Fin dag i dag

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende i permisjon og har en mann som er arb.ledig.

 

Nå trodde jeg at ting var på bedringens vei, men den gang ei. Han snudde helt om og var mer glad, og det virket som han endelig forsto det jeg har prøvd å formidle i måneder nå; at han ikke kan fortsette å være slik. (dårlig humør, grue seg til å ha barn hjemme osv....)

 

I helgen som var trengte han litt pause, så det er greit det sa jeg. Jeg sa at da kunne jeg få tatt meg fem minutter selv etter han. Svaret jeg fikk da, fikk hele meg til å eksplodere innvendig! Han svarte; Jammen, du trenger det jo ikke!

 

Når jeg var syk for noen mnd siden, så sa han at det passet dårlig for han,for da måtte han hente barnet i barnehagen.

 

Jeg har fått nok av at om han ikke får den "fritid" han må ha så blir han pottesur og klarer ikke å være glad. Han blir så negativ og skei hele tiden.

 

Istad fikk vår sønn en trassig "blisintpåaltfordidetbareersånn" periode, og da sa min mann; Hadde jeg fått sett en film av disse før jeg fikk barn, hadde jeg ALDRI fått barn. Da hadde jeg kuttet av strengen.

 

Jeg blir så frustrert og sint innvendig, og kan ikke bare brøle ut på grunn av barna. Hvorfor kan han ikke for en dag bare akseptere at barn er barn; både med gode og dårlige perioder som alle andre. Hvorfor ikke bare stå opp og være blid istedet for å starte dagen med å banne-uffe seg-klage på for lite søvn (han sovner selv fra tolv på natten)-klage på rotete hus.

 

Mens jeg;

Jeg har betennelse i begge armer nå, og er alene med begge ungene for han har gått og lagt seg igjen for å få sove mere.. Ellers så overlever han ikke dagen ifølge han selv. Eldste er hjemme pga løs mage.

 

 

 

 

Anonym poster: 3a23add3d01d7ec6daf97b062dc503e0

[Anonym bruker]

Hva med å si til ham at du ikke trenger en dødvekt i forholdet, og du håper han raskt finner en annen plass å bo. Barna må bo hos deg siden han ikke er i stand til å ta vare på dem og du kommer til å få NAV til å beregne bidraget slik at det blir riktig. Eller han kan få ut fingeren å finne seg en jobb, og være med å ta seg av barna han har vært med å lage.

 

Anonym poster: 06115b4b7d75b8df84f2da802ab043f8

[Anonym bruker]

Hva med å si til ham at du ikke trenger en dødvekt i forholdet, og du håper han raskt finner en annen plass å bo. Barna må bo hos deg siden han ikke er i stand til å ta vare på dem og du kommer til å få NAV til å beregne bidraget slik at det blir riktig. Eller han kan få ut fingeren å finne seg en jobb, og være med å ta seg av barna han har vært med å lage.

 

Anonym poster: 06115b4b7d75b8df84f2da802ab043f8

Han søker jobber men ikke på nok syns jeg for han vil ha en type jobb men er ikke stort marked for det nå. Synes han kan søke på flere type stillinger.

 

Han har problemer med å innfatte seg at det tar mye av vår tid å ha barn. Han prioriterer mye fritid på kveldene istedet for å heller legge seg i ti tiden og få nok søvn.

 

Jeg og unga skal være hos mine foreldre fra torsdag til lør ell søn så da får han jo nok "fri"..

 

Anonym poster: 3a23add3d01d7ec6daf97b062dc503e0

[Popelko]

Har du vurdert om det kanskje ligger noe psykisk bak dette? Jeg synes det høres ut som om han er deprimert. Det er jo vanskelig å få pratet med han om det, siden han tydeligvis ikke har nevnt noe selv .

Men tenk på det. Deprisjon er ikke bare bare...

