er ikke så hemmelig akkurat.

[Anonym bruker]

Snakk med han. Da søsteren min lå på det siste for 3 år siden, suste jeg rundt i min egen verden. Klarte ikke svare på meldinger, være sosial o.s.v. Var skikkelig langt nede. Å miste noen man er glad i på den måten er et helvete!

Vær tålmodig med han.

 

Anonym poster: e06f23741167e1f262d0e1c32d71934b

[Anonym bruker]

Beklager, men her synes jeg du bare må ta deg sammen.. Prøv å sette deg inn i hvordan det er, at han ser på tv er vel bare en flukt fra alle tankene for han. Spør om det er noe du kan gjøre for han, lage litt mat eller en kopp te. Jeg synes virkelig ikke du skal gjøre vondt verre ved å sutre over at du er sliten..

 

Kan du ikke be din familie eller venner om litt avlastning om du trenger det?

 

Anonym poster: 5d9d491ba3d75110bc2620be28470e11

[Gjest yrild]

Moren til min samboer ligger for døden.. han har vært på sykehuset hver dag i en tid. .. skjønner godt at han vil være der, det er bare at jeg føler meg helt glemt og satt til side. ..

 

Er alene hele tiden.. tar meg av første barnet vårt i tillegg til å slite veldig med bekkenløsning. .. er utrolig sliten.. får ingen bekreftelse eller noe fra hsn... når han først er hjemme gjør han alt mulig annet enn å være med meg.. og legger seg alltid senere enn meg.. føler meg veldig alene og føler st babyen i magen ikke betyr noe for han...

 

Igjen. . Skjønner godt at han vil være på sykehuset ! Mrn likevel føler jeg meg forferdelig og skulle nesten ønske jeg ikke var gravid akkurat nå...

 

Teit av meg .. ja det vet jeg...

 

Anonym poster: e685dcc0a44198d52b5a91d890076c81

 

Jeg skjønner deg, men akkurat nå er det han som har det verst! Prøv å finne ut hvordan du kan støtte ham. Si til ham at du er der for ham. Gi ham mye plass til å tenke, gruble og være lei seg.

 

I en ideell verden skulle vi alle ha hatt overskudd til alt selv når vi sørger, men vi er ulike og det at mammaen hans ligger for døden er jo helt forferdelig!

[Cat.68]

På en måte skjønner jeg godt at det er tøfft for deg, det er vondt å bli satt på sidelinjen og føle seg overlatt med mye ansvar.

 

MEN!! Han holder på å miste mamman sin, livsgrunnlaget sitt, og alt han har nå sammen med henne framover er det siste han får. La han få fokusere på henne den tiden de har igjenn sammen, rydd plass for hans sorg og la ham få tid til å ta seg igjenn når han er hjemme, og takle sorgen og tankene på den måten han makter.

 

Prøv heller å søke støtten DU trenger andre steder. Kan familjen hjelpe deg med litt avlastning slik at du også får rom til å puste?. Hvis du gir ham det han trenger nå, kommer han å takke deg når er han er ferdig med dette. Vær romslig og prøv å holde deg oppreist for ham nå.

 

Men skjønner deg det gjør jeg, Jøyje meg det er nok på ingen måte lett for deg heller dette når ene parten melder pass for en periode. Men her er det nok nødvendig for ham å stille dere på sidlinjen en periode.

[Nr2PåVei<3]

Takk for tilbakemeldinger er så klart helt enig i det dere sier ..

 

Har ikke mye familie som kan hjelpe til her.. men prøver å gjør det beste ut av det. . Tror det er gravidhormoner som gjør det verste av det på en måte får bare tenke at det er bare slik det er akkurat nå og det er viktig for både han og resten av familien

[Gjest enlitenfraatilå]

Tror hormonene dine spiller inn her...

For hvis du tenker rasjonelt på det så er det klart at din samboer må prioritere sin dødssyke mor!

 

Forstår at det kan oppleves somveldig sårt og kjipt å bli satt på "sidelinjen", men jeg er helt sikker på at samboern din er like glad i deg og babyen i magen tiltross for at dere akuratt nå, i en tidbegrenset periode, ikke er øverst på prioteringslisten hans

 

Masse gode tanker sendes til din samboer i denne vannsklige tiden og til deg + baby i magen!

 

Ps. Tiltross for dine følelser just nå, så håper jeg at du alikavel klarer å være en god støtte for kjæresten din. Han trenger deg nå, og ikke minst i tiden etter at hans mor går bort!