Hjelp, forelska i en som ikke kan bli min :(

[Anonym bruker]

Verste er at dette ikke går over heller Er i et forhold, men savner lidenskap og en mann som kan støtte og hjelpe meg i hverdagen. Er så lei av både hus og hjem, ,middagslaging, kjøring til alskens fritidsaktiviteter +++ mye mer inkl min slappe, sløve tenåringsmann som kun orker og gjøre noe når han blir mast på minst 10 ganger

 

Anonym poster: 5a41a785b03c079bde766ab84035d753

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg. Har det på samme måte! Og han jeg er vil ikke kalle det forelsket ennå, men betatt av er klar for meg og! På den seriøse måten og ikke kun ute etter sex. Men jeg har mann og barn, så det må bare gå over. Og nei jeg har ikke planer om å gå over grensen.

 

Anonym poster: cde948b9e47dcb8d1b661bf3285dd79b

[Superdolly]

Du må rett og slett ta et valg her. Du kan fortsette å nære forelskelsen, lage deg et drømmeverden av denne andre mannen og bygge et perfekt bilde som din virkelige mann av kjøtt og blod aldri vil ha sjansen til å konkurrere mot. Eller du kan prøve å se for deg at også denne andre fyren fiser og kanskje ikke alltid er så veldig huslig av seg.

 

Kjøring til fritidsaktiviteter slipper du ikke unna, med mindre du melder ungene ut av korps/håndball/fotball/hva de nå er med på. Middag må du også med stor sannsynlighet lage hver dag.

 

Jeg forstår at du er lei av at mannen din ikke gjør noe uten at du må mase. Kanskje det finnes en måte å snu dette på? Har du vurdert å dra ham med deg til familierådgiving og fortelle ham i klartekst hva dette gjør med deg? At du er så lei og sliten at du mister følelsene for ham, at du faktisk vurderer å gå fra ham pga dette? Jeg mener ikke at du skal si det hvis du ikke mener det, men vi kvinner kan ofte bli litt flinkere til å uttrykke oss i klartekst. Vi mener at vi sier fra, når vi kommer med hint som mannen ikke skjønner. Og når vi så er drittleie av at han ikke gjør noe med det, eksploderer vi og der står han som et spørsmålstegn. Og lurer på hvorfor i all verden hun ikke har sagt fra...?

 

Sett deg ned med mannen din. Fortell ham at du er utslitt, og at hvis han vil at forholdet skal vare så må dere gjøre noe med arbeidsfordelingen i hjemmet. Ikke si at han skal "hjelpe til". For da definerer du det til å være ditt ansvar, din jobb, og han skal hjelpe deg å gjøre den. Og da kommer dere ikke videre. For poenget her er å få ham til å innse at dette også er hans jobb,like mye som din. Derfor sier du at han må ta sin del av arbeidet i hjemmet, ikke at han skal hjelpe til.

 

Lag gjerne en liste, og fordel oppgaver. Og dersom han glemmer eller "glemmer" noe, så ikke gjør det for ham! Ikke min ham på det engang! Det er hans jobb, og dersom du tar over kommer han bare til å lære at han ikke trenger å gjøre noe, ting blir gjort uansett. Kanskje det går opp et lus for ham den dagen han står der uten rene klær når han skal på jobb, eller ikke finner en eneste ren tallerken å spise middag på.

 

Det er lett å drømme seg bort, og tenke at luftslottet utenfor er bedre enn huset du bor i. Mitt forslag er at du tenker minst mulig på han andre, og heller jobber med han du er sammen med. Dersom det viser seg å ikke fungere, vel, du har i det minste prøvd.

[Anonym bruker]

Snap out of it!

 

Anonym poster: 158b392f87bb00621c69ebc11aaf8130

[Anonym bruker]

Har det på samme måten.....suger

 

Anonym poster: 9f13395a6adb1552994f5af945e270a7

[Anonym bruker]

Gikk i fra barnefar pga en forelskelse for mange år siden.

 

Angrer bittert!!!

 

Det var veldig fint i begynnelsen, men forelskelsen ble fort en rutinepreget hverdag, med enda flere barn (han hadde 2 også), som JEG måtte ta meg av. Kjemperomantisk kar altså, men ikke noe barnemenneske.

 

I tillegg gikk det et halv år før han gikk over styr med drikking, og begynte å bli voldelig på fylla, også mot meg. Jeg ble voldtatt flere ganger. Jeg HATER analsex men ble påtvunget dette når han drakk, uten glidemiddel, og det var smertefult som faen. Og prøvde jeg å komme meg unna kunne han dunke hodet mitt flere ganger mot murveggen.

 

Jeg sier bare vært forsiktig. Du kan ende opp som meg og være uhyre uheldig.

 

Livet ditt er kanskje kjedelig og rutinepreget. Men forelskelsen går over uansett hvilken mann du velger. Og skal du bare jakte den forelskelsesfølelsen, ja da kommer du til å bytte mann OFTE!

 

Sett pris på det du har!

 

Anonym poster: 4309c32ef7e2642624f93c46357d85f5