[Anonym bruker]

Hva med å si til ham at du ikke trenger en dødvekt i forholdet, og du håper han raskt finner en annen plass å bo. Barna må bo hos deg siden han ikke er i stand til å ta vare på dem og du kommer til å få NAV til å beregne bidraget slik at det blir riktig. Eller han kan få ut fingeren å finne seg en jobb, og være med å ta seg av barna han har vært med å lage.

 

Anonym poster: 06115b4b7d75b8df84f2da802ab043f8

Han søker jobber men ikke på nok syns jeg for han vil ha en type jobb men er ikke stort marked for det nå. Synes han kan søke på flere type stillinger.

 

Han har problemer med å innfatte seg at det tar mye av vår tid å ha barn. Han prioriterer mye fritid på kveldene istedet for å heller legge seg i ti tiden og få nok søvn.

 

Jeg og unga skal være hos mine foreldre fra torsdag til lør ell søn så da får han jo nok "fri"..

 

Anonym poster: 3a23add3d01d7ec6daf97b062dc503e0

 

Hvis du ikke får han til å forandre prioriteringene sine nå kommer det bare til å bli verre i tiden som kommer. Når en har barn kan en ikke bare si nå trenger jeg fri, for hva om du skulle sagt det samme. Barna og familie kommer først, og så skal begge få litt tid de kan bruke på sine ting. Mannen din virker veldig ego og setter sine behov på 1. 2. og 3. plass.

 

Anonym poster: 06115b4b7d75b8df84f2da802ab043f8

[Anonym bruker]

Har du vurdert om det kanskje ligger noe psykisk bak dette? Jeg synes det høres ut som om han er deprimert. Det er jo vanskelig å få pratet med han om det, siden han tydeligvis ikke har nevnt noe selv .

Men tenk på det. Deprisjon er ikke bare bare...

Har spurt han om det men han trenger bare fritid...

 

Han sier selv at han ikke er det så.

 

Anonym poster: 3a23add3d01d7ec6daf97b062dc503e0

[Anonym bruker]

Hva med å si til ham at du ikke trenger en dødvekt i forholdet, og du håper han raskt finner en annen plass å bo. Barna må bo hos deg siden han ikke er i stand til å ta vare på dem og du kommer til å få NAV til å beregne bidraget slik at det blir riktig. Eller han kan få ut fingeren å finne seg en jobb, og være med å ta seg av barna han har vært med å lage.

 

Anonym poster: 06115b4b7d75b8df84f2da802ab043f8

Han søker jobber men ikke på nok syns jeg for han vil ha en type jobb men er ikke stort marked for det nå. Synes han kan søke på flere type stillinger.

 

Han har problemer med å innfatte seg at det tar mye av vår tid å ha barn. Han prioriterer mye fritid på kveldene istedet for å heller legge seg i ti tiden og få nok søvn.

 

Jeg og unga skal være hos mine foreldre fra torsdag til lør ell søn så da får han jo nok "fri"..

 

Anonym poster: 3a23add3d01d7ec6daf97b062dc503e0

 

Hvis du ikke får han til å forandre prioriteringene sine nå kommer det bare til å bli verre i tiden som kommer. Når en har barn kan en ikke bare si nå trenger jeg fri, for hva om du skulle sagt det samme. Barna og familie kommer først, og så skal begge få litt tid de kan bruke på sine ting. Mannen din virker veldig ego og setter sine behov på 1. 2. og 3. plass.

 

Anonym poster: 06115b4b7d75b8df84f2da802ab043f8

Jeg prøver å forklare at man ikke bare kan gå å gjøre det man vil når man har barn men han blir da irritert. Jeg prøver å foreslå mye, men bare hans forslag er gode nok.

 

Jeg føler meg så utrolig til bry, for nå trenger jeg at han er her iom hendene verker og jeg skal til lege. Men jeg vet at om jeg går opp og vekker han nå så blir han sint. Jeg sier han ikke skal være sur men han sier da han kan ikke noe for det. Han er jo sliten hele tiden.

 

Iom han er sliten hele tiden så syns jeg han skal begynne å gå en tur hver dag men det vil han ikke. Han vil heller sitte på data.

