Inspirert. Dere med tre barn..

[Anonym bruker]

Har dere noen ganger tenkt at det hadde holdt med to? Skjønner jo at dere elsker alle barna like mye og ikke ønsker noen av dem vekk, men er det noen ganger sånn at livet er mer hektisk enn dere hadde håpet og trodd?

Jeg kan kjenne tanken streifer meg av og til.. Spesielt når det gjelder utflukter, reiser, besøk o.l. Er så mye som skal planlegges og alle barna har ulike behov. Føler mangelen på hender konstant.

Må alltid nedprioritere meg selv og løper stadig ut av døren med sminke på et øye, håret til alle kanter, småsulten og ufresh;)

Jeg har tre stk under 4 år..

 

Anonym poster: 8262e527acc73e15ee08d4649d50a419

[Anonym bruker]

Jeg fikk tre stk. på knappe tre år, og jeg angrer ikke. Tror allikevel at jeg bare hadde endt opp med to, hvis avstanden i alderen var større mellom barna. Selv om ungene blir nokså selvstendige, er det mye som skal følges opp mtp skole og fritidsaktiviteter. Nå om dagen er jeg syk, og det er nok med å farge mine tanker rundt antall barn.

 

Det jeg ser, mer enn hvor hektisk det er i hverdagen med x-antall barn, er at samfunnet er bygget opp om kjernefamilien med 2 voksne og 2 barn. Derfor er det mer komplisert med 3 barn. Familiepakker til fornøyelsesparker, hotellrom, lugarer, plasser rundt mange bord osv. Det er ikke store hinderet, men kan i mange tilfeller være ganske fordyrende.

 

Anonym poster: 35f4567debf08992820d261869ec4098

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg synes det er himmelsk deilig å av og til låne bort to unger så jeg bare har to igjen selv, å bare ha to barn hjemme er jo som en ferie i forhold til å ha fire

 

Men jeg har aldri angret, jeg har selv fire søsken og har valgt å få fire barn selv. Det er selvfølgelig hektisk til tider, men det er mange fordeler med å ha en stor familie, hele livet gjennom.

 

Det jeg ikke skjønner er at folk snakker om den slitsomme småbarnsperioden, jeg synes tiden hvor barna gikk i barnehagen var veldig lite slitsom. Da henter man barna i barnehagen etter jobb også har man ettermiddagene sammen, nå som de vokser til og skal være med på både en og to fritidsaktiviteter, skal besøke venner, følges opp med lekser, blir bedt i bursdager, klassefester, ungdomsklubb og allverdens, det er DA det er slitsomt å ha mange barn....

 

Anonym poster: 356833b38b7cfab2d4a256d3bb9cffe5

[Rivjernet]

Jeg angrer ikke, men når det er sagt;

 

Det er forferdelig travelt! Jeg ble litt tatt på senga over hvor travelt det faktisk er med 3 barn! Så jeg angrer ikke men jeg gleder meg litt til de blir større og mer selvgående!

[Trultemor85]

Venter nr 3 nå mine andre barn er da 5 og 8 og jeg gleder meg. Var veldig planlagt og blir nok sliten til tider jeg og, men vil aldri angre. Var lettere kun med en uansett så to eller tre er bare et stort ønske og jeg er heldig å få det ikke en selvfølge det heller

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg synes det er himmelsk deilig å av og til låne bort to unger så jeg bare har to igjen selv, å bare ha to barn hjemme er jo som en ferie i forhold til å ha fire

 

Men jeg har aldri angret, jeg har selv fire søsken og har valgt å få fire barn selv. Det er selvfølgelig hektisk til tider, men det er mange fordeler med å ha en stor familie, hele livet gjennom.

 

Det jeg ikke skjønner er at folk snakker om den slitsomme småbarnsperioden, jeg synes tiden hvor barna gikk i barnehagen var veldig lite slitsom. Da henter man barna i barnehagen etter jobb også har man ettermiddagene sammen, nå som de vokser til og skal være med på både en og to fritidsaktiviteter, skal besøke venner, følges opp med lekser, blir bedt i bursdager, klassefester, ungdomsklubb og allverdens, det er DA det er slitsomt å ha mange barn....

