Gruer meg så mye at det ødelegger permisjonstiden! :(

[Anonym bruker]

Er nybakt mamma til en nydelig tass på snart en mnd.

Vi koser oss glugg ihjel og jeg prøver å nyte dagene hjemme med han.

Problemet er bare at jeg allerede nå gruer meg så fælt til permisjonen er slutt og han må i barnehage, at det ødelegger helt de fine dagene.

Det er så ille at jeg tar til tårene pga av dette så og si hver dag.

Jeg begynner jobb fra januar,pappa'n er ferdig med permisjon i mars så guttungen er bare 10 mnd når han må "ut i livet uten mor".

Jada,blir sikkert regnet som en av De Hysteriske nå men detta er fælt!

Eldstemann er nå stor gutt men husker jeg slet med samme greia da.

Han begynte i barnehage som toåring så det var ikke like ille.

Skjønner ikke hvordan jeg skal komme over denne sorgen sånn at minsten og jeg bare kan nyte disse mnd fremover... Noen innspill?

 

Anonym poster: 70c53a7be6b120dc7db9312068c8de78

[☆☆☆]

Snu på flisa og gled deg over all den verdifulle pappatida han får frå januar.

 

Eg byrja i jobb i januar, lisja storkoste seg med pappa fram til over påske. Ein fin, mjuk overgang til det å vere borte frå mamma

[Ikkesåallerværst]

Har dere råd til at du jobber redusert og har halv plass? Kan dere velge en liten familiebhg det første året? Det er i alle fall dårlig plassert energi å bruke denne tida til å grue seg for noe som er så langt frem i tid, men det vet du vel . Han blir jo større, og du får mer behov for å være litt for deg selv når det første halvåret er gått, kanskje du ser annereledes på det da? Er det siste barnet dere skal ha, så kanskje du sørger litt over det også. Siste lille klumpen som aldri blir stor

[Anonym bruker]

Det endrer seg litt tror jeg. Jeg hadde det som deg, men da han var 15 mnd synes jeg det var ok at han var i bhg 3 dager i uka, korte dager. Både han og jeg synes det var supert;)

Men den kjærligheten du opplever er både god og vond på en gang, og sånn vil det være hele veien. Man elsker dem så høyt at man savner dem selv om de ligger i armene dine.. Sprøtt;kr

Lykke til!

 

Anonym poster: e63b8d6a24a52cdca5e76ecc8c3cc168

[Anonym bruker]

Pappa'n er helt fantastisk bare så det er sagt! Vet de to kommer til å ha det så fint.

Det er barnehagetanken som er fæl!

Og det at han bare er ti mnd når han må dit.

Vi har dessverre ikke mulighet til å gjøre det på noen annen måte så det blir sikkert en brå overgang for han.

Vi er heldige i Norge og alt det der, men skulle nå gjerne hatt mulighet til å ta meg av min egen unge et par år i hvertfall...

 

Anonym poster: 70c53a7be6b120dc7db9312068c8de78

[Anonym bruker]

Uff, det var jo veldig tidlig ja, så jeg skjønner at du syns det er dumt. Men samtidig kan du ikke la det ødelegge permisjonen din hvor du skal kose deg med babyen. Det er jo enda lenge igjen. Hva om du bruker litt av all den energien som går bort til bekymring til å heller forsøke å finne dna løsning som gjør at minsten slipper bhg så tidlig? Du har jo god tid på deg til å spare/jobbe opp litt ekstra penger for å ta litt ulønnet perm dersom det er en mulighet f.eks.

 

Anonym poster: cd518461e3ee7309b4f00d01ff911642

[Anonym bruker]

Takk for svar,damer.

Vet det sikkert går over etterhvert som vi kommer inn i dette,det bare føles som tidenes nedtur akkurat nå.

 

Anonym poster: 70c53a7be6b120dc7db9312068c8de78

[Anonym bruker]

Skal han i bhg. Når han er 10 mnd? Det er galskap spør du meg! Ville gjort alt i min makt for å forhindre det - solgt bilen, funnet billigere bosted, tatt ulønnet permisjon, spart opp penger, bedt om betalingsutsettelse på boliglån - mange muligheter, og det finnes altid en løsning!

 

Anonym poster: 994164a63cdf868553ef0edaeb37484f

[Anonym bruker]

Skal han i bhg. Når han er 10 mnd? Det er galskap spør du meg! Ville gjort alt i min makt for å forhindre det - solgt bilen, funnet billigere bosted, tatt ulønnet permisjon, spart opp penger, bedt om betalingsutsettelse på boliglån - mange muligheter, og det finnes altid en løsning!

 

Anonym poster: 994164a63cdf868553ef0edaeb37484f

 

Herregud, galskap sier du? Det hjalp sikkert for HI..

Søtt sagt. Tenk deg om, HI er jo oppriktig lei seg! Og de har sikkert selv prøvd å finne utveier..

 

Anonym poster: e63b8d6a24a52cdca5e76ecc8c3cc168

[Anonym bruker]

Dere kan jo utsette barnehagestart en stund ved å bruke ferien deres smart. Hvis du tar ut 5 uker ferie og far 5 uker i år (mens du jobber) og så gjør dere det samme til neste år har dere utsatt barnehageoppstart med 20 uker.

 

Anonym poster: 88c4eace306fec53ee52e27c29b24fac

[☆☆☆]

Pappa'n er helt fantastisk bare så det er sagt! Vet de to kommer til å ha det så fint.

Det er barnehagetanken som er fæl!

Og det at han bare er ti mnd når han må dit.

Vi har dessverre ikke mulighet til å gjøre det på noen annen måte så det blir sikkert en brå overgang for han.

Vi er heldige i Norge og alt det der, men skulle nå gjerne hatt mulighet til å ta meg av min egen unge et par år i hvertfall...