 

Jeg er sliten jeg og, ikke pga barna men pga jeg gjør alt for at alle skal være fornøyde..

 

Anonym poster: 3a23add3d01d7ec6daf97b062dc503e0

[Popelko]

Om han er det, er det absolutt ikke sikkert han sier det, det er ikke sikkert han vet det engang.

 

Lykke til uansett, høres veldig slitsomt ut..

[Anonym bruker]

Om han er det, er det absolutt ikke sikkert han sier det, det er ikke sikkert han vet det engang.

 

Lykke til uansett, høres veldig slitsomt ut..

Takk!

 

Anonym poster: 3a23add3d01d7ec6daf97b062dc503e0

[Anonym bruker]

Wow igjen blir jeg veldig påminnet om min ex mann og det forholdet jeg levde i for mange år siden, og jeg må si at din mann høres hakket verre ut en min var.

Du må faktisk sette deg ned å forlange at ting skal bli anderledes. Og forberede deg på at det ikke blir det, at det til slutt har dratt deg så langt ned også at du er utslitt og vurdere seriøst om brudd er bedre.

 

Og det er alltid noen som drar fram depresjon når det er slike innlegg, det kan nok godt hende denne mannen sliter med dette men poenget er at depresjon ikke er et frikort til å drite i alt og gjøre som han vil.

Min exmann var ikke deprimert selv om jeg trodde muligens det til å begynne med han var bare egoistisk og lat. Etter 2 år med dette var jeg derimot så langt nede at jeg var på randen til å ta livet av meg når jeg jaget han ut døren for godt.

I de 4 årene det tok før jeg kom meg skikkelig over vann igjen psykisk (dessverre sliter jeg med fysisk sykdom ) har jeg allikevel klart å ta meg av 2 barn 100%, hus og hjem.

Og helt uten å snakke nedlatende til barn eller andre, helt uten å la huset forfalle osv. Fordi jeg har hele tiden hatt klart for meg hva som MÅ gjøres, hvor grenser MÅ gå.

 

En deprimert person kan ikke få lov til å bare syntes synd på seg selv, bare tenke på seg selv, oppføre seg som de vil selv om det sårer andre bare fordi de er syk.

Det hjelper de overhode ikke med å bli bedre, det bare sliter ut de rundt.

 

 

Anonym poster: 4d452915fc618b6de6b9f586cf2caa3d

[Anonym bruker]

Hva med å si han kan flytte ut når han ikke klarer fungere i en familie, for tro meg det finnes menn som liker å være en del av familien. Jeg gikk fra mannen min da han alltid mente hans behov kom først. Nå har jeg en snill samboer som setter barna og familien først, og han stiller opp for barna som en far skal selv om det ikke er hans biologiske barn.

 

Anonym poster: 06115b4b7d75b8df84f2da802ab043f8

[Gjest UndrendeUllteppe]

Så han gidder ikke å feire nasjonaldagen sammen med barna sine heller? Fint, da kan du ringe ham etter at dere har dratt til foreldrene dine og si at han herved har hele helgen på seg til å pakke sine saker og komme seg ut, for dette (gi noen enkle og konkrete eksempler) orker du ikke mer. Eller, han kan bruke helgen til å tenke over hva han skal gjøre for å bli en bedre partner, en bedre far og en bedre mann. For du har fått nok. Barn er barn og det må han akseptere, spør han om han ønsker at barnas barndomsminner skal handle om en sur pappa? Og om han synes det er rettferdig at du skal gjøre ALT hjemme, med betennelse i begge armer, når han bare går hjemme likevel? Det er ikke synd i ham, han orker ikke å jobbe, for i så fall hadde han lagt litt mer energi i det enn en bortskjemt 16-åring.

 

Nok dikkedarier, sett ned foten! Jeg ville kanskje til og med sendt det til ham på mail, så kan han ikke avbryte deg eller slå av telefonen. Og så får han.mulighet til å lese det flere ganger, så kanskje noe synker inn.

Endret 14. mai 2013 av UndrendeUllteppe