 

Anonym poster: 356833b38b7cfab2d4a256d3bb9cffe5

 

Tydeligvis ganske forskjellige barn man har Jeg har ETT barn og det er ganske slitsomt i småbarnsfasen for min del... bare det å komme seg ut av huset kan være ganske strevsomt... førs skal maten fortæres, og det er gjerne noe feil med den for han ville brødskiva skulle skjæres på en annen måte enn jeg gjorde, eller han angra på valg av pålegg... skal spises over lengst mulig tid før vi kan dra, og når vi skal gjøre oss klare så vil han ikke ha på jakka, ikke skoa. Og når vi har kommet oss ut så vil han en helt annen retning enn oss, og går vi ikke dit han vil legger han ofte seg ned på asfalten i søla i protest og hans 15 kilo (med mostand fra kroppen) må bæres. Når turen endelig er over vil han ikke inn! Samme prosedyren igjen. Hyling og skrik uansett hva vi gjør og ingenting er bra nok. Barnet er snart 3 år. Kan se for meg hvordan det hadde vært å ha tre slike!

 

Anonym poster: 018bb2f61cd052af6ab5118024a4c5e7

[Monajenten]

Nå har jeg bare hatt tre barn i 11 dager så jeg er kanskje ikke den rette til å svare Men det jeg kan si er at for min del tror jeg ikke jeg hadde taklet tre så små barn / tre tette, tror rett og slett det hadde vært for mye for meg.

Men nå er de to største 6 og 9 år og vi har nyfødt baby, og det er helt supert Føler det er greit å ha de såpass spredt i alder, da blir også all oppfølging litt mer spredt, noe som passer best for akkurat oss

All ære til alle med tette barn, syns det er utrolig imponerende!

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg synes det er himmelsk deilig å av og til låne bort to unger så jeg bare har to igjen selv, å bare ha to barn hjemme er jo som en ferie i forhold til å ha fire

 

Men jeg har aldri angret, jeg har selv fire søsken og har valgt å få fire barn selv. Det er selvfølgelig hektisk til tider, men det er mange fordeler med å ha en stor familie, hele livet gjennom.

 

Det jeg ikke skjønner er at folk snakker om den slitsomme småbarnsperioden, jeg synes tiden hvor barna gikk i barnehagen var veldig lite slitsom. Da henter man barna i barnehagen etter jobb også har man ettermiddagene sammen, nå som de vokser til og skal være med på både en og to fritidsaktiviteter, skal besøke venner, følges opp med lekser, blir bedt i bursdager, klassefester, ungdomsklubb og allverdens, det er DA det er slitsomt å ha mange barn....

 

Anonym poster: 356833b38b7cfab2d4a256d3bb9cffe5

 

Tydeligvis ganske forskjellige barn man har Jeg har ETT barn og det er ganske slitsomt i småbarnsfasen for min del... bare det å komme seg ut av huset kan være ganske strevsomt... førs skal maten fortæres, og det er gjerne noe feil med den for han ville brødskiva skulle skjæres på en annen måte enn jeg gjorde, eller han angra på valg av pålegg... skal spises over lengst mulig tid før vi kan dra, og når vi skal gjøre oss klare så vil han ikke ha på jakka, ikke skoa. Og når vi har kommet oss ut så vil han en helt annen retning enn oss, og går vi ikke dit han vil legger han ofte seg ned på asfalten i søla i protest og hans 15 kilo (med mostand fra kroppen) må bæres. Når turen endelig er over vil han ikke inn! Samme prosedyren igjen. Hyling og skrik uansett hva vi gjør og ingenting er bra nok. Barnet er snart 3 år. Kan se for meg hvordan det hadde vært å ha tre slike!

 

Anonym poster: 018bb2f61cd052af6ab5118024a4c5e7

 

Hehe, nå er jo ikke alle sammen 3 år samtidig da heldigvis, så selv om vi også har hatt vår dose med trass trasser ikke alle til samme tid

 

Fordelen med å ha mange barn er at slik oppførsel som det du beskriver ikke fører til noen ting, og ungene lærer det veldig fort. Om en av mine unger trasser så lar jeg de bare trasse mens jeg hjelper et av de andre barna. Når jeg snur ryggen til trassen og gir oppmerksomheten til et av de andre barna går trassanfallet veldig fort over av en eller annen grunn

 

Jeg er veldig bevisst å lære ungene mine at om de ønsker noe fra mamma så spør de med et smil og prøver sjarmere seg til viljen sin, noe annet resulterer i at de blir stående der å trampe i bena alene for jeg har alltids noe annet jeg kan gjøre. Det virker veldig bra.

 

Men må innrømme at minstemor her, som nå er 4 år har trasset med alene enn de tre andre til sammen, så det er forskjell på både viljestyrke og personlighet hos barna.