 

Anonym poster: 70c53a7be6b120dc7db9312068c8de78

Sånn å forstå, eg trudde han var 10 mnd når faren overtok permisjonen. Då kan eg forstå det er tungt..

 

Men det går nok bra uansett. Gjer det du kan for å korte ned barnehagedagen og stol på at dei tek seg godt av han..

[Anonym bruker]

Gutten vår var 11 mnd når han begynte i bhg og det gikk kjempebra! Han storkoste seg, fikk leke med andre barn, være mye mer ute og gjøre aktiviteter jeg (eller pappan) ikke hadde kapasitet til hjemme. Han har bare hatt en positiv utvikling etter at han begynte. Ikke hør på alle som sier du skal selge hus og bil for å unngå det, det kommer til å gå heeelt fint!!! :-) Det er store forskjeller på barnehager, prøv å finn en med små avdelinger. Flere voksne per barn. Det du kan forsøke å unngå er at han er i bhg fra 8-17, det er han kanskje litt for liten til...

 

Og altså, det er LENGE til!!! Nyt tiden du har med den lille nå, det er jo ikke samme gutten som skal i bhg som du er hjemme med nå, han kommer til å vokse og utvikle seg og dere vil begge være klar for det når den tid kommer. (ok, kanskje det er litt tøft for mammahjertet, men det går fort over) :-) Barnehage er kjempestas også! Gled deg til han kommer hjem med sin første maling eller påskepynt, sett pris på alt de ansatte gjør med barna hver dag.

Lykke til!

 

Anonym poster: 3b9875ea22136827d801f97ffd92b6a1

[Anonym bruker]

Takk for den siste der,det var DET jeg trengte å høre!

Var på vei inn på Finn for å selge bilen før gubben kom hjem fra jobb jeg nå...

 

 

Anonym poster: 70c53a7be6b120dc7db9312068c8de78

[Anonym bruker]

Vet du, jeg skjønner godt at du gruer deg til hverdagen begynner igjen. Tror ikke det er så uvanlig egentlig, med mindre man er over gjennomsnittet glad i jobben sin/ikke trives med å gå hjemme osv

 

Men det er ikke så mye du får gjort egentlig. Det eneste du kan gjøre er å ta én dag av gangen, og heller nyte hver eneste dag du har hjemme med barna. For tiden går, man får ikke stoppet den, og før eller siden kommer dagen man skal ut i jobb igjen. Derfor må du finne en måte å snu tankene dine sånn at du ikke kommer til november og angrer bittert på all tiden du har kastet bort med barna på å være trist og lei

 

Ønsker deg lykke til og håper du får en flott sommer

 

 

 

Anonym poster: d08c454f39f296de00b78fb245f237e6

[Anonym bruker]

Skal han i bhg. Når han er 10 mnd? Det er galskap spør du meg! Ville gjort alt i min makt for å forhindre det - solgt bilen, funnet billigere bosted, tatt ulønnet permisjon, spart opp penger, bedt om betalingsutsettelse på boliglån - mange muligheter, og det finnes altid en løsning!

 

Anonym poster: 994164a63cdf868553ef0edaeb37484f

 

Herregud, galskap sier du? Det hjalp sikkert for HI..

Søtt sagt. Tenk deg om, HI er jo oppriktig lei seg! Og de har sikkert selv prøvd å finne utveier..

 

Anonym poster: e63b8d6a24a52cdca5e76ecc8c3cc168

 

Ja, jeg personlig mener det er galskap. Jeg tenker på hensynet til ungen, ikke foreldrene. Et barn har størst separasjonsangst mellom 12 og 18 måneder! Hvilke muligheter har HI vurdert? I mine øyne finnes det altid en løsning for å få hjulene til å gå rundt! Sjekk bl.a.

http://lykkeligbarndom.no/2012/06/05/vaere-lenger-hjemme-sammen-med-barnet/

 

Anonym poster: 994164a63cdf868553ef0edaeb37484f

[Gjest yrild]

Enten så må du avfinne deg med at det er sånn eller du må finne andre løsninger. Jeg skjønner deg veldig godt! Bor selv i et land med 14 uker fødselspermisjon og har måttet planlegge og omprioritere som en gal for å klare å ha minsta hjemme til hun var 1 år.

 

Er det ingen mulighet for at du søker ubetalt fri fra jobben frem til barnehagestart i august og evt jobber som dagmamma for et par barn til i den tiden?

[Gjest yrild]

Men for å ha sagt det så er det barn i barnehagen til barna fra 4 måneder og oppover og ingen av dem ser ut til å lide noen nød...

Begynte også selv i barnehage som 9 måneder gammelt knirps og har blitt relativt normal og oppegående ;-)

 

Tror ikke det er noe farlig å begynne i barnehagen 10 måneder gammel, men personlig synes jeg ikke det er ideellt, men noen ganger så må man :-)

[Anonym bruker]

Offre feriene sammen som familie så kan en av dere være hjemme nesten et halvt år ekstra.

 

Anonym poster: 88c4eace306fec53ee52e27c29b24fac

[Anonym bruker]

Det er jo en mulighet å ta ulønnet permisjon en stund også, hvis dere klarer å legge av litt penger. Vi gjorde det med minstemann, men det var fordi vi ikke hadde så mye valg i forhold til at han var født i januar, og ikke hadde bhg-plass før til høsten. Men det var supert å begynne da han var 18 mnd!

Uansett hva dere gjør, så går det nok helt fint å begynne om det blir med en gang også. Jeg ville prøvd å dryge det noen mnd, men har dere ikke mulighet, så har dere ikke mulighet.

 

 

Anonym poster: 6a5a876b8103cfd30ff2496ff1bcc44f