Som NAVer har jeg lært en ting her inne!

[Anonym bruker]

Er man for syk til å IKKE orke bli med barnet 17. mai er man en dårlig mor og burde ikke ha barn! Orker man bli med barnet 17. mai (og andre dager) burde man heller jobbet! Så hva gjør man om man ikke klarer BEGGE DELER? Dere har nok et svar på det...

 

Og for de som velger finne skrivefeil eller svare på andre ting - hørt den før! Lite nyttig i diskusjoner!!

 

Anonym poster: 912d0dcab0e1e208526593186b825495

[Anonym bruker]

Dette forumet er fullt av gale mennesker. Det har jeg lært.

 

Ha en fin 17. mai.

 

Anonym poster: eb533ae27be91abb49abc39d9fc94feb

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Hehe, den tok du på kornet

 

Her inne er det ingen grunn (kanskje bortsett fra 100 % lammelse fra halsen og ned) som er god nok for ikke å jobbe. Ihvertfall ikke hvis du har den frekkhet å BÅDE være syk og ha barn!!

[Anonym bruker]

Jeg for min del var jo komplett idiot og ble syk etter jeg fikk tre barn. Burde jo selvfølgelig bli det før så jeg kunne velge det rette -å forbli barnløs. (Ironi) Hi

 

Anonym poster: 7c115c5cd45931428617b4003242de3e

[SameSara]

Til lags åt alle kann ingjen gjera

 

det er no gamalt og vil so vera

 

eg tykkjer stødt at det høver best

 

å hjelpa den som det trengjer mest.

[Anonym bruker]

Opp. Noen må da kunne svare

 

Anonym poster: 7c115c5cd45931428617b4003242de3e

[Anonym bruker]

Det er vel de færreste som reagere på at man har barn, blir syk og som et resultat av det ikke kan jobbe. Det reagerer iallefall ikke jeg på. Men det jeg reagere på (og sier ikke at det gjelder noen her inne, men jeg har personlig erfaringer med slike holdninger) er de som helt åpent går inn i prosessen med å få barn når det ikke klarer å jobbe, ikke klarer å ta vare på hus og hjem og er generelt ikke fungerende på noen måte. Men barn skal de ha for det er en menneskerett og det er jo ingen problem at man ikke klarer å ta vare på hverken seg selv eller barnet for da stiller jo samfunnet opp på alle måter. Har man et slikt utgangspunkt så er jeg så slem at jeg mener man bør innse realitetene og se at barn kanskje ikke burde bli en del av bildet. Det er en grunn til at de som er syke (kommer ann på sykdomsbildet og mann mm) ofte ikke får adoptere og det er fordi det ikke anses som sannsynlig at barnet får den omsorgen det trenger hos vedkommende som er syk. Jeg er delvis enig i den vureringen, men i noen tilfeller mener jeg at det er for firkantet da man helt klart kan være en god og fungerende mamma til tross for sykdom, men hvis man ikke engang klarer å ta vare på seg selv så er det ikke akkurat sannsynlig at barnet blir tatt vare på.

 

Anonym poster: d4a9db1bd17e78d626b6cb8054a23e0a

[Anonym bruker]

For min del ser jeg det som en stor forskjell å være sykmeldt for en kort periode for så å være i full vigør akkurat på fridagene. Da skal man prioritere å bli så frisk som mulig fremfor andre aktiviteter som man blir sliten av. Er man langtidssykmeldt pga skade eller sykdom, er det svært viktig at man kan få en balanse i situasjonen jobb-fritid/familieliv.

 

Jeg her delvis ufør (det burde mange prøve i stedet for å gå uten kontakt med arbeidslivet). I helgene blir jeg klart mer sliten enn i uka, fordi jeg da ikke kan ta det så piano som jeg gjør i hverdagene. Mannen min tar selvsagt en god del av byrden.

På 17.mai tar jeg det med ro på morgnen mens faren tar seg av barnet. Så er det på med finstas og ut å feire. Deretter tar jeg det litt med ro/hviler igjen før vi reiser i selskap. På kvelden legger far barnet mens jeg hviler. På den måten blir ikke jeg utslitt/får for mye smerter, mens vi kan ha en koselig familiedag i sammen.

 

En liten ting til: Du som ser meg, ser en råsprek dame, MEN du ser meg bare når jeg er i form til det og ikke når jeg er på det dårligste.(trener mye for å holde usynlig skade i sjakk)

 

Anonym poster: 68f5286eaeedc8494274ae2bc9ccd238

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Liker dette innlegget HI

Du treffer spikeren på hodet