 

Anonym poster: 356833b38b7cfab2d4a256d3bb9cffe5

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg synes det er himmelsk deilig å av og til låne bort to unger så jeg bare har to igjen selv, å bare ha to barn hjemme er jo som en ferie i forhold til å ha fire

 

Men jeg har aldri angret, jeg har selv fire søsken og har valgt å få fire barn selv. Det er selvfølgelig hektisk til tider, men det er mange fordeler med å ha en stor familie, hele livet gjennom.

 

Det jeg ikke skjønner er at folk snakker om den slitsomme småbarnsperioden, jeg synes tiden hvor barna gikk i barnehagen var veldig lite slitsom. Da henter man barna i barnehagen etter jobb også har man ettermiddagene sammen, nå som de vokser til og skal være med på både en og to fritidsaktiviteter, skal besøke venner, følges opp med lekser, blir bedt i bursdager, klassefester, ungdomsklubb og allverdens, det er DA det er slitsomt å ha mange barn....

 

Anonym poster: 356833b38b7cfab2d4a256d3bb9cffe5

 

Tydeligvis ganske forskjellige barn man har Jeg har ETT barn og det er ganske slitsomt i småbarnsfasen for min del... bare det å komme seg ut av huset kan være ganske strevsomt... førs skal maten fortæres, og det er gjerne noe feil med den for han ville brødskiva skulle skjæres på en annen måte enn jeg gjorde, eller han angra på valg av pålegg... skal spises over lengst mulig tid før vi kan dra, og når vi skal gjøre oss klare så vil han ikke ha på jakka, ikke skoa. Og når vi har kommet oss ut så vil han en helt annen retning enn oss, og går vi ikke dit han vil legger han ofte seg ned på asfalten i søla i protest og hans 15 kilo (med mostand fra kroppen) må bæres. Når turen endelig er over vil han ikke inn! Samme prosedyren igjen. Hyling og skrik uansett hva vi gjør og ingenting er bra nok. Barnet er snart 3 år. Kan se for meg hvordan det hadde vært å ha tre slike!

 

Anonym poster: 018bb2f61cd052af6ab5118024a4c5e7

 

hehe, jeg må bare le litt for sånn var vår gutt også, høres helt likt ut! ... han er nå 3,5 år og kan være slik til tider enda, men er lettere å snu enn tidligere. Ville bare gi deg en klem og fortelle at det vil bli bedre, den trassen vil gå over... så vil det komme en ny trass, men den blir på annen måte og vil og gå over en gang

 

Anonym poster: 10f13fc9bdd5553e7a82fa39da35902b

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg er gravid med nummer fire, og har tre små barn i barnehagealder. Vi ser jo av og til på de med to barn og tenker at det hadde vært deilig! Særlig siden minstemann er knapt to, mens de to eldste begynner å bli så store at de ikke må passes på hvert sekund.

 

Men vi kan jo selvfølgelig ikke tenke oss et liv uten lille sjarmørgutten vår, og selv om nummer fire ikke var planlagt, går det vel det også. Her slapper vi også av hvis en eller to er i bursdag/på besøk hos noen og vi "bare" har ett eller to barn noen timer, men det kommer jo an på hva man er vant til! Samtidig er jeg glad vi ikke har et enebarn, siden barna har stor underholdning i hverandre, noe vi merker veldig godt hvis de to største er ute og vi er alene med minstemann som da blir veldig kravstor! :-)

[Tredjemann på vei :D]

Vi har ikke 3 enda, men får nr.3 til høsten og gleder oss!! Men vi har ikke vært klar for å prøve på nr.3 før nå. Søsknene blir 5 1/2 og 8 når babyen kommer og de greier så mye selv nå, så akkurat DET går nok veldig bra Eneste som stresser meg er tanken på å følge opp fritidsaktiviteter og lekser etterhvert, da jeg synes det kan være travelt nok med ett skolebarn og ei i barnehage. Også må vi ordne oss større bil og etterhvert større hus... Ferier blir vel heller ikke like enkelt, men man får til det man vil

[Gjest Antarctica]

Har aldri tenkt at det holdt med to, nei, især fordi de to eldste har stor aldersforskjell.

[Anonym bruker]

Mange interessante svar..!

Håper fremtiden blir litt roligere enn den er for oss nå, men heldigvis er gledene mange.

