Hvorfor må mor være hovedforsørger?

[Anonym bruker]

Ved skilsmisse. Dere messer om at far ikke kan få halve omsorgen før ungen er 17, 5 år, og hvis han prøver så måtte han brenne i helvete.

 

Hvorfor kan ikke far ha barna fast fra de er bitte små, og mor bare ha samvær feks. annenhver helg? Er far totalt uegnet som omsorgsperson?

 

Anonym poster: 05257bcd7f08f5ec39cf709a54a5c665

[Gjest sussie77]

Syntes den personen som er mest egnet burde få hovedomsorgen. Og i mange tilfeller så er nok det moren ja. Men ikke alltid.

[Anonym bruker]

"Dere" messer da ikke om det i hele tatt.

 

Det vanligste er at mor har hovedomsorgen. Det er slett ikke helt uvanlig at fedre har det.

 

Det er for de fleste små barn best å ha en fast omsorgsbase. Det er ganske irrelevant om denne er hos far eller mor.

 

Anonym poster: dbfbb1b8b00ea966dc6d7f211d46c105

[Anonym bruker]

Dersom far er en god omsorgsperson er det liek bra med far som hovedomsørger. Det viser seg ofte at mor en en bedre samværsforelder enn far nettopp fordi hun ønsker å delta mer og er flinkere til å ta initiativ til å delta mer. Så ofte tror jeg det ganger et barn om mor hadde vært samværsforelder.

 

Men kan svare ut i fra min egen situasjon. Her hadde det vært helt uaktuelt at far skulle hatt hovedomsorgen dersom vi hadde gått fra hverandre. Han er ingen dårlig far, men har verken tålmodighet eller engasjement nok til det. Her er det jeg som gjør det meste med ungene. Alt fra å lage sunn mat til oppfølging i barnehage osv. Han har selv sagt at dersom vi skulle gått fra hverandre kunne ikke han hatt hovedomsorgen.

 

Anonym poster: ce06ac7a6f229237687e623e1fb79101

[Anonym bruker]

I de fleste tilfeller handler det mye om at mor ofte er hovedomsorgsgiver også før man skiller lag. Mor er den som følger opp med venner, som handler klær, som passer på med tannlegetimer, som ordner med gaver til bursdager, som er mer hjemme i hverdagen osv. Det er sikkert ikke alltid bevisst og det sier ikke at far er en dårlig far, men at barna i mange tilfeller blir mer knyttet til mor fordi hun er mer tilstede. Og da er det også naturlig for barna at mor er den som er mest tilstede også etter at mor og far skiller lag.

 

 

Anonym poster: e6ad51ac82e62f7b52bf43b9e15b406f

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva slags menn dere har funnet dere?

 

Min mann deltar like mye som meg, i forhold til barna, husarbeid osv.

Er det virkelig slik at de fleste menn ikke er oppgående nok til å følge opp barnet sitt? Hvor finner dere disse mennene og hvorfor får dere barn med de?

 

Anonym poster: 1545e728b6b56d441371367d791fa568

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle var far ikke engang egnet til å være samværsforeldre så det var liksom ikke noe spørsmål.

I min kjærestes tilfelle var mor ikke egnet hun hadde nok med seg selv og far fikk hovedomsorgen.

Selvsagt er det slik at den som er best egent ikke alltid er mor, men jeg tror at i mange tilfeller der hvor det blir brudd er fordi far ikke gidder å ta sin del med barn og hjem, de tilfeller der far ikke er til å stole på grunnet sinne og vold av ulike slag, og der hvor far faktisk ikke har et ønske om å kjempe for å ha barna sine.

Den som har vært hovedomsorgperson før brudd bør være det også etterpå.

Og i min mening bør ikke barn trenge å leve i to hjem (altså 50/50)

Men så lenge det i hovedsak er vi kvinner som ofrer oss for barna og stort sett gjør det med glede. så vil det også være slik at det finnes mest mødre med hovedomsorgen for barn

 

 

Anonym poster: f785b0e5cb5bda44341ddcf88d726668

[Modesty Blaise.]

Jeg lurer på hva slags menn dere har funnet dere?

 

Min mann deltar like mye som meg, i forhold til barna, husarbeid osv.

Er det virkelig slik at de fleste menn ikke er oppgående nok til å følge opp barnet sitt? Hvor finner dere disse mennene og hvorfor får dere barn med de?

 

Anonym poster: 1545e728b6b56d441371367d791fa568

Takk, akkurat de samme tingene har jeg lurt på også

[Anonym bruker]

For mine barn er far det beste alternativet hvis ekteskapet skulle ryke.

Jeg har en diagnose som gjør det vanskelig å gi ungene den oppfølgingen og mye annet, som de bør ha.

Men jeg gir de mye kjærlighet, og de vet de er elsket!

 

Anonym poster: 885d86163ab8266c3ac992af13c87107

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva slags menn dere har funnet dere?

 

Min mann deltar like mye som meg, i forhold til barna, husarbeid osv.

Er det virkelig slik at de fleste menn ikke er oppgående nok til å følge opp barnet sitt? Hvor finner dere disse mennene og hvorfor får dere barn med de?

 

Anonym poster: 1545e728b6b56d441371367d791fa568

 

Det handler ofte ikke om at mannen er ubrukelig, men at det ubevisst blir en skjevfordeling, gjerne etter evne, i husholdningen.

Mange kvinner jobber feks. deltid og gjør mer hjemme. Mange menn bidrar ved å fikse på bilen, male huset osv. Det typiske litt gamle kjønnsrollemønsteret og så blir det en vane. Det betyr ikke at far er en dårlig far, at han ikke bryr seg eller at han er en dårlig ektemann. Han bidrar på mange andre måter, men dessverre så blir han ofte en "taper" ved en skillsmisse når det kommer til barnefordelingen.

 

Det er ikke slik i alle tilfeller, men veldig ofte så er det årsaken.

 

Anonym poster: e6ad51ac82e62f7b52bf43b9e15b406f