 

Anonym poster: 8262e527acc73e15ee08d4649d50a419

[Anonym bruker]

Mange interessante svar..!

Håper fremtiden blir litt roligere enn den er for oss nå, men heldigvis er gledene mange.

 

Anonym poster: 8262e527acc73e15ee08d4649d50a419

 

HI

 

Anonym poster: 8262e527acc73e15ee08d4649d50a419

[Sølvpanter]

Må innrømme at jeg synes det er himmelsk deilig å av og til låne bort to unger så jeg bare har to igjen selv, å bare ha to barn hjemme er jo som en ferie i forhold til å ha fire

 

Men jeg har aldri angret, jeg har selv fire søsken og har valgt å få fire barn selv. Det er selvfølgelig hektisk til tider, men det er mange fordeler med å ha en stor familie, hele livet gjennom.

 

Det jeg ikke skjønner er at folk snakker om den slitsomme småbarnsperioden, jeg synes tiden hvor barna gikk i barnehagen var veldig lite slitsom. Da henter man barna i barnehagen etter jobb også har man ettermiddagene sammen, nå som de vokser til og skal være med på både en og to fritidsaktiviteter, skal besøke venner, følges opp med lekser, blir bedt i bursdager, klassefester, ungdomsklubb og allverdens, det er DA det er slitsomt å ha mange barn....

 

Anonym poster: 356833b38b7cfab2d4a256d3bb9cffe5

 

Jeg har også fire barn, og jeg er en av de som synes småbarnstiden er utrolig slitsom! Kanskej det har med type barn å gjøre? Eller rett og slett hva man trives med? Mine har stort sett var turboer som måtte fotfølges fra de kunne krype til de var 4 år, og etter det ha mye tilsyn og hjelp til ca 6-års alder. De store klarer seg jo selv. Må ikke løpe etter dem, skifte bleier, tørke i rumpen, forklare hvorfor det er galt å helle makaroni utover hele gulvet, slippe hylende unge som klistrer seg til gulvet i butikken osv. Store barn steller seg selv, kler på seg selv, kan være alene hjemme, gå ut med venner, sykle på treninger selv osv. Og å sette seg ut i en bil og kjøre noen unger er da bare ren avslapping det i forhold til alt maset med småbarn. Under leksehjelp får man i det minste sitte i ro osv...

 

Til HI sitt spørsmål. Nå har jeg som nevnt 4 barn og ikke 3, men svarer likevel. Ja, på de mest intense dagene skulle jeg av og til ønske at vi bare hadde hatt to, men samtidig er det en umulig tanke fordi jeg ikke angrer på de to minste barna og heller aldri ville vært foruten dem. Hadde vi stoppet på to hadde jeg alltid savnet flere, så er fornøyd med valget vårt

[Gjest Sekretøsa]

Jeg venter nr 3, da er de andre 9 og 6. Har en tanke om at det skal gå bra, jeg problemet er at minsten aldri har vært våken på natta, så akkurat det håper jeg han arver men når minsten er 6 og begynner på skolen, så er jo eldste 15 og bør klare å huske på, og komme seg til treninger og ymse annet selv Jeg har trua! !

[Jojo x3]

Angrer? Nei. Travelt? JA! Vi har ikke så tette og så mange så små som deg HI, tror det kan ha litt å si at de eldste her var litt mer selvhjulpne når tredjemann kom. Glad for at vi ventet litt med tredjemann med tanke på dt.

[Gjest Thunder Road]

Nei, synes det er flott med tre Men nå har jeg litt aldersforskjell på de to eldste og minstemann da (7 år mellom nummer to og tre). Men jeg synes det går helt fint, koser meg med barna Ikke verre enn at vi skal prøve på nummer fire om en stund

[LeTwinsA]

Noen ganger "angrer" jeg / vi jo pga at vi føler at jeg/vi ikke strekker til og kan gjøre nok for ungene. Det er vanskelig å være 3 plasser på engang! Dårlig samvittighet får man om man gjøre noe med en av dem,og de andre er "igjen" hjemme. Og er man hjemme føler man at man går glipp av det de andre holder på med. Elsker alle, trøster meg med at det blir bedre etterhvert som de blir eldre

Nå har vi tvillinger da, med en storebror som var 2,5 når vi fikk tvilligene. så føler kanskje det er litt lettere enn med 3 i ulik alder. for tvillingene har jo ganske like behov mtp søvn, stell og hva de liker å gjøre ute.

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg synes det er himmelsk deilig å av og til låne bort to unger så jeg bare har to igjen selv, å bare ha to barn hjemme er jo som en ferie i forhold til å ha fire

 

Men jeg har aldri angret, jeg har selv fire søsken og har valgt å få fire barn selv. Det er selvfølgelig hektisk til tider, men det er mange fordeler med å ha en stor familie, hele livet gjennom.

 

Det jeg ikke skjønner er at folk snakker om den slitsomme småbarnsperioden, jeg synes tiden hvor barna gikk i barnehagen var veldig lite slitsom. Da henter man barna i barnehagen etter jobb også har man ettermiddagene sammen, nå som de vokser til og skal være med på både en og to fritidsaktiviteter, skal besøke venner, følges opp med lekser, blir bedt i bursdager, klassefester, ungdomsklubb og allverdens, det er DA det er slitsomt å ha mange barn....

 

Anonym poster: 356833b38b7cfab2d4a256d3bb9cffe5

 

Tydeligvis ganske forskjellige barn man har Jeg har ETT barn og det er ganske slitsomt i småbarnsfasen for min del... bare det å komme seg ut av huset kan være ganske strevsomt... førs skal maten fortæres, og det er gjerne noe feil med den for han ville brødskiva skulle skjæres på en annen måte enn jeg gjorde, eller han angra på valg av pålegg... skal spises over lengst mulig tid før vi kan dra, og når vi skal gjøre oss klare så vil han ikke ha på jakka, ikke skoa. Og når vi har kommet oss ut så vil han en helt annen retning enn oss, og går vi ikke dit han vil legger han ofte seg ned på asfalten i søla i protest og hans 15 kilo (med mostand fra kroppen) må bæres. Når turen endelig er over vil han ikke inn! Samme prosedyren igjen. Hyling og skrik uansett hva vi gjør og ingenting er bra nok. Barnet er snart 3 år. Kan se for meg hvordan det hadde vært å ha tre slike!

 

Anonym poster: 018bb2f61cd052af6ab5118024a4c5e7

 

Jeg tenker at en ting som gjør at det å ha ("bare") ett barn føles slitsomt, er at du gjør alt for første gang hele tiden. Du har ikke noen egne erfaringer å spille på.

I tillegg "diller" man kanskje litt mer når man har ett barn, bevisst eller ubevisst, tåler mer at barnet protesterer, ikke kan bestemme seg osv..

 

Jeg har en 2,5åring som har en del av de samme tendensene som din, hun prøver seg i alle fall. Men hun har både et eldre søsken og et yngre, så jeg har ikke tid til mye tull rundt slike situasjoner. Skal vi fra a til b (f.eks. til barnehagen), sitter hun alltid i vogn. Prøver vi uten vogn, ender vi opp som dere, hun legger seg ned, går feil vei osv.. Er hun ikke ferdig med å spise når vi må gå, spiser hun videre i vogna... Man må bare finne løsninger, du hadde neppe hatt den samme jobben ganger tre om du hadde hatt tre barn...

 

Anonym poster: 30d93fb79af15ee88736b1d8672efd15

[Galskapens overhode]

Hadde nr to vært min første, så hadde jeg hatt kun 2 barn.

Hadde han vært som nr 1 og nr 3, kunne jeg tenkt meg 4 barn.

 

3 føles kaotisk under ukens storhandel. Spesielt når 5 åringen er LEI og 2 åringen stikker av mens storesøster på 9 tror hun er mamma og skal overdøve meg og gutta for å irettesette dem.

 

Ettermiddagen er utfordrende med 2 stk som vil og vil, når søstera trenger hjelp ig ro til leksene.

Nå er jeg omtrent alene med mine tre, så når alt skjærer seg hadde det holdt med to.

[Anonym bruker]

Vi har 3, og snakker om nr.4!

 

 

Anonym poster: c1e269318fb0620c5f9e4d53db15a470

[Eira <3 Familien]

Jeg har tre barn og venter nummer fire. Jeg fikk aldri valget mellom to og tre barn. Første vår var veldig planlagt, og det var forsåvidt nummer to også, men vi kunne jo ikke vite at svangerskap nummer to skulle gi tvillinger:) Men velkomne var de!

Nummer fire var langtfra planlagt da han er laget på p-piller. Men nå er man jo 30 uker på vei og vi gleder oss til å bli firebarnsforeldre. Alle dagene er ikke like lette, men vi har det bra sammen og prøver å være kjærester midt oppi alt småbarnsstyret:)